Test

Happy Feet

Alle keiserpingviner har en hjertesang, alle unntatt lille Mumle. Mumles sang er bare heslige skrik, men han er en gudbenådet stepper. Dette er ikke populært i pingvinkolonien der han bor. Pappa Memphis er flau, barna gjør narr av ham og eldsterådet mener at steppingen er naturstridig. Mumle må gjemme seg bort for å steppe og gjør alt for å lære å synge slik at han kan bli akseptert i flokken. Han kan ikke forandre den han er, og når han skal gi uttrykk for sine innerste følelser er det de glade føttene som tar overhånd...

Se større versjon og flere bilder
Lille Mumle blir mobbet fordi han er glad i å danse.

Når fisken uteblir er det Mumle som får skylden og han blir utstøtt. Resten av filmen må han gjøre alt han kan for å overbevise de andre om at han ikke er årsaken til fiskemangelen og at det er lov, og kanskje også sunt, å tenke annerledes enn det som er normalen.

Pingvinmusikal

Sang og dansenumrene er friske, funky og godt koreografert. Men de er så alt for mange og lange, særlig i første del av filmen. Det er heller ikke til å komme utenom at det blir noe søkt med pingviner i slike MTV-aktige opptredener. "Happy Feet" bruker for lang tid på å etablere figurene, og også på å fortelle bakgrunnshistorien med sjekking, parring og hekking i isødet, som vi jo kjenner igjen fra "Pingvinenes marsj" og mange timer foran Discovery Channel.

Animasjonen er imponerende. Vi får forrykende spennende actionscener med feilfri timing, hvor noen dog kan være i sterkeste laget for 7-åringen. Det visuelt mest vellykkede og overraskende er likevel de flotte "naturbildene" av isødet; solnedganger, snøstormer, isfjell og blå havdyp. Det blir jo rent realistisk.

Humoristisk innpakning

Det er masse humor i "Happy Feet". Situasjonskomikken er god, og ganske alvorlige tema tas opp med glimt i øyet og en varme som gjør dem spiselige for store og små. De rappkjefta latinamerikanske Adeleide-pingvinene som blir Mumles følgesvenner er også hylende morsomme.

De norske stemmene er dessverre ikke imponerende her. Vi får servert stakkato og stive barnetimestemmer, og filmen hadde absolutt fortjent bedre. Det er også litt rart at noen av sangene har fått beholde sin engelske språkdrakt med orginalskuespillerenes sangstemmer mens andre blir oversatt til norsk.

Alternativ tekst mangler
Naturbildene imponerer.

Flerdimensjonal

Den australske regissøren Georg Miller har gjort mye forskjellig i karrieren sin, så som "Mad Max"-trilogien, "Heksene fra Eastwick" og "Heldiggrisen Babe". I "Happy Feet" klarer han faktisk kunststykket å blande inn svært dystre fremtidsvisjoner om miljøødeleggelse i en ellers så humoristisk barnefilm uten at det blir platt.

"Happy Feet" tar opp tema som overfiske, miljøvern, totalisme, religionskritikk, gruppepress, depresjon, kulturkollisjon, homofili eller annen annerledeshet på mer eller mindre tydelige måter. Det er til tider ganske dystre fremtidsutsikter vi får servert, men det hele får selvfølgelig en barnevennlig "happy ending".

Konklusjon

"Happy Feet" er en morsom, spennende, storslått, alvorlig og tidvis rørende historie om å være annerledes, gå sine egne veier og kjempe for det man tror på. Pingvinene er som alltid søte, de kan synge og danse og har et viktig budskap til oss selv om filmen er noe ujevn og ikke alltid like overbevisende.

Se trailer til filmen her.

Happy Feet   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Januar 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen