2014 var et begivenhetsrikt dataår.

Dataåret 2014

2014 var et begivenhetsrikt dataår.

Disse høydepunktene bør du ha fått med deg

Vi oppsummerer det viktigste fra dataåret vi har lagt bak oss.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Skandaleåret

I fjor slo nyheten om at amerikanske og britiske myndigheter overvåket både private selskaper og andre lands borgere så vel som statsoverhoders bevegelser på Internett, ned som et sjokk.

2014 har dog ikke manglet noe når det kommer til Internettskandaler.

Nakenbilder for alle vinder

Årets store snakkis var det uten tvil iCloud-innbruddet i august som stod for. Mens populariteten til skytjenester, som lagrer innstillinger, dokumenter, multimedia og ikke minst bilder for deg i skyen har eksplodert de siste årene, har ikke selskapenes fokus på sikkerhet fått like mye oppmerksommhet som det å øke serverkapasiteten.

Disse tre er blant fjorårets mest ettersøkte på Google, ikke bare på grunn av deres musikk- og film-talent.
Disse tre er blant fjorårets mest ettersøkte på Google, ikke bare på grunn av deres underholdningstalent.Foto: Shutterstock

Denne gangen var det Apple som var valgt ut som offer og fikk svi på pungen, da intime bilder av flere titalls kvinnelige kjendiser ble stjålet gjennom en svakhet i selskapets iCloud-tjeneste og brettet ut på det åpne Internett for alles åsyn.

Særlig mindre blåste det heller ikke da det uker senere ble kjent at over 200 000 bilder fra Snapchat, av i hovedsak norsk og dansk ungdom, hadde falt i hendene på de samme kriminelle datasnokene som stod bak iCloud-angrepet.

Jakten på bakmennene pågår fortsatt, men i mellomtiden har både Apple og Snapchat forsterket sikkerheten. Så spørs det om dette holder den amerikanske etteretningsorganisasjonen NSA fra å gjøre som varsleren Edward Snowden hevdet er vanlig praksis; nemlig å spre nakenbildene de finner mellom seg.

Er du bekymret for lekkasje av iPhone-bildene dine?
Slik beskytter du bildene fra hackerne »

Heartbleed

Heartbleed-hullet fikk mange til å skifte passord i 2014.
Heartbleed-hullet fikk mange til å skifte passord i 2014.

At teknologi er uforutsigbar og at vi er sårbare når vi stoler blindt på datamaskiner, det visste mange av oss godt før både iCloud- og Snapchat-innbruddene. Allerede i april fikk vi databrukere nemlig årets første kalddusj da sikkerhetshullet «Heartbleed» ble kjent.

Heartbleed var en feil i OpenSSL-protokollen, som inntil da var trodd å tilby en sikker måte for oss å sende sensitiv informasjon, som betalinger og personopplysninger, sikkert over det ellers så transparrante og åpne Internett. Svakheter dukker opp støtt og stadig, men siden Heartbleed-hullet hadde ligget åpent de siste to årene var det uvisst om noen hadde misbrukt det til å skaffe seg informasjon om dine eller mine private anliggende i mellomtiden.

Oppdagelsen førte til at alle SSL-tilbydere, som banker og nettbutikker, Internettsider med brukerinnlogging og forum, måtte hasteinstallere en sikkerhetsoppdatering. Deretter måtte vi alle skifte passordene våre, og særlig ble dette en stor og ikke minst viktig jobb for de av oss er så gærne å sverge til å bruke det samme passordet på alle tjenestene våre. 

Det ble senere kjent at den amerikanske etteretningsorganisasjonen NSA etter all sannsynlighet hadde visst om Heartbleed-hullet i lang tid og utnyttet det uten å fortelle omverdenen om det.

Start det nye året med å trygge personopplysningene dine:
Med våre kraftige tips husker du selv sikre passord med enkelhet »

Tror du ikke at du klarer å huske dem?
Så la programmer ta seg av memoriseringen da vel »

Slem USB

BadUSB avslørte at også USB-enhetene dine kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko.
BadUSB avslørte at også USB-enhetene dine kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko.Foto: Shutterstock/ Ensuper

Før høsten 2014 var det ansett som relativt trygt å bruke en datamaskin som ikke var tilkoblet Internett. Atter en gang fikk vi imidlertid beviset på hvor skammelig feil vi kan ta. «BadUSB» skylte over oss i august, og denne gangen var det alvor.

Sikkerhetshullet i USB-standarden, som er verdens mest utbredte og i bruk for både mus, tastaturer, harddisker og trådløse nettverksdongler, kunne ikke fikses.

Ille var det derfor da vi fikk beskjed om at alle våre tilsynelatende uskyldige USB-enheter allerede kunne være infisert av spionvare, som ikke bare kunne spre seg til andre enheter i rekordfart, men også helt umerkelig kunne logge både Internettbevegelsene våre, tastetrykkene våre og selv ødelegge datamaskinen vår totalt.

Eneste botemiddel for BadUSB er den dag i dag fortsatt ikke til å leve med. Du må nemlig nærmest gå tilbake til et liv før datamaskinen for å beskytte deg, og dit er det nok få som er villige til å dra selv med sikkerhetstrusler hengende over seg.

Datalagring i Norge

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og Statsminister Erna Solberg måtte i april omgjøre Datalagringsvedtaket.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og Statsminister Erna Solberg måtte i april omgjøre Datalagringsvedtaket.Foto: Samferdselsdepartementet

Den store debatten om personvernet og overvåkningssamfunnet – som vi gjennom Snowdens NSA-avsløringer virkelig fikk øynene opp for i 2013, blusset igjen opp i april. Da besluttet EU-domstolen at unionens allerede vedtatte Datalagringsdirektiv stred mot grunnleggende rettigheter og personvern, noe som førte til at direktivet ble trukket tilbake til tegnebordet.

Her i Norge var vi noen dager usikre på betydningen av dommen, men da Høyre-FrP-regjeringen endelig hostet opp en avgjørelse for Norges del, gikk et lettelsens sukk over Tek-forumet. Datalagringsdirektivet, som Arbeiderpartiet og Høyre banket igjennom i Stortinget i 2011, skulle skrotes etter at det var brukt millioner av kroner på forberedelser, men heldigvis før det hele ble satt i system.

Norge går dermed et 2015 i møte uten datalagring og Storebror våkende over oss, men ikke alle er like heldige. I EU-landet Sverige går det nemlig mot rettsak ettersom Svenske myndigheter ikke ønsker å avslutte datalagringen – stikk i strid med EU-domstolens avgjørelse.

Hackergruppen Anonymous ble først mistenkt, men bidro like etter til at norgeshistoriens største dataangrep kom et skritt nærmere oppklaring.
Hackergruppen Anonymous ble først mistenkt, men bidro like etter til at norgeshistoriens største dataangrep kom et skritt nærmere oppklaring.

Norgeshistoriens største dataangrep

Mens vi først er på hjemlige trakter kommer vi ikke utenom norgeshistoriens største nettangrep. 8. juli gikk med ett DNBs nettbank i svart, kun for å få selskap av nettsidene til både Telenor, SAS og Norges Bank like etter.

DNB kalte DDoS angrepet, som går ut på å sende så mye trafikk at mottakerserveren knekker sammen under belastningen, for ren sabotasje, og en storstilt politietterforskning ble opprettet.

Det ble raskt spekulert i om den norske grenen av hackergruppen Anonymous stod bak, men etter noen dager var det heller denne gruppen som kunne overlevere et massivt bevismateriale til Kripos som igjen førte til at en 17 år gammel gutt ble pågrepet og siktet.

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen