Guide

GUIDE: Velg rett skjerm

Vi skal ikke mange årene tilbake i tid før store PC-skjermer kostet nokså mange penger, men i takt med utviklingen har også prisene gått kraftig ned; en 24-tommers skjerm får du nå til under 1500 kroner. Men selv om det kan være fristende å gå for en av de aller rimeligste skjermene, finnes det også 24-tommere som koster det tidobbelte av dette.

Det er flere grunner til at en skjerm har høyere pris. Du kan betale for merket, design, innstillingsmuligheter, tilkoblingsmuligheter og selvfølgelig kvaliteten på selve bildet.

Ettersom mange tilbringer en del timer i døgnet foran en PC-skjerm, kan det være smart å legge litt på prisen for å få en monitor som passer til dine behov. Om du kvier deg for å bruke noe ekstra bør du også beregne inn at en god monitor har lang levetid - den kan lett overleve både to og tre PC-er.

I denne guiden skal vi derfor se på hva som er viktig å tenke på før du blåser noen tusenlapper på din neste skjerm.

Les også: Bedre skjermbilde på 1-2-3

Størrelse og oppløsning
Som med TV-er er også de aller fleste dataskjermene nå i bredformat. Tradisjonelt har dataskjermer hatt et bredde/lengdeforhold på 16:10, men de siste par årene har vi også sett at 16:9 har fått større innpass. Størrelsen måles diagonalt og er oppgitt i tommer.
Jo større skjerm du ønsker, jo høyere oppløsning vil den typisk ha. Med oppløsning mener vi hvor mange individuelle punkter som kan vise på skjermen. Men det ikke noen automatikk i dette - en 22-tommer kan ha en oppløsning på 1680 x 1050 punkter, en annen kan ha 1920 x 1200.

Hva man foretrekker av oppløsning er individuelt, og avhenger blant annet av avstanden man sitter fra skjermen. Er du usikker på hva som passer deg kan det være smart å besøke et utsalgssted for PC-er og kikke litt. Høyere oppløsning vil føre til at ikoner, tekst og vinduer vil kunne ta mindre plass i forhold til skjermarealet - du får ganske enkelt "mer plass".

For spilling vil også høy oppløsning gi deg lekrere grafikk, men husk at det også er tyngre å kjøre et spill i full oppløsning på en høyoppløst skjerm. Synes du oppløsningen er for høy går det selvsagt an å skru den ned, men for best og klarest bilde er det mest optimale å kjøre den oppløsningen skjermen tross alt er bygget for.

Og en ting til: før du løper og kjøper en skjerm med veldig høy oppløsning (typisk 1920 x 1080 eller høyere) bør du finne ut om grafikkortet ditt faktisk støtter denne oppløsningen. Dette vil være oppgitt i kortets spesifikasjoner.

Innstillingsmuligheter og ekstrautstyr
Det at en skjerm er dyrere enn en annen trenger ikke nødvendigvis ha noe med bildekvaliteten å gjøre - det kan rent ut være snakk om ”ekstrautstyr” som gjør at den dyrere skjermen er mer fornøyelig å bruke. Blant elementer her nevner vi:

Fot: De aller rimeligste skjermene står gjerne på en enkel plastikkfot og har tilt (vippe opp og ned) men mangler ofte høydejustering, noe som betyr at du må improvisere om du ikke er fornøyd med høydeplasseringen på pulten.

Pivot: Noen skjermer kan vendes i høyderetningen, slik at du kan få en ”stående” skjerm. Dette kan være en fordel om du for eksempel skal vise bilder som er tatt i høyderetning, eller jobber mye med hele dokumentsider og ikke vil skrolle opp og ned.
Om skjermen har standard (VESA) festehull i ryggen går det an å anskaffe en alternativ fot eller feste for bord eller vegg.
USB og kortleser: Siden en skjerm gjerne står så nærme at det bare er å strekke ut armen for å nå den, er det jo fint om den også kan ta noen andre oppgaver. En innebygd USB-hub er jo kjekt, og noen skjermer har også leser for minnekort. Noen synes også det er greit med innebygde høyttalere i skjermen.
Tilkoblinger
Det er flere måter å koble en skjerm til PC-en på, og akkurat hvordan du ønsker å gjøre det kommer jo helt an på hva du har av grafikkort eller maskinvare.

VGA: Den gode, gamle analoge kontakten gir i praksis et veldig godt RGB-signal, men er gjennom kabler og kontakter sårbar for forstyrrelser og tap av kvalitet. Likevel skal du du normalt sett ha høy oppløsning (1920 x 1200 eller mer) og en ganske kresen skjerm for å kunne skille VGA fra de digitale alternativene.

DVI: Digital Visual Interface finner vi på de fleste grafikkort, og er dessuten å betrakte som den digitale standarden på monitorer. DVI kan bære både analoge og digitale signaler. For oppløsninger over 1920 x 1200 kreves det vanligvis dual-link DVI, som har en ekstra kanal for data. Ikke alle grafikkort støtter dette. Merk at en del eldre utstyr med DVI ikke har støtte for HDCP, altså digital kopibeskyttelse. I så fall vil du for eksempel kunne få problemer med Blu-ray-avspilling på slike enheter.

HDMI: Denne standarden er i hovedsak av og for HDTV-produsenter, men kan også tenkes på som DVI med større båndbredde og mulighet for å sende lyd over samme kabel. Det er ikke så vanlig på stasjonære PC-er, men bærbare har gjerne HDMI i stedet for DVI for å spare plass. Skal du ha en skjerm til din bærbare kan det derfor være en fordel med HDMI dersom den har innebygde høyttalere. Ellers klarer du deg også fint med en overgang eller HDMI til DVI-kabel.



DisplayPort: En annen og relativt ny digital standard. Den er ikke spesielt vanlig, men er tatt i bruk av noen få store aktører som HP, Apple og Dell. I motsetning til HDMI og DVI er DisplayPort lagd for å sende data på samme måte som i et nettverk, altså som datapakker. Dette gjør det til en skalerbar løsning som kan gis utvidet funksjonalitet fremover.

I tillegg til disse kan noen ha behov for S-Video, kompositt eller komponent videosignal. Flere innganger betyr også at du i de aller fleste tilfellene kan koble til flere PC-er til samme monitor.

Men hva med bildekvaliteten?

Det er selvfølgelig forskjeller på bildekvalitet, og her er det flere faktorer som spiller inn. Først og fremst er det selve LCD-panelet, for det finnes nemlig forskjellige teknologier her (og forskjellig underteknologi innen disse igjen).

Vi skal ikke gå noe særlig inn på det tekniske, men nøyer oss med å si at forskjellene i hovedsak ligger i hvordan krystallenes vinkel ligger i forhold til lysretningen. De rimeligste skjermene har nesten uten unntak et TN-panel (Twisted Nematic), som kun har 6-bit fargegjengivelse i stedet for 8. Dette betyr at et TN-panel ikke helt korrekt kan gjengi de 16,7 millioner fargene som de fleste grafikkort støtter, men det kan simulere dette ganske bra. De har heller ikke spesielt god innsynsvinkel, men det er sjelden noe problem så lenge du ser rett på skjermen. Når det gjelder støtte for sRGB mangler dette på de fleste TN-panel.

Fordelen med TN er at denne teknologien gir meget god responstid, som regel målt med tiden det tar å ”snu” krystallene for å gå fra hvit til svart. Dette gir svært lite etterslep i spill og film.
Profesjonelle og entusiaster går gjerne for en skjerm med IPS-panel (In-Plane Switching), men disse er dyre og har ikke spesielt god responstid. På den annen side har de meget god fargegjengivelse og uovertruffen innsynsvinkel.
Mellom TN og IPS har vi VA-panelene (Vertical Alignment). Disse gir bedre farger enn TN og ganske god innsynsvinkel. De har vanligvis også bedre responstid enn IPS, og noen modeller er sågar egnet for innbitte gamere. Sammen med lavere pris (enn IPS) gjør dette VA et godt valg for en god allround-skjerm. Eneste egentlige ulempe er at de er dyrere enn skjermer med TN-panel.

I tillegg til selve panelet er det som nevnt også andre ting som påvirker bildekvaliteten - vi nevner kjapt bildebehandlingsteknologi, lysstyrke, baklys (som LED) og eventuelt kontrastbelegg. Men det er vanskelig å plukke en skjerm på bakgrunn av spesifikasjoner, kontrast måles for eksempel gjerne forskjellig fra produsent til produsent. Finner du en interessant skjerm bør du heller lese forskjellige tester av denne.

Les også: Bedre skjermbilde på 1-2-3

TV som PC-skjerm
Noen vil nok falle for fristelsen (flatskjermer er jo blitt så rimelige nå) til å vurdere å bruke en LCD-TV som PC-skjerm. Dette er ikke noe vi vil anbefale, med mindre vi da snakker om en stue-PC eller oppkobling for å spille på stor skjerm. En TV-er er jo beregnet til å sees på en helt annen avstand enn en dataskjerm, så for vanlig bruk er det slett ikke ideelt - spesielt dersom vi snakker om flere timer i strekk.

Kjapp oppsummering
Som vi har sett er det mye å ta hensyn til når det gjelder valg av skjerm, og det som er rett å vektlegge for en person blir feil for en annen. For det meste av ”enkel” hjemmebruk vil likevel en rimelig skjerm ganske enkelt være godt nok i mange tilfeller, men pass på dersom du har spesielle krav til justering eller tilkoblinger. En skjerm med kortleser eller USB-kontakter vil dessuten kunne spare deg for litt bryderi og plass på pulten.

Om du jobber litt kritisk med bildebehandling eller bare ønsker deg det lille ekstra (noen av oss tilbringer jo en del timer ved PC-en) vil en litt dyrere skjerm med VA-panel gi deg den muligheten uten å direkte loppe deg.

Trenger du det ypperste innen kvalitet og ikke har spesielle krav til responstid, vil en skjerm med IPS-panel være det mest logiske valget.

Artikkelen ble første gang publisert oktober 2009.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen