Test

HTC Desire

For noen måneder siden testet vi Google-telefonen Nexus One. Den ble produsert av HTC mens Google står bak programvaren og salgsapparatet. Nå har HTCs egen versjon av denne telefonen kommet inn i norske butikkhyller og ikke minst på vår testbenk. Hils på HTC Desire.

Design og brukervennlighet

Form: Trykkskjerm
Størrelse: 11,9 x 6,0 x 1,19 cm
Vekt: 135 gram
Skjerm: AMOLED, 3,7 tommer, 480 x 800 piksler, kapasitiv trykkskjerm
Snarveistaster: Volum, tilbake, valg, hjem, søk, optisk pekeløsning
Inn-/utganger: Micro-USB, 3,5 mm minijack
Kortplass: Micro-SD
Eksternt antenne-uttak: Nei
Menysystem: Andorid 2.1 og HTC Sense

Firmware: 2.1-update1
Pris: Rundt 3900 kroner

Kort sagt:
dsad
 – Slank og knirkefri
 – Stor og skarp skjerm
 – Responsiv skjerm
 – Brukervennlige og fleksible menyer
 – Lynrask

dsad
 – Burde hatt skjermtastatur med æ, ø og å fra esken

Rullehjulet er erstattet av en optisk løsning. (Alle foto: Einar Eriksen)
Rullehjulet er erstattet av en optisk løsning. (Alle foto: Einar Eriksen)
Desire har fire vaskeekte knapper.
Desire har fire vaskeekte knapper.
HTCs
HTCs "Nexus One" er forholdsvis tynn.

Noen forskjeller

HTC Desire er veldig lik Nexus One, men det er noen forskjeller å finne.

Nexus One hadde fire berøringsfølsomme taster under skjermen. Desire har i stedet fått fire fysiske taster, men med de samme funksjonene; hjem, meny, tilbake og søk. Rullehjulet har blitt erstattet av en knøttliten optisk sak, og ellers er det noen få forskjeller i utseendet. Blant annet ser høyttaleren litt annerledes ut, og HTC har tatt vare på den velkjente underleppa fra HTC Hero men gjort den veldig mye mer diskré enn tidligere.

Vi synes det er litt befriende å gå over fra de berøringsfølsomme tastene i Nexus One til fysiske taster i desire, selv om de berøringsfølsomme tastene fungerte helt greit. Det er nok mest sannsynlig en vanesak, men vi liker rett og slett at de tastene som har en fast plassering sier klikk når vi trykker på dem. Tastene er laget av metall, noe som gir et godt inntrykk.

Vi er veldig glad i rullehjulet som vi kjenner fra Google Nexus One og HTC Hero. Dette fungerer svært godt, men ser ut til å ha tatt mer plass enn HTC likte. Derfor har de byttet det ut med en knøttliten optisk styreflate. Dette fungerer overraskende bra, og er helt på høyde med rullehjulet.

Skjermen er sylskarp.
Skjermen er sylskarp.

Knallgod skjerm

Skjermen i Desire utnytter nesten hele fremsiden av telefonen og måler 3,7 tommer. Det gjør det svært enkelt å skrive tekst på skjermtastaturet, selv når du velger fulltastatur i landskapsmodus. Likevel er ikke skjermen så stor at du må bytte grep for å flytte tommelen fra en ende til en annen.

Skjermen er av typen AMOLED, noe som gjør at hvert punkt lyser i stedet for at skjermen er bakgrunnsbelyst. Det gjør at skjermen bruker mindre strøm, og hårfine mørke kontraster gjengis korrekt. I tillegg viser slike skjermer klarere farger. Oppløsningen er 480 x 800 piksler.

Resultatet er en skjerm som virker sylskarp og krystallklar. Likevel er ikke skjermen helt på høyde med Super-AMOLED, som du finner i for eksempel Samsung Wave og Samsung Galaxy S. Sistnevnte teknologi gjør at skjermen skal bruke enda mindre energi, er litt mer lyssterk og reflekterer 80 prosent mindre sollys.

Skjermen er selvsagt kapasitiv, noe som betyr at skjermoverflaten er hard og reagerer på berøring av fingeren. Slike skjermer er etter vår mening bedre i bruk enn de resistive skjermene, der en elastisk overflate trykkes ned for at skjermen skal reagere. Kapasitive skjermer er mer responsive, og den harde overflaten gjør at skjermen er mer motstandsdyktig mot riper.

Fordelene ved resistive skjermer er at de er mer presise og du kan bruke pekepenn, noe som altså ikke omfatter Desire. På grunn av store ikoner og taster på den store skjermen ser vi ingen behov for å bruke pekepenn.

Vi synes også skjermen er presis nok i daglig bruk. På bildet til høyre ser vi at linjene er litt bølgete der vi prøvde å tegne rette linjer med fingeren. Vanlige ujevnheter viser bare fingerens upresisjon, men de gjentagende bølgene skyldes at skjermen ikke vet nøyaktig hvor fingeren befinner seg til enhver tid. De jevne bølgene er ikke noe verre enn i de fleste andre telefoner, men for eksempel Iphone er noe mer presis med flere følsomhetspunkter.

I kantene ser vi at skjermen sliter enda mer, noe kapasitive skjermer har en tendens til å gjøre. Den er likevel presis nok til at vi alltid treffer riktig tast i kantene på skjermtastaturet, og denne upresisheten er ikke noe vi har merket i vanlig bruk.

HTC Sense

Nexus One kjører Android 2.1 som operativsystem. Det gjør også HTC Desire, men med en liten vri. På toppen av Android har HTC lagt inn HTC Sense, slik at brukeropplevelsen er noe annerledes. Her får du syv forskjellige skrivebordsområder du kan sette opp som du selv vil, i stedet for de fem du har i Android 2.1 opprinnelig. Linjen nederst ser også annerledes ut, og gir deg en snarvei til telefonfunksjonen og å legge til enheter på skrivebordet.

I tillegg er det flere såkalte widgets i Sense. Dette er småprogrammer som ligger på skrivebordet og viser deg klokkeslettet, værmeldingen, de siste e-postmeldingene, de siste Facebook- og Twitter-hendelser og så videre. Du finner slike i Android-telefoner uten Sense også, men utvalget er mindre.

Som vanlig i Android er det bare å holde fingeren på et ledig sted på skrivebordet noen øyeblikk, og du kan velge hvilken widget eller snarvei du vil plassere på en av de syv skjermene. Det er også enkelt å flytte widgets og ikoner ved å holde fingeren over de et øyeblikk og dra de dit du vil ha de. Drar du til kanten av skjermen blar du til neste skrivebordsområde.

Android 2.1

Operativsystemet i bunnen er som nevnt Android 2.1. Så snart du åpner hovedmenyen kjenner du deg igjen fra andre Android-telefoner. Menyen er et rutenett med fire ikoner i bredden, og du blar nedover for å se resten av programmene dine. Holder du fingeren på et ikon i overkant av et sekund dukker skrivebordet opp, og du kan plassere en snarvei der.

Videre inn i menyen er det tydelig at det har skjedd litt oppussing siden tidligere versjoner. Det er generelt større og penere ikoner det går i, og det har dukket opp noen nye valg. En rekke av programmene har også fått gjennomgå, noe vi kommer tilbake til.

I Nexus One er det et ikon som heter Car Home, som skal gi deg alt du trenger bak rattet. Det inkluderer stemmesøk, vanlig adressesøk, kontaktliste og navigasjon. I Desire er det ikke noe slikt ikon. Forklaringen er enkelt og greit at såkalt turn-by-turn-navigasjon ikke er gjort tilgjengelig i Norge av Google ennå, og stemmesøket fungerer bare på engelsk foreløpig. Skal du navigere med telefonen må du altså laste ned et tredjepartsprogram.

Inn-data

Telefonen stiller med qwerty-tastatur som du kan bruke uansett hvilken vei du holder telefonen og et kompakt qwerty-tastatur med to bokstaver på hver tast som kan brukes når du holder telefonen vertikalt. I tillegg finner du et vanlig mobiltastatur som kan brukes i verikal modus.

Qwerty-tastaturet har ikke de særnorske bokstavene æ, ø og å. For å finne disse bokstavene må du enten bruke ordboken når du skriver eller tvinge frem æ og å ved å holde inne a og deretter velge rett bokstav, eller ø ved å holde inne o.

Vil du ha særnorske bokstaver på fulltastaturet må du laste ned programmet som heter "Scandinavian Keyboard", signert av Trygve Aaberge, fra Android Marked.

Snapdragon under panseret

Prosessoren i Desire er av typen Qualcomm QSD 8250 som kjører på Snapdragon-plattformen. Denne kjenner vi fra for eksempel Googles Nexus One og HTC HD2. Av hurtigminne er det 576 MB i Desire.

Desire er en lynrask telefon som vi sjelden ser maken til. Ingen programmer og funksjoner henger, og telefonen reagerer umiddelbart på alt du gjør. Dette gjør det blant annet befriende å surfe med mobilen, og vi legger også merke til at skjermen roterer lynraskt når vi snur telefonen.

Android kan kjøre flere oppgaver samtidig, men i stedet for å bruke maskinvare på å kjøre hvert program lagrer hvert program sin posisjon når du legger det i bakgrunnen. Det betyr at du ikke bruker en haug med ressurser på å kjøre programmer.

For de som lager programmer går det likevel an å legge inn en kode som tvinger programvaren til å kjøre selv om du ikke ser programmet, blant annet for at for eksempel musikkprogrammer skal spille musikk selv om du surfer på nett. I det siste har denne funksjonen blitt brukt stadig mer, og det kan bli nødvendig å laste ned en oppgavebehandler for å drepe programmer som dette dersom programmet skulle fryse.

Det skal heldigvis ha blitt vanskeligere å tvinge programmer til å kjøre i bakgrunnen i Android 2.1 enn i tidligere versjoner, men det er fortsatt fullt mulig.

Imponerende støydemping

I samtaler imponerer Desire. Den har ikke samme støykansellering som Nexus One, men selv med høy musikk på stereoanlegget kunne motparten fint høre oss.

Lydkvaliteten ellers er også helt upåklagelig, og volumet er over gjennomsnittet høyt. Det er også enkelt å ta frem skjermtastaturet, og en lyssensor gjør at skjermen deaktiveres når du setter mobilen mot øret og aktiveres igjen når du holder den foran deg.

Håndfrifunksjonen fungerer også bra nok til at du uten problemer kan føre en samtale med telefonen liggende på bordet foran deg.

I pakken:

  • Telefon
  • Brukerveiledning
  • USB-kabel
  • Lader (som tilkobles ved hjelp av USB-kabel)
  • Øreplugger med fjernkontroll og mikrofon for håndfri

HTC Desire med abonnement

HTC Desire

HTC Desire med abonnement   Les mer »

HTC Desire   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen