Utallige dystre fremtidsvisjoner er ikke tilstrekkelig til å skremme HP fra å gi sin kommende plattform et litt småskummelt navn. (Bilde: Hewlett-Packard/Skjermdump Youtube)

HP har «gjenoppfunnet» datamaskinen – og gir den et helt nytt operativsystem

The Machine er klar om et par år, og erstatter både RAM, harddisker og SSD med noe enda smartere.

Nettstedet Technologyreview.com melder at HP i løpet av neste år vil slippe et operativsystem de har døpt Linux++. Navnet høres muligens ikke så nytt ut, og grunnsteinene er gamle og kjente. Formålet er derimot helt nytt. Linux++ skal la programmerere øve seg før HP lanserer «Maskinen» (The Machine).

Den gamle IT-giganten, med fødested i Silicon Valley i California, mener at industrien sitter fast i 60-70 år gamle prinsipper for databehandling.

Maskinen det er snakk om skal bli en helt ny måte å behandle data på, der den viktigste bestanddelen er såkalte memristorer. Navnet er basert på memory og storage, eller minne og lagring. En memristor-brikke skal, slik navnet antyder, fungere som begge deler. Den erstatter både RAM-brikker og harddisker eller SSD-er.

Dermed vil du kunne kjøre et program direkte fra lagringsminnet, uten å som i dag måtte først flytte det mellom et lagringsmedium og arbeidsminnet (RAM).

Her er utfordringen. Økningen i akkumulerte data fra de mange tjenestene og tilkoblede enhetene gjør at verdens skytjenester i dag forbruker like mye strøm som hele Japan.
Her er utfordringen. Økningen i akkumulerte data fra de mange tjenestene og tilkoblede enhetene gjør at verdens skytjenester i dag forbruker like mye strøm som hele Japan.Foto: Hewlett-Packard/Skjermdump Youtube

Data lagres på en helt ny måte

Det virker naturlig at memristor-ene også har fått navnet sitt fra resistorer, eller motstander. En memristor-krets er nettopp en motstand, men den skal kunne gi variabel motstand basert på hvilken spenning den mates med, og hvilken vei strømmen løper gjennom kretsen. Denne motstanden beholder den dersom strømmen skrus av, og dermed er dataene lagret som et sett ulike motstander i en brikke. Prosessen skal kunne gå minst like raskt som dagens vanlige minnekretser i RAM-brikker.

Slik ser HPs ekstremt forenklede løsningsforslag ut.
Slik ser HPs ekstremt forenklede løsningsforslag ut.Foto: Hewlett-Packard/Skjermdump Youtube

Det som skal være enda viktigere er at lagringsenheter basert på memristorer kan lagre data langt tettere enn minnevariantene vi har i dag. Memristorer kan ha betydelig større tetthet inni en brikke enn dagens kretser.

HP er allerede bak skjema på utviklingen av memristor-teknologien. Da de begynte å jobbe med den i 2008 varslet de at kommersielle produkter ville være klare i løpet av 2013. 2014 renner mot slutten, og HP jobber fortsatt med prototyper på teknologien.

Med tiden skal Linux++ erstattes av operativsystemet Carbon, som HP har kokt i hop fra bunnen for å kjøre på Maskinen.

For få som kunne nok om teknologien

Memristorer skal gi økt effektivitet og hastighet.
Memristorer skal gi økt effektivitet og hastighet.Foto: Hewlett-Packard/Skjermdump Youtube

Selskapet har i dag dedikert tre fjerdedeler av forskningsstaben i HP Labs til prosjektet, eller rundt 150 mann. Da HP for alvor gikk i gang med utvikling av teknologien, ble selskapet sitert av Technologyreview på at hovedhinderet var at svært få mennesker var i stand til å designe kretser basert på memristor-teknologi.

Optisk overføring av data ved hjelp av laser og fiberoptikk skal begrense strømforbruket til dataoverføringene som skjer i systemet.
Optisk overføring av data ved hjelp av laser og fiberoptikk skal begrense strømforbruket til dataoverføringene som skjer i systemet.Foto: Hewlett-Packard/Skjermdump Youtube

Memristorene er ikke det eneste som er spesielt med Maskinen. All internkommunikasjon mellom enheter foregår ved hjelp av svært strømsnill laserteknologi med høy båndbredde. I tillegg styres hele showet av HP Moonshot-servere med spesiallagde moduler for formålet. Moonshot skal i seg selv være både plassbesparende og strømsnill, sammenliknet med utstyr som kan gjøre det samme.

Ifølge Technologyreview skal memristorene i første omgang hjelpe til med å spare strøm i store datasentre. Årsaken til det er at forflytting av data er utpekt som ett av de viktigste punktene som spiser opp strøm i et datasenter. Her forsøker altså HP å få ned behovet for flytting av data, og i tillegg gjøres den transporten som må til på en langt mer økonomisk måte. HP utelukker likevel ikke at teknologien vil trekke ned i mindre formfaktorer med tiden.

Kan brukes til både lagring og prosessering

Det er mange forventninger rundt memristor-teknologi. Den har nemlig stort potensial på flere felt. For det første kan disse kretsene også brukes til rene logiske operasjoner, av samme typen som foregår i prosessorer og signalbehandlere i dag. Dermed kan man se for seg samme type maskinvare både til lagring og til behandling av data.

I tillegg kan memristorene lagre langt flere tilstander enn de såkalte boolske verdiene 0 og 1. Sant eller usant. Av eller på. Det å kunne lagre en rekke ulike verdier åpner for såkalt fuzzy logic. Logikk der man nettopp ikke baserer seg på kun to mulige svar, men opptil flere utgaver av «kanskje», ved siden av ja og nei. Dette kan vise seg å bli en viktig faktor i design av nevrale nettverk, altså datautstyr som etterlikner måten hjernen virker på.

Slik presenterer HP «Maskinen»
En av D-Waves kvantemaskiner. Dataprosessering ser ut til å være på vei mot en revolusjon, men det er mange om beinet.
En av D-Waves kvantemaskiner. Dataprosessering ser ut til å være på vei mot en revolusjon, men det er mange om beinet.Foto: Courtesy of D-Wave Systems Inc.

Hva med kvantemaskinene?

Memristorer er heller ikke den eneste nye teknologien som skal forsøke å fornye IT-bransjen. Både IBM, Microsoft og Google jobber med forskning på såkalte kvantemaskiner, der bits blir erstattet av qubits. Den viktige forskjellen i slike systemer, er at qubits ikke bare har to mulige tilstander, av eller på. De kan i tillegg være både av og på samtidig. Dessuten påvirker disse qubit-ene hverandre underveis. Dette gjør at maskinene får en del fordeler ved svært komplekse utregninger. De kan behandle store mengder data parallelt. Enn så lenge er disse maskinene svært eksotiske. Selskapet D-Wave lager allerede kommersielle kvantemaskiner, og prosessorene i disse må være nedkjølt til nær det absolutte nullpunkt for å virke. I tillegg skal resultatene fra utregninger i maskinene være så vanskelige å stole på, at hver enkelt utregning gjøres flere ganger for at man skal bli helt sikker på resultatet.

På vårparten i fjor meldte nettstedet Xtremetech.com at en D-Wave-maskin hadde blitt sammenliknet med sitt konvensjonelle motstykke. Kvantemaskinen hadde vunnet hastighetstesten, men bare såvidt.

Historien er dessuten full av liknende prosjekter, der mange har strandet, og mange fortsatt forskes på. Lagring ved bruk av DNA-molekyler er én av retningene som utforskes. I tillegg ser det ut til at materialet grafén blir svært viktig for fremtidens databehandling.

OBS! Både kvantemaskiner og memristor-teknologi er svært nytt, og svært komplekst. Har vi misforstått noe? Syng ut i forumtråden under.

(Kilder: technologyreview.com: 1, 2, 3, hp.com, Boston University, extremetech.com)

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen