Smarthøyttalerne Google Home og Apple HomePod kan begge ta jobben som hjemmesentral.

Guide Smarte hjem – hjemmesentraler

Smarthøyttalerne Google Home og Apple HomePod kan begge ta jobben som hjemmesentral. (Foto: Niklas Plikk, Tek.no)

Hjemmesentralens ABC

Dette er det viktigste du trenger å vite om hjemmeautomatisering.

Mange av oss har en eller annen smart dings i huset – det være seg høyttalere, lyspærer eller strømplugger.

Men at du kan styre noe med en app på mobilen er ikke ensbetydende med at du har fått et spesielt smart hjem.

For da må de forskjellige enhetene dine kunne kommunisere eller reagere på hverandre, og til det trenger vi mer spesialiserte løsninger – en slags styringssentral for hjemmet.

Dette kalles gjerne for en hjemmesentral, og i denne guiden skal vi gå kort gjennom noen eksempler på forskjellige hjemmesentraler og ta for oss de vanligste trådløse teknologiene de benytter seg av.

Programvare og maskinvare

En hjemmesentral består av dedikert maskin- og/eller programvare skrudd sammen for automatisering og styring av smarte enheter. Dette trenger ikke være noe mer komplisert enn programvare som kjører på en PC eller en app på mobiltelefonen din, men det kan også være en spesialisert boks – litt som en trådløs ruter.

Som eksempler på hjemmesentraler har vi appene Google Home og Apple Hjem. Sistnevnte krever maskinvare i form av en HomePod, en litt nyere Apple TV eller iPad. Med et slikt oppsett kan du både kontrollere forskjellig type utstyr og sette opp relativt avanserte automatiseringer – vel å merke så lenge utstyret har støtte for Apple HomeKit.

Google Home Mini. Foto: Niklas Plikk, Tek.no

For Googles løsning kreves en Google Home-høyttaler (vanlig, Mini, eller Hub). Kontroll over utstyret får du da i Home-appen, men sammenlignet med Apple Hjem er den enda enklere og i større grad påtenkt manuell trykking og stemmestyring.

Akkurat som vanlige smarte dingser med appstyring, bruker Google Home og Apple Hjem kjente teknologier som vanlig Wi-Fi og Bluetooth LE for å kommunisere med andre enheter.

Men det finnes også smartutstyr som benytter seg av andre frekvenser og standarder for trådløs kommunikasjon. Disse kan ha sine egne og mer spesialiserte hjemmesentraler. Philips Hue Bridge er et eksempel på en slik sentral, ettersom den opprinnelig kun er ment for å styre selskapets Hue-lyspærer, lamper og tilbehør.

For app-styring av Hue-systemet er faktisk en slik Bridge påkrevet, ettersom utstyret kommuniserer seg imellom via en trådløs standard kjent som ZigBee.

En annen kjent aktør i smarthuskretser er Fibaro. De er store innen utstyr som bruker en annen trådløs protokoll igjen: Z-Wave.

Men selv de mer spesialiserte hjemmesentralene kan gjerne fungere med andre enheter. Philips Hue Bridge er eksempelvis kompatibel med Ikeas Trådfri-pærer, mens Fibaros hjemmesentraler også kan fungere i tandem med utstyr fra andre aktører.

Athom Homey. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Foruten dette finnes det også hjemmesentraler som prøver å dekke over så mange teknologier som mulig, og da er Athom Homey et godt eksempel.

Homey kan nesten kan styre alt av smarte dingser i huset. Og det krever naturlig nok at den kan kommunisere over mange frekvenser og med mange forskjellige standarder eller protokoller.

Den skiller seg dermed fra de mer spesialiserte sentralene, som snarere fokuserer på å styre produkter innen en bestemt gruppe eller en viss trådløs teknologi.

Kjenn din trådløsteknologi

Innenfor smarte hjem er det altså mange forskjellige trådløse standarder som er i bruk. Som med så mye annet i teknologiverdenen, har dette å gjøre med både kommersielle interesser og praktiske hensyn.

Forskjellige trådløse dingser har jo forskjellige jobber. Noen skal flytte data eller prosessere informasjon, noe som gjerne krever mye strøm. Andre enheter – som sensorer – skal ofte bare melde inn en enkel verdi, og da er det mulig å bruke strømgjerrige teknologier som tillater batteridrift.

Derfor har vi flere trådløse standarder å sjonglere med i vårt smarte hjem, og det er grunnen til at visse produkter som eksempelvis Athom Homey støtter både Wi-Fi, ZigBee, Bluetooth, Z-Wave, RF 868, RF 433 og IR – infrarød stråling.

Med såpass mye nytt må vi nesten ta en kjapp gjennomgang:

Wi-Fi er nok den trådløse standarden de fleste av oss kjenner til. Via denne får de fleste av oss kontakt med Internett og andre datamaskiner når vi er på hjemmenettverket. Wi-Fi er utbredt, gir grei rekkevidde og er kjapt nok til å kunne overføre større mengder data uten å måtte vente for lenge.

Problemet med Wi-Fi er at det krever relativt mye strøm, og egner seg derfor best for enheter koblet til strømnettet. Joda, dingser som mobiltelefon og bærbar PC bruker Wi-Fi og går på batterier, men du må tross alt lade opp disse ganske ofte.

Ikeas Trådfri-system bruker ZigBee-protokollen. Bilde: Kristoffer Møllevik

ZigBee kan du tenke på som en slags spesielt strømgjerrig variant av Wi-Fi. Begge standarder opererer på 2,4 GHz-båndet, men de er vidt forskjellige og kan ikke «snakke sammen». ZigBee har både dårligere rekkevidde og hastighet enn Wi-Fi, men bruker så lite strøm at det eksempelvis får Philips Hues bevegelsessensor til å holde koken i et par års tid på to AAA-batterier.

Den begrensede rekkevidden på typisk mellom 10 og 20 meter, løser ZigBee-standarden på sett og vis ved at det lager et maskenettverk (mesh) med andre ZigBee-enheter. Skulle du ha problemer med rekkevidden, kan altså løsningen være å kjøpe enda en smart lyspære.

Bluetooth Low Energy (LE) opererer også på 2,4 GHz, men kan som kjent heller ikke kommunisere med Wi-Fi – eller for den saks skyld ZigBee. Denne strømgjerrige standarden kom med Bluetooth 4.0 og tillater til dels anstendige hastigheter, men har relativt dårlig rekkevidde og kan ha problemer med å koble til mange enheter.

Z-Wave benytter seg av en lavere frekvens, nemlig det lisensfrie båndet på 868 MHz. Det betyr at den slipper å krangle om plassen med slikt som Wi-Fi og Bluetooth – noe som gjør at standarden også kan oppfattes som litt mer stabil enn eksempelvis ZigBee.

I likhet med ZigBee lager Z-Wave-enheter et maskenettverk og kan kommunisere med hverandre direkte. Opprinnelig var Z-Wave også belemret med litt dårlig rekkevidde, hastighet og batteritid, men dette ble til en viss grad fikset med Z-Wave Plus som kom på plass i 2013.

RF 868 er kort for radiofrekvens 868 MHz, altså snakker vi om den samme frekvensen som Z-Wave benytter. Siden den er lisensfri i Europa, er den mye brukt i slikt som trådløse alarm- eller varslersystemer. Ta Cavius Wireless Alarm Family som et eksempel.

Men i motsetning til Z-Wave, hvis proprietære protokoll sikrer at alle Z-Wave-godkjente dingser virker sammen, er det ikke noen automatikk i forskjellige enheter som sender og mottar på 868 MHz kan kommunisere – det må programmeres i hvert tilfelle.

RF 433 er kort for radiofrekvens 433 MHz. Denne frekvensen har tradisjonelt har blitt benyttet til fjernstrømbrytersystemer og andre relativt «dumme» enheter.

IR eller infrarød stråling er i likhet med radiobølger elektromagnetisk stråling, men ligger på en bølgelengde som er lenger enn synlig lys. Denne teknologien finner vi normalt sett i husets fjernkontroller.

Kort oppsummert:

Teknologi Wi-Fi Bluetooth LE
ZigBee Z-Wave RF 868 RF 433 IR
Frekvens 2,4 GHz 2,4 GHz 2,4 GHz 868 MHz 868 MHz 433 MHz 430 THz
Brukes ofte til Hjemme- og jobbnettverk Direkte kommunikasjon mellom dingser Sensorer og «smarte» enheter Sensorer og «smarte» enheter Alarm- og varslings-systemer Fjern-strøm-bryter-systemer Fjernkontroll til TV, vifter, varmepumpe osv.
Merknader Utbredt, med god rekkevidde og overførings-hastighet

Bruker mye strøm
Utbredt standard med lavt strømforbruk

Har begrenset rekkevidde
Strømgjerrig protokoll, lager maskenettverk

Har begrenset rekkevidde
Strømgjerrig protokoll, lager maskenettverk

Har begrenset rekkevidde
Bruker lite strøm

Har begrenset rekkevidde
Bruker lite strøm

Har begrenset rekkevidde
Signalet går ikke gjennom vegger

Som vi kan se, er det mer i lufta enn de faste traverne Wi-Fi og Bluetooth. Har du en interesse for smarthjem, er det viktig å være bevisst på akkurat hvilke standarder forskjellige smartdingser støtter.

Dersom det er mulig, vil det ofte være en fordel å holde seg til så få standarder som mulig. Det vil typisk gi mindre kluss og i større grad sikre at smartutstyret kan kommunisere.

Dette vil dog ikke alltid være mulig, enten fordi man tilfeldigvis har kjøpt inn forskjellige smarte dingser uten å ha en bestemt plan med det, eller fordi man ønsker større valgfrihet. Men da blir det også et poeng å ha en hjemmesentral som støtter de riktige standardene.

Denne støtter det meste:
TEST: Athom Homey >>>

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen