GUIDE: Slik bygger du din egen drone fra bunnen av
Guide
(Bilde: Shutterstock)

Slik bygger du din egen drone fra bunnen av

Vi har fått tak i en droneentusiast fra NRKbeta til å fortelle hvordan du kan bygge din første drone.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra

Ordet drone har for noen en litt følelsesladet klang som kan gi assosiasjoner til krig, men droner kan brukes til veldig, veldig mye annet. Populariteten til de små og flyvende farkostene har tatt helt av de siste årene, og brukes til alt fra å hjelpe til i arbeidet med å få kontroll på skogbranner til å ta video med utrolig kule kameravinkler av noen som kjører wakeboard.

Bare fantasien setter grenser, og et par lover og regler.

Selv om prisen for en drone har fally betydelig de siste årene, er de fortsatt relativt dyre. Et alternativ da er å bygge din egen, personlige droner. Men hvordan gjør du det? Vi har sett på hvordan du kan bygge din egen drone fra bunnen av. Til det har vi fått hjelp av droneentusiasten Eirik Solheim i NRK, som selv har gjort dette en rekke ganger før.

Hva er egentlig en drone?

Skillet mellom nøyaktig hva som er en drone og hva som ikke er en drone, er ikke helt klart. Men de fleste er enige om at et tradisjonelt modellfly ikke er en drone, mens et nymotens quadkopter er en drone – altså at den har fire motorer. Begrepet innebærer også at droner har en form for automatisert styring og til en viss grad kan kjøre på egenhånd. Noen droner kan fly helt på egenhånd, for eksempel basert på GPS-koordinater, mens andre droner kreve en erfaren fører for å kunne manøvreres.

Når det er snakk om selvbyggerdroner, er det ofte quadkopter det snakkes om. Dette er et fartøy med fire rotorer. To av rotorene spinner med klokka, og de andre to spinner mot klokka. Ved å forandre hastigheten på de fire rotorene individuelt, kan man manøvrere quadkopteret. Og det er her automatiseringen av quadkopteret kommer inn i bildet. Som fører av dronen styrer man nemlig ikke rotorene individuelt. I stedet har man sensorer og elektronikk som hele tiden gjør små justeringer på hastigheten til de forskjellige rotorene, slik at quadkopteret holdes stabilt.

I teorien skal man derfor som fører bare trenge å velge at quadkopteret skal fly for eksempel rett opp eller fremover, også sørger elektronikken for at hver av rotorene roterer i riktig hastighet for å oppnå dette. Videre er det også mulig å automatisere slik at du bare trenger å taste inn GPS-koordinatene til et sted du vil at quadkopteret skal fly til. 

Droneentusiasten i NRKbeta

Eirik Solheim i NRKbeta.
Eirik Solheim i NRKbeta. Foto: Kim Erlandsen / NRK

Vi slo av en prat med droneentusiasten Eirik Solheim, som er redaktør i nettstedet NRKbeta.no. Han fikk øynene opp for selvbyggingsdroner i 2011, og har blant annet laget en populær YouTube-video hvor han møter på en elg med dronen sin når han er ute og flyr.

– Jeg begynte med å bokstavelig talt legge to pinner i kors for å bygge et quadkopter en gang i 2011. Siden da har jeg bygget så mange flygende dingser at jeg har mistet tellingen, med alt fra tre til åtte propeller og i alle tenkelige konfigurasjoner med både tre, glassfiber, aluminium og karbon. Jeg har også satt sammen radiostyrte biler og radiostyrte fly, forteller Solheim til Tek.no.

Når vi spør han om han kan tenke seg å komme med noen tips til bygging av egen drone, stiller han gledelig opp. For å komme i gang med byggingen, trenger du i første omgang disse hovedkomponentene:

  1. Ramme
  2. 4 motorer med rotor og hastighetskontrollere
  3. Hjerne/Flight Controller
  4. Strøm
  5. Fjernkontroll

Det finnes et hav av forskjellige motorer, batterier, og elektronikkort og annet for selvbyggerdroner. Som førstegangsbygger er det ikke alltid så enkelt å vite hva man skal velge. Noe av det første man må gjøre, er å bestemme seg for hva den skal brukes til, forklarer Solheim:

– Skal jeg fly rolig rundt og filme? Skal jeg fly lavt og akrobatisk? Skal jeg har stort eller lite kamera på? Når valget er tatt så gir det  en pekepinn på størrelsen og antallet rotorer. Da kan jeg bestemme meg for motorer, hastighetskontrollere og så flight controller. For å finne informasjon, bruker jeg diskusjonsforum som FPVlab, RCgroups, fpv.no, modellflynytt og diskusjonene hos leverandørene. HobbyKing har ganske gode diskusjoner under de fleste produktene, forteller han.

1: Rammen

Rammen kan bygges veldig enkelt. Det finnes mange ferdige rammer å få kjøpt, men Solheim anbefaler at du bygger rammen selv:

– Jeg foretrekker å bygge selv fra grunnen av. Da lærer du mye bedre hvordan farkosten virker. Og det blir mye enklere å reparere den. Ting som flyr detter nemlig før eller siden ned. Og da må det repareres.

Han har sett flere som har kjøpt seg en eller annen ferdig drone og flydd den et par ganger til den krasjer. Det neste som skjer er at den blir liggende i en skuff fordi det blir for vanskelig å reparere.

ramme.
En enkel ramme i tre. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

– For et quadkopter er det lett å bygge rammen selv. Da kan du lage den akkurat slik du vil. Da vi bygget og skrev den første loggen for NRKbeta, laget vi en ramme med tydelig X-form. Det jeg bygger nå for tiden, er de såkalte H-rammene. De er enda enklere å sette sammen.

På spørsmål om hva slags materiale man bør bygge i, svarer Solheim at han helst bygger i tre:

– Jeg foretrekker å bygge i tre. Karbon er lett og tåler mye, men når det først knekker så knekker det veldig stygt. Dessuten er det er vanskelig å jobbe med og støvet som oppstår når du borer eller sager i karbon kan være helseskadelig. Aluminium er lettere å jobbe med, men bøyer seg fort når du krasjer. Både karbon og aluminium leder strøm. Det er en ulempe og kan føre til kortslutninger ved krasj eller slitasje. Dessuten blokkerer det radiosignalene.

– Etter å ha prøvd det meste ender jeg stort sett opp på tre. Det er billig, miljøvennlig, passe stivt og med litt fleksibilitet slik at det ikke knekker eller bøyer seg så fort. Og det er meget enkelt å jobbe med, sier Solheim.

2: Motorer og hastighetskontrollere

For å bygge et quadkopter trenger du fire motorer. Hver av motorene trenger en Electronic Speed Controller (ESC), som på norsk betyr Elektronisk Hastighetskontroller. Dette er en liten krets som har som oppgave å styre motoren med veldig høy nøyaktig. Den får strøm fra batteriet, og styringssignaler fra «hjernen».

Som nevnt tidligere går to av motorene på et quadkopter med klokka, imens de andre to motorene går mot klokka. Derfor trenger man forskjellige propeller til de forskjellige motorene. Solheim anbefaler å kjøpe to ekstra motorer og en haug med propeller med en gang:

– Du kommer til å krasje og ødelegge noen motorer og propeller – og da er det kjedelig å måtte vente to uker på å få tilsendt nye deler før du kan fly igjen. For å bestemme hvilken motor og hvilke komponenter du trenger, er det beste å søke på nettet og følge med på forum. Personlig har jeg meget god erfaring med T-Motor, som er dyre, men meget gode. Og Sunnysky som er billigere, men fremdeles stabile og gode, forteller Solheim. 

Motor og hastighetskontroller.
Motor og hastighetskontroller. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta 

3: «Hjernen»

Det er lurt å legge elektronikken i en plastboks for beskyttelse.
Det er lurt å legge elektronikken i en plastboks for beskyttelse. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

«Hjernen» i et quadkopter er elektronikken som bestemmer hvor raskt hver av de fire motorene skal rotere. Den leser sensordata som for eksempel sier ifra om quadkopteret ligger skjevt i luften, og justerer hastigheten til de forskjellige rotorene for å rette opp skjevheten. I tillegg mottar den styringskommandoer fra fjernkontrollen, og gjør de endringene som skal til på de forskjellige motorene for å for eksempel fly fremover.

– Selve hjernen kalles som oftest en Flight Controller (FC). Det finnes mange varianter. Her må du vurdere pris, kompleksitet og fleksibilitet. Jeg foretrekker de MultiWii-baserte kortene Flip32 og Naze til små akrobatiske farkoster og Ardupilot til større farkoster som skal ha GPS og mer automatikk. Begge deler er prosjekt som baserer seg på åpen kildekode, forteller Solheim.

Til nybegynnere anbefaler han kortet KK2. Det er bygget av nordmannen Rolf Bakke, og har innebygget skjerm som viser hva som foregår. Det vil være usedvanlig praktisk og lærerikt når du setter opp farkosten for første gang.  

4: Batterier

Det finnes uendelig med forskjellige batterityper. Bare på Hobbykings nettsider finnes det flere hundre forskjellige, og det du i første omgang må tenke på er at batterier for slike droner er forbruksvare. Belastningen på batteriene er så stor at de fort blir utslitt. Skadede batterier bør du tømme og sende avgårde i spesialavfall, før de i værste fall eventuelt skaper en brann.

Solheims tips er å ikke kjøpe de billigste batteriene, aldri tømme de helt, og alltid lade de på riktig måte. 

5: Fjernkontroll

Det siste brikken i dronepuslespillet er fjernkontrollen. Du trenger en eller annen form for fjernstyring, slik at du kan styre dronen din når den er i lufta. Men Solheim understreker at det ikke er helt likegyldig hva du bruker:

– Det er en fordel å skaffe seg en radio med høy kvalitet. Den bør ikke nødvendigvis være dyr. Min favoritt er en Futaba 9C som jeg kjøpte brukt for 500 kroner. Den kostet sikkert flerfoldige tusen da den var ny og er en skikkelig kvalitetsradio. Før vi fikk avanserte flightcontrollere lå mye av datakraften i selve radioen. Nå er ikke det så viktig lenger. Datakraften er flyttet inn i selve farkosten. Derfor er det viktigste at radioen er av fysisk brukbar kvalitet. Min 9C er avansert nok rent funksjonsmessig og har høykvalitetskomponenter i spakene og bryterne.

– Min erfaring med de billigste nye radioene er at de er finfine helt til du går ut for å fly en dag det er skikkelig kaldt eller i overkant fuktig. Da setter spaker seg fast og du risikerer ustabilt signal på grunn av billige komponenter som påvirkes av temperatursvingninger, sier han.

Solheims første selvbyggerdrone, klar for flyvning.
Solheims selvbyggerdrone, klar for flyvning. Foto: Eirik Solheim / NRKbeta

Første prøveflyvning 

Under kan du se en video av hvordan det gikk på en av de første flyveturene med selvbyggerdronen til Solheim og gjengen i NRKbeta. Hvis du vil se nøyaktig hvordan de bygde sin første drone, kan du se hele byggeloggen deres her.

Vil levere pakker med droner

Når du skal bygge din egen drone, er det viktig at du har fokus på sikkerhet. Noe som er viktig å være klar over er at batteriene kan eksplodere dersom de blir feilbehandlet. De leverer også mye kraft til propellene, så det er viktig at disse aldri er i gang når du jobber med å sette opp dronen.

Det å fly droner innebærer risiko. Det er alltid en sjanse for at noe feiler, slik at dronen din faller ned fra himmelen. Derfor er det viktig at du aldri flyr over mennesker eller annet hvor dronen din forårsake skade dersom den faller ned. Det er også noen lover og regler som gjelder, spesielt om du vil feste et kamera på dronen din. NRKbeta har skrevet en utdypende artikkel om hva som er greit og ikke greit.

Sikkerhetsrisikoen er nok en av grunnene til at luftfartsmyndighetene i USA ikke har gitt klarsignal for flyving av droner kommersielt, i motsetning til Norge der man må søke hver gang en kommersiell flyvning finner sted.  

For eksempel jobber Amazon.com med å tilby levering av pakker via droner til hjemmet ditt. Dermed kan du motta pakken din i løpet av bare 30 minutter eller mindre etter at du har sendt inn en bestilling. De har allerede gjort tester i Storbritannia, og forteller på sine nettsider at de er klare de å lansere dette i USA, så fort luftfartsmyndighetene åpner for dette – men det er altså sikkerhetsaspektet som holder igjen en slik satsning.

Hvis du trenger litt inspirasjon til hva din selvbyggerdrone skal kunne gjøre, kan du sjekke ut kameradronen som kan programmeres til å følge deg » 

Kilder: (NRKbetaScientific AmericanAmazon.comCNETCNN)

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen