Alan Turing. (Bilde: Wikipedia)

Håndskrevne notater fra datapionéren Alan Turing skal auksjoneres bort

Kan være verdt vanvittige 11 millioner kroner.

Den britiske matematikeren Alan Turing regnes av mange som mannen som la grunnlaget for den moderne datavitenskapen. Han er kanskje mest kjent for det innflytelsesrike arbeidet han gjorde med å knekke tyskernes krypteringsløning under annen verdenskrig, men senere jobbet han også med å designe noen av de aller første datamaskinene. 

De som har stor interesse for datahistorie får nå anledning til å skaffe seg et av de originale verkene til den geniale matematikeren. I en pressemelding kunngjør nemlig det britiske auksjonshuset Bonham at de skal auksjonere bort en notatbok håndskrevet av Turing selv.

Utdrag fra notatene som skal auksjoneres bort.
Utdrag fra notatene som skal auksjoneres bort. Foto: Bonhams

Kan være verdt 11 millioner kroner

Notatboken handler om noe så teknisk som grunnlaget for datavitenskap og matematiske symboler, og er på 56 sider. Boken regnes som det eneste, omfattende manuskriptet skrevet av Turing som eksisterer i dag. Ifølge Bonhams ble boken skrevet i 1942 mens Turing arbeidet med den banebrytende teknologien som etter hvert knakk tyskerens koder under annen verdenskrig.

Turing testamenterte boken til sin nære venn og matematiker-kollega Robin Gandy, som altså har vært i besittelse av boken i alle disse årene. Gandy satt også på en rekke andre Turing-dokumenter, men disse ble allerede i 1977 levert inn til King's College i Cambridge, hvor Turing i sin tid var student.

Bonham har ikke oppgitt noe pris på notatboken, men regnes med at den vil selge for et syvsifret beløp. Det indikerer altså en sum på rundt én million pund, cirka 11,6 millioner kroner, et ikke helt ubetydelig beløp. Ifølge en Turing-ekspert ved navn Andrew Hodges var Turing ganske sparsom med ordene når han skrev notater, og derfor har dokumentene hans ekstra høy verdi.

Bok- og manuskriptspesialist ved Bonhams, Cassandra Hatto, uttalte at notatboken er blant de mest ekstraordinære verkene hun noen gang har håndtert, og at innholdet i boken gir et unikt innblikk i Turings geniale sinn. 

Begikk selvmord i 1954

Etter annen verdenskrig jobbet alan Turing blant annet med å programmere den såkalte Manchester Mark 1, oppfølgeren til verdens første RAM-baserte datamaskin «Manchester Baby». Han var også svært opptatt av kunstig intelligens, og lanserte på 50-tallet den innflytelsesrike Turingtesten. Livet hans fikk dessverre en tragisk slutt, da han begikk selvmord i 1954.

Bakgrunnen for dette var at Turing, som var homofil, i 1952 ble tiltalt for «grov uanstendighet og seksuell perversjon» etter å ha tilstått å ha hatt et seksuelt forhold til en 19 år gammel mann. På den tiden var nemlig homoseksuelle forhold forbudt i Storbritannia. Turing ble kjemisk kastrert for å «kurere» legningen sin, noe som hadde alvorlige, psykologiske bivirkninger. 

Det er for øvrig blitt laget en film om Alan Turing kalt «The Imitation Game», som nylig gikk på norske kinoer og som er regissert av nordmannen Morten Tyldum. Filmen er nominert til seks Oscar.

Alan Turing ble omsider benådet: Det skjedde nylig, 60 år etter hans død »

(Via Gizmodo)

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen