(Bilde: Varg Aamo, hardware.no)

Her kan studenter bygge sine egne skjermkort

Og det skjer midt i Oslo.

I en av hovedstadens eldre bygninger, på den ærverdige beste vestkant, sitter det til daglig en hel gjeng unge mennesker og bygger høyteknologiske dingser fra grunnen av. Det dreier seg ikke om en eller annen hemmelig, eksklusiv elite-klubb – vi har bare besøkt Institutt for Fysikk på Universitetet i Oslo.

– Her monterer vi komponenter på kretskort, og kan lodde av defekte komponenter. Der er blant annet på denne vi har satt sammen alle kretskortene til Cubestar-satelitten som skal skytes opp i 2014, forteller Tore André Bekkeng, og viser oss monteringsroboten på elektronikklaben til instituttet.

Avanserte kretser

Her er baksiden på en brikke maskinen kan montere på kretskort.
Her er baksiden på en brikke maskinen kan montere på kretskort.Foto: Varg Aamo, hardware.no

Elektronikklaben inneholder en rekke maskiner, og Bekkeng forteller til Hardware.no at hele produksjonslinjen i prinsippet likner på teknologien som benyttes til produksjon av skjermkort – om enn litt tregere.

Dette er selve monteringsroboten, som utfører de mest presise operasjonene.
Dette er selve monteringsroboten, som utfører de mest presise operasjonene.Foto: Varg Aamo, hardware.no

Roboten er nemlig bare andre stopp, etter at det først har blitt strøket loddepasta på et kretskort i et forhåndsbestemt mønster.

I denne ovnen varmes kretskort, loddepasta og komponenter opp til 230°C.
I denne ovnen varmes kretskort, loddepasta og komponenter opp til 230°C.Foto: Varg Aamo, hardware.no

Etter at roboten har stukket bittesmå transistorer eller brikker med drøssevis av bein ned i denne pastaen, bærer det videre til noe som kalles en dampfaseovn.

Her varmes kretskort, pasta og komponenter helt uniformt opp til 230°C, av en spesiell kjemikaliedamp.

Dette kretskortet venter på å bli fylt med komponenter.
Dette kretskortet venter på å bli fylt med komponenter.Foto: Varg Aamo, hardware.no

– Det kan høres varmt ut, men den er finjustert til at komponentene ikke skal ta skade. Ved 230 grader kan brikkene ligge i 10 – 20 sekunder før det går galt, mens samme tid i 245 graders varme kunne tatt knekken på dem, forteller Bekkeng.

Kan brukes til reparasjoner

Roboten kan også benytte punktvarme på både over- og undersiden av kretskort. Dermed kan den lodde av og på enkeltkomponenter, uten at kretskortene må dampes i ovnen.

– Hvis du har en defekt grafikkprosessor på skjermkortet ditt, kunne roboten for eksempel byttet ut denne med en ny, forklarer Bekkeng, som studerer til en doktorgrad ved instituttet.

Det er i utgangspunktet fritt frem for å bruke maskinen, så sant man har behov for det. Bekkeng forteller dog at det først på mastergradsnivå at studentene lager såpass avanserte kort at denne maskinen er nødvendig.

Den likner på en platespiller, men lar deg montere komponenter på kretskort svært presist.
Denne dingsen likner en platespiller, men lar deg montere komponenter på kretskort svært presist.Foto: Varg Aamo, hardware.no

Platespiller til innføringskurs

For studentene som er i ferd med å lære seg de mer grunnleggende ferdighetene, har de en manuell sak de benytter istedet. Den ser litt ut som en gammeldags platespiller, med en mekanisk arm hengt fast på seg.

Vi blir imidlertid forsikret av Bekkeng om at den like fullt er langt mer presis enn hva som lar seg gjøre med en pinsett og stødige hender.

– Når vi har innføringskurs kan det bli rundt 10 personer her inne, og da er det greit å ha litt av dette enklere utstyret stående fremme, forteller han.

– Men noen må fortsatt klare seg med loddebolter, avslutter Bekkeng.

Det er ikke bare montering av halvledere de driver med på UiO:
Bli med over på neste side for å se på hvor de lager selve transistorene »

Kommentarer (5)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen