(Bilde: SRI)

Han revolusjonerte måten vi bruker PC-en på

Oppfinneren av musen var en av de aller største i Silicon Valley, han døde denne uken.

Douglas Engelbart døde denne uken, 88 år gammel. Han var en mann med store tanker og visjoner for fremtiden, som senere resulterte i enda større oppfinnelser.

Hans største suksess var datamusen, som siden fødselen er brukt av flere milliarder mennesker til å navigere i grafiske grensesnitt. Selv sidestilte han arbeidet sitt innenfor menneske-maskin interaksjon med forskningen på atomkraft, utforskningen av verdensrommet og kampen mot kreft.

Tilfeldigheter skaper historie

SRI_Computer_Mouse.
Den første musen. Foto: SRI

Engelbart rakk ikke en gang å fullføre videregående før han ble sent ut i krigen. Mens han var stasjonert på Filippinene, kom han i 1945 over et essay kalt «As We May Think» av Vannevar Bush.

I essayet uttrykker forfatteren bekymring over den destruktive retningen som forskningen tok som konsekvens av krigen, og forutså fremtidens teknologier som skulle ha som mål å sikre fred gjennom deling av kunnskap. Personlige datamaskiner, hyperlenker, Internett, talegjenkjenning og oppslagsverk hvor alle kunne bidra, var alle i tankene til Bush.

Det var dette essayet som inspirerte Engelbart til å starte arbeidet som senere resulterte i at han oppfant både datamusen og hyperlenker – oppfinnelser som overlevde han selv og utgjorde en forskjell for verden – akkurat som han ønsket.

Datamusen

Etter krigen fullførte Engelbart utdanningen sin som elektroingeniør, og fikk senere jobb ved Standfords forskningsinstitutt. Her begynte han å notere ned ideer for datamusen allerede i 1961. På den tiden fantes ikke grafiske brukergrensesnitt, og den eneste grunnen noen skulle ha for å peke på en dataskjerm var for å rette oppmerksomhet mot noe. Dette brukte de en tynn lys-penn til, noe Engelbart ikke syntes virket helt riktig.

1967testreport-knee-device.
Slik kunne musen blitt. Foto: SRI

Han satte sammen et lite lag med forskere, og startet å jobbe med alternative måter å interagere med dataskjermen. Forskningsteamet til Engelbart laget flere prototyper for hvordan musen kunne fungere, og på et stadie vurderte de blant annet en enhet som var festet under skrivebordet og som skulle styres ved hjelp av kneet.

Ideen om en enhet som kunne rulles over skrivebordet og duplikere bevegelsene på en monitor, slo Engelbart i 1964. Men det var ikke før i 1967 at han patenterte en «X–Y position indicator for a display system» – populært kalt «musen», på grunn av halen som som stakk ut på toppen.

douglas_engelbart_and_mouse.
Douglas Engelbart med den første musen. Foto: SRI

Musen bestod av et tre-deksel med to metallhjul på innsiden. Den lot brukeren flytte en «bug» både horisontalt og vertikalt over skjermen. Den hadde tre knapper, selv om Engelbart trodde så mange som ti knapper ville være nyttig. På grunn av konstruksjonen fikk de ikke plass til flere.

Selv i de første testene forskningsteamet gjorde, var musen overlegen lys-pennen. Folk gjorde mindre feil med musen, og den var raskere.

Duglas Engelbart fotografert i 1968, året da datamusen ble laget.
Duglas Engelbart fotografert i 1968, året da datamusen ble laget. Foto: SRI

Berømmelsen

I videoen nederst i saken kan du se hvordan han med enkelhet flytter ord og setninger i et tekstdokument, og viser hvordan flere sider med tekst kan kobles sammen ved hjelp av tekstbaserte linker. Og alt dette mens han holdt verdens første videokonferanse med en medforsker som satt 50 km unna. De fortalte hvordan flere personer kunne samarbeide på et tekstdokument over datanettverk. 

Men det var ikke før en ettermiddag i 1968 Engelbart fikk sitt store gjennombrudd. Under et stort og berømt foredrag for over tusen ledende teknologer i San Francisco, valgte han å presentere sin kubeformede oppfinnelse. Her kastet han den unøyaktige lys-pennen, og brukte for første gang musen for å manipulere data på skjermen.

Publikum mistet munn og mele, og forstod knapt hva de hadde bevitnet – de hadde sett teknologien som la grunnlaget for Internett. Og musen; den var ennå 20 år forut for sin tid.

I ettertid har presentasjonen til Engelbart gått inn i historiebøkene som «alle presentasjoners mor».

Presentasjonen i 1968 var dog karrierens høydepunkt for den visjonære oppfinneren. Senere skulle han oppleve at Apple fikk kjøpe seg inn i patentet han gjorde på vegne av forskningsinstituttet for omtrent 40 000 dollar. Sammen med Microsoft tjente de seg søkkrike på teknologiene han hadde utviklet, men aldri mottatt godtgjørelser for.

IT-verden vil huske Douglas Engelbart som en av de største pionerene i moderne tid. 

Det ble oppfunnet en rekke spennende teknologier fra 40-tallet og frem til i dag:
Bli med inn i nerdehimmelen på Computer History Museum »

(Kilder: NY Times, Wikipedia, Reuters)

Kommentarer (5)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen