Portrett
– Jeg liker nok å være den som tør å tenke annerledes, forteller Steinar Pedersen. (Bilde: Hardware.no)

Han revolusjonerer norsk helsevesen med teknologi

Steinar Pedersen er Norges ukjente teknologiprofet.

Langt uti isødet på Svalbard har en ekspedisjon med britiske ungdommer blitt angrepet av en isbjørn. I kampen med det rasende dyret har fire av dem fått alvorlige skader og fått kvestet armer og ansikt. En av guttene har fått kraniebrudd etter at bjørnen prøvde å knuse hodet med kjevene.

De blir flydd i helikopter til Longyearbyen i hui og hast. Legene springer langs båren mens den rulles inn på sykehuset, men de vet at skader som dette er langt utenfor deres kompetanseområde.

Heldigvis har de et helt nytt, norskutviklet videokonferansesystem. På under to minutter får de satt opp en videoforbindelse til et team med spesialkirurger på Universitetssykehuset i Tromsø. Kirurgene i Tromsø kan se hver pasient fra et kamera montert i taket, og kan vri og zoome bildet med en joystick. Hjerterytme, blodtrykk og alt av vitale data sendes over i sanntid, og de får raskt konstatert hva som må gjøres.

Ekspertene i Tromsø veileder de svalbardske legene gjennom en rekke inngrep, og etter flere timer på operasjonsbordet lykkes det å stoppe blødningene og få stabilisert ungdommene nok til å kunne sendes med ambulansefly til Norge. De fire overlever.

– Det er dette telemedisin handler om. 

Steinar Pedersen stopper litt opp i fortellingen og hviler blikket mot det fjerne. Han har pratet i tretti minutter nå. Lunsjen ligger på tallerkenen foran han, han har ikke rørt den.  

– De beste skadekirurgene i Norge vil alltid være i storbyene, fordi her får de øvd seg på ny og på ny. Med telemedisin får vi spisskompetansen deres ut til selv de mest avsidesliggende strøk, fortsetter han.

Ukjent evangelist

Steinar Pedersen, Mona Hagen og Niklas Anderson lagde en iPhone-applikasjon for førstehjelp ved hjertestans hos voksne. .
Steinar Pedersen, Mona Hagen og Niklas Anderson lagde en iPhone-applikasjon for førstehjelp ved hjertestans hos voksne. .Foto: Vidar Dons Lindrupsen

Systemet som ble brukt for å redde ungdommene, er bare én av mange oppfinnelser som har blitt klekket ut av Steinar og hans team av forskere.  Han har sådd spirene til en rekke teknologiske gjennombrudd innen helse, fra Norsk helsenett til elektronisk pasientjournal. Likevel er det svært få som har hørt om han.

 – Det er et paradoks at vi er mer kjente i utlandet enn i Norge, forteller en av hans tidligere kollegaer.

Daglig skrives det om store norske helsekøer og overfylte sykehus. Telemedisinen tar tak i akkurat disse problemene: Raskere behandling, mindre reising og færre pasienter som trenger å ligge på sykehuset. I tillegg gjør den at man utnytter tiden til de medisinske spesialistene mye mer effektivt.

Slike fremskritt kan bety være eller ikke være for den norske velferdsstaten, som står ovenfor en massiv eldrebølge og dermed et massivt pleiebehov. I dag er det fem yrkesaktive per pensjonist i Norge – i 2050 vil det bare være tre. 

Les mer: Slik kan norsk helsevesen reddes av smarttelefonen (Mobilen.no)

Ville gjøre Tromsø til verdenssenter

Steinars første møte med telemedisin var i Kirkenes i 1993. I stedet for at hjertepasientene måtte fly til kardiolog i Tromsø, gjorde en ny linje fra Televerket på 2 Mbit/s det mulig å gjøre hjertemålingene og samtalene på det lokale legekontoret over videoforbindelse.

Steinar var i ekstase over det han hadde sett, og hastet tilbake til sykehuset i Tromsø. I et notat til sykehusdirektøren slår han fast at sykehuset bør opprette en telemedisinsk avdeling snarest. Han vil ansette 100 nye mennesker i løpet av tre år, og skriver at han tar sikte på at Tromsø skal bli verdens navle for telemedisin.

Når sykehusdirektør Knut E. Schrøder får høre de svulstige planene rynker han først på øyenbrynene, men han lar seg overbevise. 

 – Det er klart, Steinar er en fantastisk selger. Han ser mulighetene tidlig, og er ikke redd for å satse, forteller Schrøder i ettertid.

I dag er det nok få som vil sette spørsmålstegn ved avgjørelsen. Norsk senter for Telemedisin har under Steinars ledelse blitt større enn noen hadde håpet. Med WHO-status som internasjonalt forskningssenter, direktestøtte over statsbudsjettet og over 200 ansatte på lønningslistene, har senteret blitt verdensledende på telemedisin. 

Selv tror han vi bare har sett starten. 

I fremtiden vil du kunne gjøre blodanalyser, hjertesjekk og andre målinger med mobilen din.
I fremtiden vil du kunne gjøre blodanalyser, hjertesjekk og andre målinger med mobilen din.Foto: Scanadu

– Til nå har det handlet om å gjøre sykehusenes hverdag enklere. Fremover vil det handle mye mer om hva pasientene ønsker.

– Hjemme vil vi ha fabelaktige nye dingser som kan avsløre de fleste vanlige symptomer og sykdommer. Det vil være mye mindre behov for å snakke med legen, og i så fall kan du kommunisere over sms, epost og video. 

Mange dingser finnes allerede nå:
Nå kan du ta legesjekken med mobilen (Amobil.no)

Lang vei å gå

Det er milevis mellom Steinars visjoner og dagens helse-Norge. Teknologi som den på Svalbard hører ennå til unntakene. Videosamtaler med legen er en fjern drøm for de fleste nordmenn. 

Steinar sukker. 

 – I løpet av perioden 1993 til 2010 har jeg truffet samtlige helseministre og samtlige statsministre. Og det jeg har sagt til hver eneste av dem, er at de er nødt å lage nye takstordninger. Om en spesialist i dag tar imot en pasient på eget kontor får han betalt for det, men behandler han den samme pasienten over videokonferanse får han ikke én krone. 

 – Alle som en har sagt at de skal dra til Oslo og ordne dette. Ingen har gjort det. 

Steinar Pedersen møter WHO-representant Irma Velasquez fra hovedkvarteret i Geneve. Steffen Groth er med på videokonferanse.
Steinar Pedersen møter WHO-representant Irma Velasquez fra hovedkvarteret i Geneve. Steffen Groth er med på videokonferanse.Foto: Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin

 Har reist verden rundt

I utlandet lytter de. Steinar har blitt invitert til hvert eneste hjørne av verden. Han har utformet WHOs strategi for e-helse og sittet i utallige EU-komitéer. Rådgitt myndigheter i østblokk-land, Afrika og Asia om hvordan de bør utforme helsevesenet sitt. I fjor ble han tildelt den europeiske prisen Europe Award for Ehealth Leadership.

Han reiser rundt og forteller fullsatte auditoriumer om tungrodde nasjonale systemer, og hvorfor ny teknologi må forankres helt i toppen og standardiseres på tvers for at endringer skal skje. Og han har aldri vært redd for å si meningen sin.

En gang ble Steinar invitert til Washington. Lokalet var fylt til randen med høye generaler og admiraler, kledd i sine fineste paradeuniformer og lesset med glitter og medaljer. Han skulle fortelle om viktigheten av felles systemer, og prøvde å tegne et bilde.

 – La oss si at det amerikanske forsvaret skulle innføre IT for å få bedre kommunikasjon. Da ville det selvsagt være det glade vanvidd om marinen, flyvesenet og hæren skulle ha utviklet tre forskjellige systemer.

 Plutselig ble det så stille i lokalet at man bare hørte klirringen fra en og annen medalje. Steinar forsto ikke hva som hadde skjedd. Etterpå kom det en general bort og forklarte, at det var jo nettopp dette de hadde gjort. Han var hjertens glad for at noen endelig hadde turt å si fra.

Steinar humrer for seg selv. 

 – Jeg liker nok å være den som tør å tenke annerledes. At folk blir provosert av nye tankesett og idéer bryr jeg meg ikke så mye om. 

Prosjektene stopper opp

Her i Norge har Steinar vært med å starte et hundretalls telemedisin-prosjekter, en fremgangsmåte han er ganske lei av. 

 — I valgkampen snakker alle partiene om å spytte inn ekstra midler i ny velferdsteknologi, som er bra, men alt handler om prosjekter. Problemet med det, er at når prosjektmidlene er brukt stopper alt opp. Vi har testet og testet og testet i snart 20 år. Vi vet at teknologien fungerer. Nå må den inn i systemene.

Ofte har prosjektene gått politikerne hus forbi. Da Gudmund Hernes var helseminister på midten av 90-tallet, var noe av det første han gjorde å dra på langtur til Mayo-klinikken i USA for å hente inspirasjon og lære. Her spurte han direktøren på senteret om hvordan man bør anvende telemedisin i helsevesenet. Da måtte direktøren svare ærlig:

– Hvorfor kommer dere egentlig til Mayo for å lære om dette? Det beste miljøet for telemedisin er jo i Tromsø?

Andre ganger er det motstridende interesser som holder igjen utviklingen.

Televerket utviklet på 90-tallet et system for røntgenoverføring til Tromsø, som ville spare legene ett reisedøgn hver uke. Til å begynne med var legene svært engasjerte over å kunne spare så mye tid, men stemningen snudde raskt.

 – Etterhvert ble det klart at systemet ville bety 3000 kroner mindre i ukentlig provisjon for reising. Da konkluderte legene med at røntgenbildene ikke var av god nok kvalitet.

I andre tilfeller er det sykehus som ikke vil betale for løsninger som kommer andre til gode, eller legekontorer som er redde for å miste vakttillegget når sykehus sentralt tar over vakttjenestene for en hel region.

Steinar vil understreke at røntgenlegene i dag langt på vei har tilpasset seg den digitale virkeligheten, og er en av foregangsgruppene på telemedisin. Men det har tatt lang tid og mye kamp å komme dit.

Her har Steinar Pedersen og sykehusdirektør Schrøder fått besøk av den amerikanske ambassadøren til Norge, John D. Ong.
Her har Steinar og sykehusdirektør Schrøder fått besøk av den amerikanske ambassadøren til Norge, John D. Ong.Foto: Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin

Må belønne effektivisering

Steinar tror mye av grunnen til at utviklingen går så tregt, er at helsesystemet finansieres via flere administrative nivå slik at det ikke er noen belønning for å effektivisere mellom nivåene.

 – Ofte må selve investeringen gjøres på kommunenivå, og så henter du gevinsten ut på sykehusnivå. Da har man ingen incentiver til å fortsette å bruke systemene når prosjektperioden er over. Myndighetene må legge opp rammebetingelser som gjør at du klarer å se kommune og sykehus i en samlet enhet. Det gjør de ikke i dag.

Han mener spesialistene må akseptere at teknologien vil forandre arbeidshverdagen deres. 

 – Når man har tette blodårer i hjertet, var det før kun kirurgen som håndterte det. Så kom nye metoder der man satte en ballong i blodårene, og det ble plutselig mulig for indremedisinerne å gjøre den samme jobben. Da følte kirurgene seg truet. Men det er jo bare tull. Er det én bransje du kan være sikker på å være i aktivitet hele livet, så er det helsevesenet. Kunderekken er jo uendelig, bryter Steinar ut med ivrig gestikulering.

–  Med den rette teknologien kan sykepleierne gjøre mye av doktoroppgavene. Hjelpepleierne kan gjøre mye av sykepleieroppgavene. Du kan skyve masse arbeid nedover pyramiden.

Sparte 30 millioner pasientbesøk

Han drar frem den britiske telefontjenesten NHS Direct som eksempel. På telefonlinja møter du ikke en doktor eller sykepleier, men en helsearbeider utstyrt med et diagnoseprogram på PC-en. Du blir bedt om å svare på en del spørsmål om alder, vekt og sympomer, så hjelper beslutningsprogrammet helsearbeideren nok til å stille en diagnose.

 – På fem år har de fått 60 millioner henvendelser. Av disse fikk 30 millioner beskjed om at du ikke trenger å gå til helsevesenet, mens 30 millioner fikk beskjed om å gå dit. Der har du allerede selektert bort halvparten av pasientbesøkene!

 Den eneste norske organisasjonen som har tatt i bruk det britiske systemet til nå er det private selskapet Helsetelefonen, som samarbeider for å tilgjengeliggjøre tjenesten sammen med If Skadeforsikring. 

 – If-kundene kan ringe til telefonen døgnet rundt. Og de som får tilgang til tjenesten er sprute fornøyd. 

 Steinar tror det er private aktører som vil lede an i utviklingen, fordi er mye mer ivrige på å ta den nye teknologien i bruk.

 – Det er klart at om Volvat lar deg ringe på video til legevakten for å få avklart om du trenger å komme inn, vil kundene kaste seg over dette.

– Du vil få diabetes om to år, skjerp deg!

Vi blir sittende og prate om fremtiden. Steinar lyser plutselig opp.

 – Du husker IBM Watson? Maskinen som har slått knockout på tre av verdens jeopardy-mestere. Nå har de begynt å fore den samme maskinen med medisinsk informasjon, forteller han engasjert.  

– Da får du en maskin som slår ut den menneskelige hjerne, og kombinerer det med bilde- og lyd-gjenkjenning, blodmålinger, osv kombinerer alt dette og putter dette inn i Watson. Da har du en overlegen helsearbeider, som kan se helt nye mønstre i dataene.

– Da kan maskinen for eksempel fortelle deg at dersom du ikke endrer matvanene dine, vil du få diabetes om to år. Dette er informasjon som en allmennlege aldri kunne kommet frem til på egen hånd. Vi har selvsagt noen indikatorer i dag, for eksempel at du er overvektig eller får tydelige symptomer, men de kommer mye senere i sykdomsforløpet.

Utviklingen vil føre til mange nye ideologiske stridsspørsmål.

– Samfunnet kan jo si: Nå har du fått så mye informasjon om hvordan helsen din vil utvikle seg, at om du ikke skjerper deg så må du betale for dette selv.   

De europeiske helseministrene holdt møtet sitt i Tromsø. Steinar Pedersen står i rød lue midt i bildet.
De europeiske helseministrene holder et årlig møte, denne gangen i Tromsø. Steinar Pedersen står i rød lue midt i bildet.Foto: Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin

Skjøvet ut i kulden

Det er tyve år siden Steinar som ung lege kastet seg inn i telemedisinens verden, og han har brukt hvert eneste av de årene til å kritisere gammeldagse løsninger. Kollegaene beskriver han som "utrolig ærlig". 

 – Han har jo ikke akkurat sagt det folk oppover i Helse-Norge vil høre. Han har hele tiden utfordret systemet, alt fra direktoratet til ledere i helseregionen, forteller en tidligere kollega.

I dag er Steinar ute av senteret for telemedisin. For to år siden ble det bestemt fra høyere holdt at senteret skulle omorganiseres. Man skulle bruke mindre tid på å tenke nasjonalt og internasjonalt, og heller ha fokus på hva man kunne gjøre for Universitetssykehuset i Tromsø. 

 – Steinar jobbet jo for å bygge opp et fritt og uavhengig senter. Nå ville de ha senteret tilbake i folden til storebror, sier hans tidligere sjef, Schrøder.

Ny hverdag

Steinar fikk aldri tilbud om en lederstilling i den nye organisasjonen. I stedet ble han satt som spesialrådgiver. Få måneder etter velger han å si opp. 

 Selv ønsker han ikke å snakke så mye om det. 

– Det var selvfølgelig ingen morsom prosess, sier han, mutt for første gang. 

 De isblå øynene hviler mot et punkt i det fjerne. Tankefull kikker han utover restauranten noen sekunder, før han snur seg tilbake. 

 – Jeg kommer jo fra den akademiske verden. Hvor ofte har du hørt en akademiker snakke fint om en annen akademiker?

– I Norge har du en jo artig kultur. I langrenn er det aksept, enn si nesten krav om, at vi skal være best i verden. Men å ha de samme ambisjonene innen forskning fører ofte til kritikk og påstander om «å tenke for store tanker».

 Nå har han startet sitt eget konsulentselskap for telemedisin. På kundelisten står alt fra McKinsey og KMPG til norske kommuner og thailandske myndigheter. 

 Skulle du ønske du var mer kjent i Norge for arbeidet ditt?

– Neida! Jeg har hatt nok å gjøre, bryr meg ikke om det.

Han tenker seg litt om.

 – Men det har vært gøy å få reise så mye i utlandet. Få oppleve dette.

 Du har kjempet i tyve år for et nytt norsk helsevesen. Du gir ikke opp kampen snart?

 – Nei, aldri. Jeg er evig optimist. Nå må jo endringene skje snart.

Internett åpner for store muligheter innen alle industrier:
Slik virker Internett på tvers av jordkloden »

Kommentarer (8)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen