PlayStation 2-slageren Kingdom Hearts 2 gjør seg aller best på PC-en i full-HD.
Guide
PlayStation 2-slageren Kingdom Hearts 2 gjør seg aller best på PC-en i full-HD. (Bilde: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no)

Slik får du langt bedre grafikk i PlayStation-klassikerne

Med PC-en din kan du få både HD-grafikk og flere funksjoner.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra
Annonsør­innhold
Les hele saken »

Enten du som liten guttepjokk eller jenteunge var en del av Sega-, Sony-, eller Nintendo-klanen i skolegården, er det nok ennå den dag i dag få ting som har en like stor plass i hjertet ditt som de første store spillminnene.

Uansett tilhørighet er vi nok alle enige i at det hadde vært moro å atter en gang få oppleve det storstillte og etterlengtede øyeblikket som kom etter dagesvis med pønsking, presisjonsterping, utholdenhet og sverting. Øyeblikket kan ha vært den timen du for første gang slo hver farge ut av regnbue-Ozma i Final Fantasy IX, så tanna til «The End» suse gjennom lufta i Metal Gear Solid, eller parkerte Ganondorf i sverdtennis og reddet prinsessen og hele kongeriket i Ocaraina of Time – dog bare for å finne ut at du hadde gått i vennefella, selvsagt.

Om du ønsker å gjennoppleve de store øyeblikkene – enten det bare er for å finne ut hvor evneveik du egentlig var på tiden, eller om du oppriktig ønsker å gi de engasjerende historiene et nytt forsøk – finnes det heldigvis en løsning. Og du trenger ikke engang koble opp de nedstøvede konsollene dine hver gang.

Spillene dine kan leses av med CD- eller DVD-ROM-en på PC-en din.
Spillene dine kan leses av med CD- eller DVD-ROM-en på PC-en din.Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Hardware.no

Enten du ikke har plass under TV-benken eller bare trives bedre foran PC-en, er det derfor fantastisk at det likevel finnes en løsning som lar oss gjenoppleve de virtuelle slagene og de spennende eventyrene fra gamle dager. Løsningen har mange navn, men felles for dem alle er at de er programmer som kalles emulatorer. Disse lar oss enkelt og greit spille de gamle klassikerne på den moderne datamaskinen vår.

Det er likevel ikke alltid gode minner er nok til at du bør begynne å spille en gammel favoritt igjen. Skuffelsen ligger nemlig ofte på lur under støvhaugen som har samlet seg på spillene du vokste opp med, nedtynget av det siste tiårets raske grafikkutvikling. 

Selv de mest lavoppløste spillene kan dog gjenopprettes til sin tidligere storhetsform ved hjelp av de rette midlene, og vi skal vise deg akkurat hvor bra det kan bli.

Kompliserte programmer

Ikke bare kan en emulator hjelpe deg med å oppleve gode gamle minner igjen, men ved hjelp av avanserte filtre og oppskaleringsteknikker kan de også sørge for at favorittspillene dine fra barndommen består tidens tann. Den 15 år gamle spillmotoren vil for alltid være den samme, fiendene like dumme og begrensningene like mange, men det visuelle kan med enkle grep bli vesentlig bedre enn det opprinnelig var. 

Mens du i tidligere tider var avhengige av koder eller vanvittige menger med mental styrke for å nå et predefinert lagringspunkt, kan emulatorer også lagre spillet ditt for deg når som helst. Enten det er like før du skal banke den siste «bossen» gul og blå – og frykter for å måtte gå den lange og harde veien til ham igjen om du feiler – eller bare vil spare spillet midt i en runde Tetris, er det ingen ting som hindrer deg i det med en emulator.

Om du sjekker komponentene som sitter i gamle konsoller vil du finne at samtlige datamaskiner du har eid det siste tiåret har vært kraftigere enn disse. Men det hjelper lite at datamaskinen din er sterkere enn en konsoll den skal emulere, da den nemlig må være enormt mye sterkere for å få det til.

Grunnen til at spesifikasjonene ikke kan være like eller bare litt bedre, kommer av den enkle grunn at spillene du forsøker å emulere er skrevet spesifikt for maskinvaren du finner i konsollen. En konsoll hadde nemlig før helt andre komponenter​, med ulik prosessorarkitektur, minne og grafikk enn datamaskinen hadde.

Datamaskinen din må dermed være så sterk at den kan oversette fremmede instruksjoner til et noe den forstår på direkten – ellers ender du opp med dårlig bildeflyt og en heller laber opplevelse. Som eksempel kan PCSX2-emuleringen av én enkelt PlayStation 2-instruksjon legge beslag på mellom to og 50 klokkesykluser hos en datamaskin-prosessor.

I tillegg til den kryptiske oversettelsesjobben skal vi heller ikke glemme at datamaskinen din stadig må kjøre både operativsystem og andre tjenester i bakgrunnen, i tillegg til emulatoren, noe de tidligere konsollene slapp å tenke på.

For de tidligste spillkonsollene er nå heldigvis maskinene våre kraftige nok til å spille på lag. Derfor presenterer vi her de beste PlayStation-emulatorene og triksene du må kjenne til, for å ikke gå i en skikkelig nostalgi-felle. Neste gang du skal more deg sammen med Crash-gjengen, kjøre uansvarlig i Ridge Racer eller snike deg rund med Solid Snake er du med disse triksene sikret.

PlayStation One-«Makeover»

Spillkappløpet vi kjenner i dag startet ikke skikkelig før introduksjonen av 32-bit-konsollen PlayStation og dens 64-bit-konkurrent Nintendo 64. Det er nok heller ikke direkte feil å hevde at det er denne konsollgenerasjonen de fleste av oss har størsteparten av spillminnene fra.

Til tross for elskede karakterer som Spyro, Snake og Crash, er det likevel lite trolig at PlayStation-konsollen fortsatt har hedersplassen under TV-en din, men det gjør ikke noe. Med den smarte, men noe miklete «ePSXe»-emulatoren, kan du nemlig gjennoppleve så godt som samtlige PlayStation-spill med grafikk og lyd nøyaktig som du fikk det servert på midten av 90-tallet.

Som en raskt blir klar over betyr dette likevel slettes ikke at grafikk og lyd er som du husker den. Grafikken på den originale PlayStation-konsollen var nemlig elendig, noe som bare blir tydeligere i dag når du blåser bort nostalgistøvet. Med de rette justeringene kan spillene, som opprinnelig var laget for 20-tommersapparater, likevel gjøre seg svært godt på monster-TV-er anno 2014. Både bildefiltre og kantutjevning jobber nemlig sammen i emulatoren for å lage et så polert bilde som mulig.

Oppsett for PlayStation 1

Legg BIOS-filen din i emulator-mappen.
Legg BIOS-filen din i emulator-mappen.

Etter å ha installert emulatoren er det greieste å følge den innebygde veivisere. Denne sørger for at PlayStation-spillene dine kan spilles av på best mulig måte, og tar deg innom et par helt nødvendige steg.

For at herligheten i det hele tatt skal kunne kjøre spillene dine må du først av alt hente BIOS-filen fra PlayStation-konsollen din over på PC-en. Dette er en forholdsvis omstendelig prosess, men ved hjelp av denne guiden kommer du greit igjennom. Å laste ned BIOS-filen fra Internett er – akkurat som å laste ned ROMs – ikke lovlig. BIOS-en legger du i mappen med samme navn i program-mappen. Bare slik kan du velge den og komme videre i veiviseren.

Kontrolloppsettet kan variere ettersom hvilken kontroll du bruker. Vi brukte dette med stor suksess for Xbox 360-kontrolleren.
Kontrolloppsettet kan variere ettersom hvilken kontroll du bruker. Vi brukte dette med stor suksess for Xbox 360-kontrolleren.

Steg to består av å hente ned det beste grafikktillegget fra Internett, noe du kan gjøre herfra. Dette sørger for at du får best mulig grafikk i spillene, og mange flere valgmuligheter enn de innebygde innstillingene byr på. Om du har et grafikkort fra Nvidia er det «Pete OpenGL2» som gjelder, mens AMD-leiren kommer best ut av det ved å velge «Pete D3D»-tillegget. Akkurat som med BIOS-filen skal dette tillegget legges inn i mappen med samme navn i program-mappen.

I steg tre velger du rett og slett hvilket tillegg som skal hjelpe CD-ROM-en din å forstå når du har satt inn et PlayStation-spill i maskinen din. Om du har Windows XP eller senere er det det nedre valget du er interessert i.

Det neste steget som er av interesse for oss tar for seg kontroll-oppsettet. Vi brukte en trådløs X360-kontroll da vi testet alle emulatorene, men andre skal også fungere med et litt annet oppsett. 

For X360-kontrollen måtte vi velge «SCPH-1200 DualShock» for å få noe som helst tilslag på responsen, men senere var det enkelt å tillegge spakene og knappene riktig funksjon.

Da veiviseren kommer til veis ende bærer det rett til grafikkinnstillingene, i alle fall om du vil unngå at PlayStation-spillene dine blir værende som de så ut på 90-tallet. 

Anbefalte innstillinger for ePSXe-emulatoren.
Anbefalte innstillinger for ePSXe-emulatoren.

Grafikkinnstillinger for ePSXe-emulatoren finner du under «Config--> Video --> Config Main Video Plugin --> Configure».

Her kan du, med mindre du har en maskin fra steinalderen, sette toppinnstillinger med en gang. På «Internal X- og -Y resolution» dro vi på med henholdsvis valg nummer to og tre, uten å merke noe tregheter i ettertid.

Videre valgte vi også den kraftigste teksturfiltreringen og den høyeste tekstur-oppskaleringen. Dette ga både klare og skarpe teksturer, som like så godt kunne vært laget for dagens HD-skjermer.

PlayStation Portable

Om du var av de som falt for PlayStation Portables mektige spesifikasjoner og lekre utførelse for snart ti år siden, vet du at konsollen hadde sine gullkorn. Persona 3, GTA: Liberty City Stories, Lumines og Ridge Racer gjorde seg alle godt i lommeformat den gangen, men om du tar opp en lagring av spillet i dag så spørs det om du føler samme given til å spille som da konsollen var fersk.

Da er det enda godt vi har åpen-kildekode-emulatoren PPSSPP. Denne tryller med PSP-spillene dine – som opprinnelig var laget for å kjøre på den 4,3-tommer store skjermen med en oppløsning på 480 x 272 piksler – og gir de til deg i full-HD med både kantutjevning og flere andre visuelle forbedringer aktivert. Emulatoren er rett frem å installere, og krever dessuten ingen fikling for å brukes med håndkontroller.

Grensesnittet for å sette de beste grafikkinnstillingene er intuitivt som få andre, og innstillingene vi anbefaler deg å endre for å få best bilde på den store PC-skjermen din – eller TV-en for den saks skyld – finner du under.

Alle endringene gjøres i «Settings»-menyen, som du kommer til rett fra hovedmenyen.  

Med Vsync aktivert sørger du for at det ikke river i bildet, og du får en jevnere bildeoppdatering. Siden du ikke sitter på en liten 4,3-tommers skjerm lenger er det også en fordel om du ikke bare smører bildet utover, men gjør en skikkelig oppskaleringsjobb.

Dette gjør henholdsvis «Rendering Resolution» og «Texture Scaling» på en god måte. Sistnevnte oppskalerer de ellers lavoppløste teksturene til å se presentable ut på mye større skjermer, mens førstnevnte lar deg sette oppløsningen så høyt som fem ganger den opprinnelige på PSP. I Praksis kan du dermed spille PSP-spillene dine i mer enn full HD-oppløsning, om du har maskinvaren til det, da.

På vår AMD-maskin med en Phenom x4 965-prosessor og Nvidia Geforce GTX 670 kunne vi uten problemer velge den høyeste rendering-oppløsningen og hele fem ganger teksturskalering.

Uansett hvor mye du oppskalerer kan det likevel være enkelte kantete linjer og flater, og det er her postprosessering kommer inn i bildet. «Postprosessing Shader» tar nemlig knekken på ujevnheter, og selv om den kommer i et utall varianter synes vi FFAA AntiAliasing gjorde jobben på en overbevisende måte.

Playstation 2

Nestemann ut er selvsagt Sonys stjernekonsoll, PlayStation 2. Vi må helt frem til 2007 før datamaskinene var sterke nok til å kjøre enkelte av konsollens 3870 spill uten feil og hakking, men i dag går det så det griner for 99 prosent av spillbiblioteket på de fleste maskinkonfigurasjoner. Dette er blant annet takket være at emulatoren PCSX2 nå er optimalisert og kan utnytte tokjernede prosessorer fullt ut. I tillegg har datakraften vi har fått siden den gang også gitt oss goder, som for eksempel muligheten til å lesse på med kantutjevning og skyggeeffekter – i tillegg til å spille i langt over HD-oppløsning – noe vi kunne se langt etter på den originale konsollen fra 2000.

Som med PlayStation 1 kreves også her en BIOS-fil fra den kanskje nedstøvede konsollen din for å få snurr på PlayStation 2-spillene dine i PC-ens DVD-ROM. Fremgangsmåten for å hente over denne finner du her.

I tilleggsvinduet må du velge de rette tilleggene for å bruke kontroller og DVD-ROM-en din.
I tilleggsvinduet må du velge de rette tilleggene for å bruke kontroller og DVD-ROM-en din.

Når dette er gjort er det bare å starte opp emulatoren og følge stegene under, som starter i plugin-vinduet:

Her er det i hovedsak to interessante valg. Om du har tenkt til å spille med en spillkontroller, som Xbox 360 sin trådløse, må «XInput Pad Plugin» velges under «PAD». Vår styrespak ble da automatisk konfigurert helt riktig.

Emulatoren spør deg om hvor du har lagt BIOS-filen din. Uten denne kan ikke emulatoren kjøre.
Emulatoren spør deg om hvor du har lagt BIOS-filen din. Uten denne kan ikke emulatoren kjøre.

Du må også huske å endre CDVD-valget til «cdvdGigaherz». Bare slik kan du starte spillene dine fra DVD-ROM-en til PC-en.

I neste steg forteller du emulatoren hvor du har lagt BIOS-filen din, slik at den kan importeres. Etter at dette er unnagjort kan du starte å spille.

Det er likevel bortkastet å spille med den originale PlayStation 2-grafikken når du først sitter på en kraftig PC med en hendig emulator som PCSX2. Derfor anbefaler vi å ta turen innom grafikkinnstillingene først som sist.

Du kan endre på flere innstillinger, men vi har markert de viktigste.
Du kan endre på flere innstillinger, men vi har markert de viktigste.

Få HD-grafikk

I innstillingsboksen, som du finner under «Konfigurasjon» og «Grafikk», kan du gjøre en rekke triks for å optimalisere bildet, men noen er mer hendige enn andre. Om du har et grafikkort med støtte for DirectX 11 kan du velge «Direct3D (Hardware)» fra nedtrekkslisten.

For at PCSX2 skal la deg spille i 1920 x 1080 pikselers oppløsning eller bedre, må du skalere opp bildet. Det gir deg både bildeoppløsning og teksturer som er opptil seks ganger større enn originalen. Desto høyere skalering, jo bedre blir kvaliteten og detaljene i alle de grafiske elementene du ser på skjermen. 

Om den originale konsollen hadde vært betydelig kvassere kunne den begrenset problemet med firkantede kanter ved å legge på kantutjevning, eller AntiAliasing.

Kantutjevning krever dog sitt av maskinvaren, men med PCSX2 på PC-en din har du kreftene du trenger. FXAA er også en godt optimalisert form for kantutjevning og anbefales spesielt om du ikke kjører spillene dine i HD-oppløsning.

I tillegg aktiverte vi både «ShadeBoost», «FX Shader» og «Tekstufiltrering», som kombinert gir oss et bilde vi bare kunne drømt om for noen år siden. 

Se forskjellen

Ved å velge «Tillegg» får du startet spillene dine rett fra DVD-ROM-en.
Ved å velge «Tillegg» får du startet spillene dine rett fra DVD-ROM-en.

Nå skulle alt være klappet og klart for å få tidenes hakeslepp. Alt som gjennstår før du kan nyte PlayStation 2-klassikerne i full-HD er å fortelle emulatoren hvor den skal lese spillene dine fra. Det skal den selvsagt gjøre fra DVD-ROM-en din, som styres av et eget tillegg og derfor først må aktiveres som standard. Det gjør du under menyvalget «CDVD» hvor du markerer «Tillegg».   

Deretter starter du spillet i DVD-ROM-en din ved å velge «Start Opp» under «System»-menyen. 

Effekten PS2-spillene får av en realt dose med kantutjevning, riktig filtrering og mye mer detaljerte og høyoppløselige teksturer, er enorm. Hvem savner vel PlayStation 3 sin bakoverkompatibilitet når vi har emulatorer med triks som dette i ermet.

Tilhører du Nintendoleiren?
Se hvor lekker grafikk gamle Mario og Zelda kan få »

 

Sony Playstation 3 Super Slim 12GB

Sony Playstation Vita

Sony PlayStation 4

Sony Playstation 3 Super Slim 12GB

Sony Playstation Vita

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen