Guide

Guide til harddisk-bytte

Som vi skrev i vår guide til bærbar-kjøp er det to ting som relativt enkelt kan oppgraderes på en bærbar PC: systemminne (RAM) og harddisk. Minneoppgradering er en relativt rimelig og effektiv måte å øke ytelsen på, og vi har allerede skrevet om dette i denne artikkelen.

Men mer minne er på ingen måte det eneste du kan gjøre for å øke ytelsen. For deg som allerede har en anstendig mengde RAM i datamaskinen, kan en ny harddisk utgjøre større forskjell, og spesielt dersom din harddisk begynner å dra på årene. For nye disker har ikke bare større kapasitet. De er også raskere, og den aller siste trenden er at de dessuten er grønnere - altså bruker mindre strøm.

Dessuten er ikke harddisker lagd for å vare evig. Gamle disker vil i teorien før eller siden dø og dataene dine med seg i grava - men når det er sagt har undertegnede også disker i bruk med nærmere 10 år på rompa.

Denne guiden skal vi se litt på hva harddisken er godt for,hvordan du selv skal kunne plukke ut et nytt og bedre eksemplar til din PC.

Les også: Del 2 - bytte i praksis.

Du herlige harddisk
Det er som kjent datamaskinens prosessor som behandler alle data, men den kan kun jobbe med relativt små datamengder av gangen. Prosessoren må derfor ha et sted å lese data fra og skrive data til, og her kommer datamaskinens minne inn. Men det er to klare ulemper med RAM. For det første er det dyrt å bruke som lagringsplass, selv om prisene de siste årene har sunket betraktelig. Det andre, og kanskje mest opplagte problemet, er at når strømmen blir borte, forsvinner også alt av data som ligger der.

Vi trenger altså et sted for å lagre data på mer permanent basis, og her har det vært mye rart opp gjennom historien. Fra hullkort til magnetbånd og disketter - men i våre moderne tider har det vært harddisken som har vært kongen.



Haddisken fungerer slik at et lese/skrivehode svever rett over en roterende plate (eller plater) med magnetisk overflate - og på disse kan datamaskinen således lese og skrive data. Det at harddisken i stor grad er mekanisk gjør at den også er nokså sårbar, men alt i alt er likevel moderne disker nokså robuste.

Harddisker kommer (og har kommet) i en rekke størrelser, men for privatmarkedet er det kun to vi trenger bry oss om. 3,5-tommerne ment for stasjonære datamaskiner, og tynnere harddisker på 2,5 tommer for bærbare. Den fysiske størrelsen er standardisert, slik at du kan bytte ut harddisken i din bærbare med en hvilken som helst 2,5-tommer på markedet. (Her er det dog ett unntak, som vi skal se på lenger ned i artikkelen.)

Så harddiskene er like store nå som de var for ti år siden, men kapasiteten (altså lagringsplassen) har økt enormt. Undertegnedes første 3,5-tommers disk var på litt over 3 gigabyte og kostet over 3000 kroner. I dag får du 2000 gigabyte til godt under den prisen - og fysisk er de altså like store. Som du kan tenke deg sitter dataene langt tettere på moderne kontra eldre harddisker, noe som også forklarer mye av ytelsesøkningen.

SSD - fremtidens teknologi
Et alternativ til en standard harddisk er en såkalt Solid State Drive, også kjent som bare SSD eller flashdisk. En slik disk bruker minne-teknologi mot et harddisk-grensesnitt, og har flere fordeler: lavt strømforbruk, ingen bevegelige deler, lydløs og rask - i motsetning til en vanlig harddisk har den jo ingen mekanikk som må flyttes.

SSD har også noen ulemper: teknologien er ny og alt på markedet er ikke like bra, de kommer med relativt lave kapasiteter og koster ganske mye penger. For de aller fleste er det derfor mer attraktivt med en tradisjonell harddisk, men her vil det skje mye i løpet av året.

Flere grensesnitt
Vi skal ikke gå for hardt inn på teknologien her, men for harddisker finnes det flere grensesnitt. De mest avanserte (og dyreste) er beregnet for entusiaster og servere, så for den vanlige forbruker er det bare en å konsentrere seg om: ATA (Advanced Technology Attachment). ATA kan igjen være PATA (Parallell ATA) eller SATA (Seriell ATA), som ikke er kompatible med hverandre. Per i dag bruker så å si alle datamaskiner SATA-disker, mens det fremdeles er en del del optiske drev som bruker PATA (også kjent som IDE).



For å gjøre det komplisert finnes det også SATA1 og SATA2, eller SATA/150 og SATA/300, eller SATA 1,5 Gbit/s og SATA 3 Gbit/s - kjært barn har etter hvert fått mange (mer eller mindre gode) navn. Tallene forteller om maksimum teoretisk overføringshastighet, som er 150 og 300 MB i sekundet. I praksis er den dog langt lavere.

Heldigvis er teknologien bakoverkompatibel når det gjelder SATAs to versjoner, så du trenger ikke være redd - du kan fint bruke de om hverandre.

Stasjonære PC-er kan utstyres med tilleggskort for å takle SATA-disker, men det samme er ikke tilfelle for bærbare. Derfor er det viktig å vite slags grensesnitt datamaskinen bruker. Siden de fleste bærbare (og stasjonære) er laget slik at du lett skal komme til disken, kan du selvfølgelig åpne datamaskinen for å sjekke. Alternativt kan du kikke i tekniske data eller du kan bruke SIW, som inspiserer maskinen din.



Med SIW ser vi at denne disken har Serial ATA grensesnitt (interface).
 
Nok å velge i 
Dersom du kun er ute etter mer plass til en voksende musikk- og filmsamling, er en ekstern disk en glimrende ide. De kommer i flere størrelser og du trenger bare bry deg om tilkoblingen - som regel USB.

Ønsker du derimot bedre ytelse eller ikke ønsker å dra med deg en ekstra disk, snakker vi om interne harddisker. Alt du trenger er å plukke ut en passende disk med det grensesnittet PC-en din bruker. Utvalget i PATA-disker er riktignok forsvinnende liten, men for SATA vil du i en velassortert butikk kunne velge blant en rekke modeller.



Merket er strengt tatt ikke viktig (selv om det alltid er greit å sjekke tester og andres erfaringer), men du må passe på kapasitet og rotasjonshastighet. Har du en svært gammel PC med PATA kan det hende at den ikke støtter de største harddiskene - dette bør du i så fall sjekke ut (let på nett eller hør med noen som har peiling).

Når det gjelder rotasjonshastighet så er jo harddiskens virkemåte avhengig av roterende plater, og jo fortere platene spinner, jo raskere går det å lese, skrive og finne filer. Typisk ligger dette på 5400 eller 7200 RPM (omdreininger i minuttet), men disker finnes også med lavere og høyere hastighet. Generelt kan vi si at jo høyere hastighet jo bedre ytelse, men det har også sine ulemper: som regel litt høyere pris og strømforbruk, litt mer støy og litt mer varmeutvikling.

Shopper du for bærbar PC må du forresten unngå en 2,5-tommers disk kalt VelociRaptor fra Western Digital. Disse småtassene på 10000 RPM utvikler mye varme, og er dessuten for tykke til å brukes i bærbare. Men for stasjonære er dette noe av det ypperste du kan få av harddisker.

I del 2 ser vi på nærmere på hvordan vi bytter, og ikke minst hvilke muligheter vi har for å flytte over data fra gammel til ny harddisk. Denne finner du her.

Artikkelen er første gang publisert  i 2009.






Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen