Guide Reparasjon av Xperia Z5

Redaksjonens Xperia Z5 skal få ny ramme – men det er ingen enkel reparasjon! (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje)

Vi måtte ta fra hverandre alt for å få bukt med problemet

Dette er ikke for nybegynnere.

  • ADVARSEL: Å reparere en telefon selv kan frata deg retten til garanti, og kan også skade og/eller ødelegge produktet ditt. Denne guiden følges på eget ansvar.

Det finnes mange måter å ødelegge en mobiltelefon på. De to kanskje aller vanligste måtene er ved å knuse mobilens skjerm, eller ved å utsette den for uanstendige mengder vann. Men det finnes også et par andre måter, og som vi lærte under «bendgate» for snart to år siden er én av disse å bøye selve rammen på mobilen.

Denne bragden oppnås stort sett ved at du plasserer mobilen i baklomma, og setter deg ned. Formodentlig også at du sitter slik en liten stund, uten å merke at mobilen presser ubehagelig mot skinka.

Resultatet er uansett lite vakkert, og om du ikke ødelegger skjermen med én gang setter du alt av deler under konstant press. Det var nettopp dette som hendte med redaksjonens Sony Xperia Z5, med metoden nevnt over. Både bakglass og skjerm satt i rettferdighetens navn fortsatt på, men rammen hadde fått en solid knekk ved strømknappen. 

Knekk!
Knekk! Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Skjermen bulte svakt opp av den bøyde rammen.
Skjermen bulte svakt opp av den bøyde rammen. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Undertegnede har etterhvert reparert mye forskjellig både for Tek og privat, og ble derfor utskremt til å ta hånd om reparasjonen. Og det var ikke helt uten skepsis jeg tok fatt på oppgaven.

Å bytte ramme på en telefon er uten tvil en av de både vanskeligste og mest tidkrevende reparasjonene som finnes. Her må nemlig alt av deler plukkes ut, organiseres og settes riktig over i den nye rammen. Dette fordrer også at alt faktisk lar seg ta ut, at man husker hvordan puslespillet henger sammen og at man presterer å ikke ødelegge noe på veien.

Legg til at man også må tygge seg gjennom et hav av lim og teip og at marginene for feilplassering er pinlig små, så har du en oppskrift på noe som kan gå galt.

Derfor var jeg også glad for at jeg ikke startet helt på bar bakke. Tidligere har jeg nemlig byttet en ramme på en Xperia Z3 for en venn, og har dermed noe erfaring med hvordan det hele gjøres. Nettet er også en uvurderlig gullgruve av informasjon i så henseende, og ressurser som iFixit kan hjelpe stort.

Demontering – slik kommer man i gang

Den nye rammen sammenlignet med den gamle (over), og detaljer fra den nye (under).
Den nye rammen sammenlignet med den gamle (over), og detaljer fra den nye (under). Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Det første vi måtte gjøre var selvfølgelig å skaffe en ny ramme. Dette ble bestilt fra det store utland via eBay, og etter litt over én uke dumpet en splitter ny ramme ned i postkassa til undertegnede.

Rammen virket å være mer eller mindre identisk med den gamle, og av relativt god kvalitet. Vi stusset dog litt over kamera- og volumknappene, som så svært billige og høyst uoriginale ut. Feil farge hadde de også. Her måtte noe tydeligvis gjøres, men foreløpig måtte det ligge: aller først måtte jo telefonen selv demonteres. Det første vi gjorde var å skru av telefonen og ta ut SIM-kort-holderen:

Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Xperia Z5 skiller seg ikke fra sine forgjengere – også her starter man reparasjonen fra baksiden, ved å ta av bakglasset. Dette glasset er limt skikkelig godt fast for å gjøre mobilen vanntett, og varmepistol er dermed eneste utvei.

Når man varmer opp baksiden er det viktig å bevege pistolen slik at varmen fordeles jevnt og får synke inn i telefonen, slik at limet løsner uten at elektronikken svis av i prosessen.

Her er utstyret vi brukte for å skille glass og ramme.
Her er utstyret vi brukte for å skille glass og ramme. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje
Slik fikk vi av bakglasset.
Slik fikk vi av bakglasset. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Etter å ha varmet opp hele baksiden slik i litt over ett minutt forsøkte vi oss med det andre helt nødvendige redskapet: en sugekopp. Sugekoppen festes til baksiden, og brukes til å dra glasset ut av rammen samtidig som man fører det som best kan beskrives som et gitarplekter langs sidene for å frigjøre plass.

Har du varmet tilstrekkelig bør ikke limet gi særlig motstand så fort du får plekteret innenfor sprekken mellom glasset og rammen.

En annen grunn til å være tålmodig med varmepåføringen og sørge for at glasset kommer av lett, er at vi faktisk skal gjenbruke baksiden. Dette betyr at det spesialskårede limet aller helst bør forbli i sin vante posisjon, slik at vi slipper å teipe på baksiden igjen.

Med litt trening i fingrene gikk dette nokså smertefritt, og limet satt fortsatt som støpt langs alle kantene på glasset vårt etter åpningen:

Limet satt stadig på etter åpningen.
Limet satt stadig på etter åpningen. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Med glasset av åpenbarte de indre gemakker av Xperia Z5 seg i all sin prakt. I kjent stil har Sony plassert litt ned og til venstre, med mesteparten av delene i den øvre delen av telefonen. Nytt er imidlertid at hovedkortet strekker seg ned og forbi batteriet, og at det ikke er noen ekstra plastbrakett å finne over hele herligheten.

Her er noen bilder av telefonens indre før vi begynte å plukke det fra hverandre: 

Slik så det ut da vi hadde åpnet Z5.
Slik så det ut da vi hadde åpnet Z5. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Endelig et Sony-batteri som er enkelt å få ut!

Vel inne i telefones indre ble vi møtt av et svært gledelig syn: to små, svarte plastbiter som stikker ut på nedsiden av batteriet. Dette er såkalte «pull tabs», som – hvis man drar riktig – skal ta med seg alt limet på undersiden av batteriet slik at det ganske enkelt løsner. Først poppet vi imidlertid av batterikontakten, sånn for sikkerhets skyld:

Batterikontakten poppes enkelt av.
Batterikontakten poppes enkelt av. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Å dra pull tab-ene helt riktig er en utfordring, men en pekefingerregel er at de må omtrent i 45 graders vinkel rett ut i den retningen de peker. Spesielt det sistnevnte er essensielt, for det er kun i den retningen limet er designet for å løsne uten problemer:

Slik fungerer en «pull tab».
Slik fungerer en «pull tab». Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

For oss fungerte det heldigvis helt problemfritt, og ganske snart hadde vi et løst og uttagbart batteri. Dette er den kanskje største og tyngste enkeltdelen i innmaten på Xperia Z5, og frigjør så godt som alle andre deler i telefonen.

Og – vips! – så var batteriet ute.
Og – vips! – så var batteriet ute. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Bunnen, toppen eller sidene først?

På dette tidspunktet i en reparasjon kan man som regel velge mellom to hovedområder å ta tak i: bunnen eller toppen. Så også her. I toppen av Z5-innmaten sitter det meste av viktige bestanddeler, deriblant hovedkort, prosessor, minne og lagring – samt også hovedkamera, frontkamera og hodetelefonutgang og en mengde andre ting. 

I bunnen finner vi derimot færre ting, men til gjengjeld er disse ofte pakket tettere og kan by på større problemer ved både de- og remontering. Langs sidene sitter det også en antenneledning og en bit av hovedkortet, og knapperad med sensorer og fingeravtrykksleser på den andre siden.

Bunnen av Z5.
Bunnen av Z5. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Det er altså mange steder å starte, men siden man som kjent ikke skal starte med desserten gjøv vi like godt løs med bunndelen først. Her var det ganske åpenbart hva som måtte gjøres først: to skruer måtte ut, og en metallbrakett måtte av:

Med disse av blir det mulig å tygge seg videre gjennom bunnen.
Med disse av blir det mulig å tygge seg videre gjennom bunnen. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Skruene og metallbraketten låste det som viste seg å være et plastdeksel til bunnen, og dette plastdekselet viste seg å strekke seg oppover langs hele venstre side og inkorporere alt av knappenes baksider og fingeravtrykksleseren. For å pirke løs denne måtte først to teipbiter i kopper løsnes, før vi forsiktig kunne presse løs resten av herligheten gjennom en rekke små hull i en overliggende plastbit.

Den lange, tynne plastbiten langs siden huser det egentlige knappene – altså ikke bare de fysiske skallene på utsiden.
Den lange, tynne plastbiten langs siden huser det egentlige knappene – altså ikke bare de fysiske skallene på utsiden. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Etter litt om og men var hele plastbiten med knappemekanikken løs, og vi kunne forsøke å pirke ut resten av bunndelen sammen med denne. Dette var et litt omstendelig arbeid, for biten satt festet med en rekke mothaker. 

Snart der...
Snart der... Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Men, til slutt kom hele biten løs i ett stykke. Her kunne vi blant annet skimte vibrasjonsmotoren, samt én av høyttalerne i mobilen.

...og der var hele bunndelen ute.
...og der var hele bunndelen ute. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Vi kunne dessuten se noe annet: hovedkortet strakk seg ikke bare langs siden, men også som en avstikker inn i bunnen. Dermed satt det fortsatt en god del igjen i bunnen, som ikke kunne fjernes før vi hadde fått has på toppen – der hoveddelen av dette hovedkortet satt.

Den grønne biten til høyre er en del av hovedkortet.
Den grønne biten til høyre er en del av hovedkortet. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Dermed var det bare å legge bunnen til side en liten stund, mens vi gjøv løs på toppen istedenfor.

Relativt enkel toppdel å demontere

Toppen av innmaten. Sirklene markerer de tre skruene.
Toppen av innmaten. Sirklene markerer de tre skruene. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Toppen ser kanskje nokså komplisert ut, men til tross for størrelsen er det hele relativt enkelt og greit. Delene er store og tydelige, og ikke spesielt vanskelige å få ut heller. 

Det første vi gjorde var å skru ut tre veldig tydelige skruer – to på venstre side og én på høyre side. De to førstnevnte holdt fast en plastbrakett, som så enkelt kunne løsnes.

Braketten gikk relativt enkelt av.
Braketten gikk relativt enkelt av. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Helt oppe i venstre hjørne satt hovedkameraet, festet kun med kontakten sin. Det var dermed en svært enkel sak å poppe av denne og fjerne hele herligheten. Rundt kameraet satt det også en metallbrakket, som vi enkelt fisket ut med en pinsett.

Hovedkameraet er svært enkelt å fjerne.
Hovedkameraet er svært enkelt å fjerne. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Med kameraet ute av syne vendte vi oppmerksomheten vår til høyre, der det så betydelig mer komplisert ut. Først og fremst var det to kontakter, og under én av kontaktene skjulte det seg en liten skrue. Som før koblet vi fra kontaktene, og skrudde ut skruen:

Kontaktene og skruen gjorde vi kort prosess på.
Kontaktene og skruen gjorde vi kort prosess på. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Skruens hovedoppgave her i livet var visstnok å holde en plastbrakett på plass, og med skruen ute av veien kunne braketten vippes opp og fjernes.

Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Dette avslørte noe nytt og spennende: frontkameraet. Denne lille rakkeren satt klemt nedenfor kontaktene og braketten, og kunne nå fiskes ut av lommen sin.

Frontkameraet på vei ut.
Frontkameraet på vei ut. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Med frontkameraet vel ute lå veien åpen for å endelig fjerne hovedkortet i sin helhet. Vi startet like godt med det som var helt nødvendig, nemlig å koble fra kontaktene nederst mellom skjermen og den lille bunnbiten av hovedkortet.

Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Med et så langt, til dels tynt og kronglete kort var det vel verdt en tanke om hvor vi burde starte. Valget falt på venstre side av den tykkeste delen av kortet, ettersom det så ut til å være festet med mothaker på høyre side. I prosessen måtte vi også fjerne én siste skrue som satt på høyre side, ved antennebåndet.

Hovedkortet på vei ut...
Hovedkortet på vei ut... Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Etter litt forsiktig pirking løsnet hele herligheten fra skallet sitt, og kunne tas ut i sin helhet. Hovedkortet tok med seg svært mye av innmaten, og dermed var det kun småtteri igjen å demontere før vi virkelig kunne begynne på den langtekkelige remonteringen igjen.

Hele hovedkortet ute.
Hele hovedkortet ute. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

De siste bitene: hodetelefon- og ladeinngang

Tilstanden Xperia Z5-en befant seg i nå kan vel knapt beskrives som annet enn ribbet, men fortsatt var det en vei å gå før den virkelig var helt tom for deler. I toppen, i høyre hjørne, satt det stadig et par deler – hvorav den viktigste helt klart var hodetelefoninngangen. Over denne satt imidlertid en plastbrakett, som vi måtte fjerne før noe annet kunne tas ut.

Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Med braketten av åpenbarte både hodetelefoninngangen og det vi klarte å identifisere som Sonys dedikerte mikrofon for aktiv støydemping seg. Sistnevnte så ut til å sitte inneklemt i en egen liten lomme, og vi pirket den derfor løs før vi gjorde noe annet.

Her sitter den støydempene mikrofonen i Sonys telefoner.
Her sitter den støydempene mikrofonen i Sonys telefoner. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Også en liten plastbit for føring av LED-lyset for varslinger til fremsiden av skjermen var plassert til høyre for inngangen. Denne måtte ut, noe som heldigvis var relativt enkelt. 

Denne lille plastbiten måtte ut.
Denne lille plastbiten måtte ut. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Selve hodetelefoninngangen satt skikkelig godt limt fast til rammen, og måtte skjæres løs med en brytebladkniv. Etter mye om og men kom den da også løs, men her kunne vi nok med fordel ha brukt noe varme for å lette prosessen. 

Hodetelefoninngangen var vanskelig å få ut.
Hodetelefoninngangen var vanskelig å få ut. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

For å vippe delen helt ut mått vi både dytte den bakfra og vippe den litt oppover samtidig, men til slutt var den ute. Sammen med den fulgte også den støydempende mikrofonen på slep.

Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Det siste vi fjernet i toppen var en høyttaler, som satt kliss midt i, opp mot rammen. Denne var også limt fast i sin egen lille lomme, og her benyttet vi heldigvis varme for å få den løs.

Denne høyttaleren var det siste vi tok ut fra toppen.
Denne høyttaleren var det siste vi tok ut fra toppen. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Med hele toppen rensket for deler vendte vi oppmerksomheten mot bunnen, der det fortsatt satt noen godbiter. Mest interessant var nok definitivt strøminngangen, som satt kliss midt i bunnen av rammen.

I bunndelen satt det fortsatt en del snasent.
I bunndelen satt det fortsatt en del snasent. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Etter litt forsiktig draing fram og tilbake og utover løsnet den, og kunne dras ut fra lommen sin. Her ser vi også hvordan Sony har greid å tette inngangen mot vann: selskapet har montert gummipakninger i flere lag (rødt) rundt toppen av inngangen, slik at vannet effektivt stoppes.

Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Med strøminngangen ute kunne en lang metallbrakett fjernes, samt også en annen del av noe udefinérbar sort med en kontakt i enden.

Dette var de siste delene i bunnen.
Dette var de siste delene i bunnen. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Med alt dette ute av veien var også bunnen helt tom for deler, rent utenom det aller siste og kanskje aller, aller mest interessante for de aller fleste reparasjoner: skjermkontaktene, som også gir tilgang på skjermen.

Det beste til sist: skjermen

Med alle smådelene ute av veien var det kun skjermen igjen å fjerne, og som i alle andre Sony-telefoner de siste årene var skjermkontaktene også her tredd gjennom et hull i rammen fra forsiden og inn i kroppen på telefonen. Nytt i Xperia Z5 – med et forbehold om at Xperia Z3+ ikke har blitt reparert av undertegnede – var imidlertid at kontaktene var limt fast til LCD-skjoldet, og i tillegg festet med en teipbit.

Skjermkontaktene var limt skikkelig godt fast.
Skjermkontaktene var limt skikkelig godt fast. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Dette betydde selvsagt kun én ting: at varmepistolen måtte frem. Etter litt behørig oppvarming kunne skjermkontaktene pirkes løs og vippes opp, slik at de stod klare for å tres tilbake mot selve skjermen. 

Der! Endelig frigjort fra limets tøyler.
Der! Endelig frigjort fra limets tøyler. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Å få løs skjermen var nå det eneste som gjenstod, og på mange mobiler er dette en relativt enkel affære. På Sonys modeller – og vanntette modeller generelt – er det imidlertid verre, på grunn av de ofte ekstremt generøse mengdene lim produsenten har benyttet langs kantene. Oppvarming er igjen eneste mulighet, og gjerne både langvarig og like generøst som limet selv:

Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.nog

Men det skulle vise seg å være vanskelig å få av skjermen. Selv med behørig oppvarming, sugekopp og plekter ville den ikke av for bare livet. Dette er et problem undertegnede har støtt på i både Xperia Z, Z1, Z2 og Z3, men aldri har limet sittet så godt som her. Til slutt fant vi en liten åpning direkte mot baksiden av skjermglasset, øverst, og presset bakfra der mens vi dro på fremsiden. Først da løsnet det litt, og vi kunne sakte men sikkert kare resten av skjermen løs fra limets og rammens klebrige favn. 

Sakte men sikkert kommer skjermen løs.
Sakte men sikkert kommer skjermen løs. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

For å ikke skade skjermkontaktene løsnet vi først forsiktig hele toppdelen av skjermen, og beveget oss nedover mot kontakene. Vel nede lirket vi først glasset av, for så å tre kontaktene gjennom åpningen. Her trengt vi ikke å ta hensyn til limet, for det var allerede ferdigmontert på den nye rammen. Dermed kunne vi røske av alt av limrester på skjermen i prosessen:

Kontaktene tres forsiktig gjennom hullet.
Kontaktene tres forsiktig gjennom hullet. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/montasje

Med skjermen av var selve demonteringen endelig ferdig. Foran oss lå to rammer og en masse små deler spredt omkring i et sorteringsbrett. Spørsmålet var bare: ville vi greie å putte alt riktig på plass i den nye rammen?

Fra venstre: ny ramme, gammel ramme og skjerm.
Fra venstre: ny ramme, gammel ramme og skjerm. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Bli med videre for å se hvordan det hele settes sammen igjen »

Gå til side

Kommentarer (14)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen