Et bilde sluppet av den Nord-Koreanske staten, med statslederen Kim Jong-Un i midten. (Bilde: DPKR)

Hæ, har Nord-Korea et eget Internett?

Her har du svaret på fem spørsmål du ikke turte å spørre om nattens hackerangrep mot landet.

Diktaturet Nord-Korea har lenge vært anklaget for å være en skikkelig pøbel på Internett. Selv om lite er offisielt bekreftet peker mye mot at landet har stått bak en rekke store nettangrep de siste årene, og nylig er de anklaget for å stå bak det massive angrepet mot Sony.

Natt til i dag var hele landets Internett nede i rundt ti timer, etter det som foreløpig ser ut til å enten være en fatal teknisk feil, eller mer sannsynlig et motangrep.

Men hva betyr egentlig «Internett» per Nord-Koreansk standard? Vi har konstruert fem spørsmål med tilhørende svar som bør gi deg en grunnleggende forståelse av hva, hvordan og hvorfor den lukkede diktatur-nasjonen har konstruert sitt eget nett. Det er ikke akkurat flust av informasjon om dette landet, men noe informasjon har kommet ut over det siste årene.

Hva er det for noe?

Teknisk sett har ikke Nord-Korea Internett slik vi kjenner det, men de har et heftig sensurert intranett med en tynn kobling ut til omverdenen. Dette nettverket kalles Kwangmyong, koreansk for «lysende stjerne». Rapporter fra innsiden av landet beskriver dette som et Internett som ser ut akkurat slik det vi kjenner det, men i en langt mer primitiv variant.

Før innhold blir tilgjengelig for nord-koreanske borgere blir det grundig inspisert, sensurert og håndplukket av myndighetene. Det hindrer landets borgere i å få tilgang til utenlandsk innhold og informasjon.

På den måten unngår myndighetene at landets nettbrukere får tilgang til informasjon som myndighetene anser som uønsket, fordi det i utgangspunktet ikke finnes lenker som peker «ut» til det åpne Internett.

Skjønt, det er alt i alt meget få i det fattige landet som faktisk har tilgang til Kwangmyong. Folk flest aner nok ikke hva Internett engang er, og om du er i en posisjon der du ønsker å kjøpe deg en datamaskin så må dette registreres og godkjennes av politiet.  

Hvor lukket er det?

Hovedstaden Pyongyang.
Hovedstaden Pyongyang.Foto: Maxim Tupikov/Shutterstock.com

Nord-Koreas Internett er veldig lukket på alle mulige måter. Først av alt går landets nettkobling via én link som strekker seg fra hovedstaden Pyongyang og nordover inn til Kina, der nettverket kobles på resten av verden. Med andre ord er selve hovedkoblingen allerede bak Kinas senurerte Internett, slik at den mest åpne versjonen av Internett sett fra Nord-Korea er den sensurerte, kinesiske, varianten.

Det spiller nok ikke så stor rolle likevel, for på Nord-Koreas nett er det i bunn og grunn null frihet. Innholdet som er tilgjengelig på Kwangmyong er som nevnt kraftig sensurert og håndplukket av myndighetene, og tilgangen er overvåket. Uønsket informasjon vil aldri være tilgjengelig i nettverket på noen måte, fordi det er manuelt filtrert.

Likevel vil et nettverk som dette gjøre brukerne i stand til å skape sitt eget innhold – for eksempel ved å utveksle e-poster med meningsinnhold. Slik aktivitet, som chat og e-post, er imidlertid kraftig overvåket. Studenter må for eksempel få en visepresident ved universitetet til å lese over e-postene før de kan sendes.

Hva består det av?

Nord-Koreas Internett er temmelig lite, om vi skal sette et fysisk mål på det. Landet har kun tilgang til en rekke på 1024 IP-adresser – noe som er fryktelig lite uansett hvilken skala du setter tallet opp mot. Infrastrukturen skal ikke være hverken robust eller spesielt rask.

Maskinvaren som driver nettverket skal angivelig kjøre på piratkopiert Microsoft-programvare, i tillegg til at klientmaskinene kjører en Linux-basert OS X-kopi kalt Red Star. Systemet er nå i sin tredje versjon, og inneholder en rekke propaganda-finurligheter. For eksempel viser kalenderen at vi nå er i år 103, ikke 2014, da dette er antallet år siden Kum II-Sung ble født.

Via nettverket kan borgerne få tilgang til en epost-klient fra Sili Bank, som har servere i landet, et eget sosialt nettverk og et bibliotek.

Nettverket kan ellers by på mellom 1000 og 5500 nettsider av forskjellig sort. Her vil du finne, igjen i en ekstremt sensurert og håndplukket mengde, informasjon om politikk, økonomi, vitenskap og kultur. Myndighetene driver også en håndfull nettsider for sine offentlige tjenester, i tillegg til at de statsstyrte nyhetsbyråene får drive nettaviser. 

Alle disse nettsidene og tjenestene er nasjonale, men nord-koreanerne kan få tilgang til enkelte nettsider fra det vanlige Internett. I ny og ne blir nemlig hele nettsider lastet ned til landet, sensurert og gjort tilgjengelig i Kwangmyong.

Hvem har tilgang?

Foto: Astrelok / Shutterstock.com

Nord-koreanere flest aner nok ikke engang at hverken Internett eller Kwangmyong eksisterer. For det første er dette et veldig fattig land, og infrastrukturen er kun koblet opp i et par store byer, hovedsakelig tilknyttet universiteter eller industribedrifter som trenger tilgangen. For det andre må du ha tilgang til en godkjent datamaskin, noe som ikke er et offentlig gode i landet.

Studenter og de som jobber i enkelte store selskaper i hovedstaden vil ha en form for tilgang til nettverket. I tillegg finnes det enkelte datarom i offentlige bygninger som er utrustet med datamaskiner og nettilgang, i tillegg til at Pynongyang angivelig har et par nettkafeer. 

Eliten i landet har det imidlertid langt bedre, da de faktisk har tilgang til det åpne og noe mer frie Internett, via Kina. Denne eliten skal angivelig bestå av et par tusen mennesker, og da hovedsakelig de øverste statshodene.

I tillegg har naturlig nok enkelte propagandaorganer tilgang til det åpne nettet for å få spredd informasjon ut av landet, samt hackere og enkelte teknologer.

Hvorfor har de det?

Når nettet i Nord-Korea er så utrolig lukket som det er, kan man lure på hvorfor det i det hele tatt eksisterer. Men landet har et par grunner.

Den første er et landets elite rett og slett ikke lever i den samme verdenen som landets borgere, og disse vil ha tilgang til det åpne Internett – noe de får via fiberkabelen som går nordover til Kina. Statsoverhodene vil og må se verden slik den faktisk ser ut, og ikke slik propagandamaskineriet former den, for å kunne styre landet.

Det nevnte propagandamaskineriet er en annen grunn. Siden hele nettverket er kraftig kontrollert, er det også en god plattform for å spre propaganda både internt i landet og ut til resten av verden. Nettverket brukes også for å kommunisere ut ren og trolig sann informasjon fra tid til annen også.

Sist, men ikke minst, er nettkoblingen viktig for at landet skal kunne drive statsstøttet hacking mot andre land. Landet skal ha angivelig ha en veldig stor stab av statsansatte hackere som støtt og stadig gjør ugagn på det virkelige Internett, da via infrastrukturen i landet. 

Den delen av Internett du ser er bare toppen av isfjellet:
Det vi fant fikk oss til å grøsse » (Ekstra)

(Kilder: Global News, VoxBBC, Wikipedia, BBC, Vox, Wikipedia)

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen