Test

Hot Chip - DJ-Kicks

Helt siden 1995 har det uavhengige plateselskapet jevnt og trutt sluppet samleplater med navnet DJ-Kicks. Hvert album har blitt laget av et band eller en platerytter. Nå er tallet kommet opp i 29, og konseptet har i løpet av tolv år beveget seg ut over sine opprinnelige techno- og housegrenser. Den siste utgivelsen er merket av dette. Til vanlig ferierer Hot Chip i elektropop-sjangeren. Pop-delen gjøre dem til et band som er lett å svelge, og de glir lett ned i de fleste musikalse ganene, men særlig oppsiktsvekkende er de ikke.

Ingen klar retning

Hot Chip i aksjon i New York
Hot Chip i aksjon i New York

Hot Chip klarer ikke å bestemme seg for hvilken retning deres utvalgte sanger skal ta, og plata hopper dermed litt frem og tilbake. En får aldri en følelse av helhet. Og når sangene som velges ut til prosjektet ikke er av det beste slaget, så blir resultatet ikke så mye å skryte av. Litt av sjarmen med slike mikseplater er at det er helheten i arbeidet som utgjør hvorvidt man sitter igjen med et godt inntrykk eller ei. En god miks av sanger kan få de helt greie sangene til å virke bra. Og det er på dette Hot Chip feiler ganske grovt. Ingen helhet, og intet låtutvalg som underbygger hverandre. Musikken forblir dermed rimelig nøytral.

Miksen av sanger har fokus rundt de pop-aktige elektroniske sangene, men tar av og til noen store sidesprang. Derfor sitter man igjen med en følelse av at spillelisten kanskje ikke er så godt planlagt. I begynnelsen er låtutvalget en del bedre enn i slutten, så skiftet fra soul til hip-hop til aerobic-disco funker egentlig ganske greit. Avslutningen på mikseplaten er irriterende og en sitter og håper på at den skal ta slutt. Litt dumt, for det siste inntrykket er jo nesten like viktig som det første.

Noen høydepunkter

Skal en dra frem noe positivt, så må Hot Chips egen låt taues inn i rampelyset. De synger og spiller om pianoet sitt, og det hele er en rask låt forkledd som en avslappende og sommersøt affære. Ellers så er også ”Etta James & Sugar Pie DeSanto” sin ”In The Basement, Part One” et høydepunkt. Låten er en gammel soul låt med en Aretha Franklin-type stemme. I tillegg er sangen mikset med den forrige slik at den overlapper langt inne i sangen, og det er veldig kult.

Konklusjon

Hot Chip sine DJ-Kicks sparker ikke så hardt fra seg. Samlingen er alt for ufokusert til at det blir noe spennende. Så om en skulle kjøpe et eneste DJ-Kicks-plate så burde det bli en annen enn denne. Erlend Øye fra Kings of Convenience sitt bidrag holder for eksempel jevnt over en høyere kvalitet enn det Hit Chip leverer her. Og når vi først nevner Hot Chip; i deres egen diskografi forblir denne utgivelsen nok en liten kuriositet.

Hot Chip DJ Kicks   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen