Guide
(Bilde: Istock #18623386)

Slik bruker du et systemkamera

Den ultimate guiden for deg som er fersk kamerabruker.

I jungelen av kameraer går det et enkelt klasseskille; de med speil, og de uten. Fordelene med speilreflekskameraene er mange, men det er også et betydelig antall mer eller mindre kompliserte elementer man bør sette seg inn i for å få maksimalt ut av kameraet. Det er en grunn til at kompaktkameraer kalles «point-and-shoot»-kameraer av profesjonelle fotografer; man skrur dem på og tar et bilde, uten videre dilldall. Dette er selvfølgelig mulig med et speilreflekskamera også; de aller fleste modeller har automatiske innstillinger.

Det positive er at om du tar deg bryet med å lære deg hvordan speilreflekskameraet og tilbehøret fungerer, og bruker noen sekunder til å stille inn både det ene og det andre før du knipser, får du mye igjen for det. La en entusiastisk hobbyfotograf fortelle deg det hun ønsket hun hadde sluppet å finne ut på den vanskelige måten:

Rent teknisk; hva skjer?

Lyset går gjennom objektivet (1), deretter går det enten forbi speilet (2) til bildesensorene (3 og 4) eller via linser og speil (5,6 og 7) til søkeren (8).
Lyset går gjennom objektivet (1), deretter går det enten forbi speilet (2) til bildesensorene (3 og 4) eller via linser og speil (5,6 og 7) til søkeren (8).Foto: Wikimedia Commons

Mekanikken i et speilreflekskamera er relativt enkel. Lyset kommer inn gjennom blenderåpningen i objektivet og treffer speilet, bildet reflekteres videre opp til søkeren slik at du får sett hva du tar bilde av. Når du trykker på utløseren, løftes speilet opp og lyset slippes inn på sensorene som ligger bak i en angitt tidsperiode.

Om man fjerner objektivet får man fritt innsyn til speilet, og dersom man tar et bilde mens man ikke har objektivet på kan man se hvordan speilet vippes opp for å slippe inn lys. Bruker man en lukkertid på et par sekunder eller så, rekker man også å få et godt glimt av hvordan mekanikken ser ut bak speilet. Obs: pass opp for støv!

«Male med lys»

Ordet «fotografi» er en sammensetning av ordene fotos og grafi, som betyr henholdsvis lys og å male, eller å tegne. Ordet «fotografi» kan dermed rettmessig oversettes til «å tegne/male med lys». Det burde dermed være naturlig å påpeke viktigheten av å beherske og forstå hvordan man påvirker overgangen fra lys til fotografi via et kamera for å få gode resultater.

To av de mest grunnleggende tekniske elementene man må beherske er blenderåpning og lukkertid. Begge disse komponentene går på lysstyrke, mens blenderåpning også angir dybdeskarphet.

Foto: Hanna Magnussen Krogvold

Lukkertid

Lukkertid er et tall som angir hvor lenge sensorene bak speilet eksponeres for lys. Dette tallet angis i sekunder eller brøkdeler av et sekund, for eksempel 2 (to sekunder), 1/200 (en 200-del av et sekund) eller 1/2000 (en 2000-del av et sekund). Helt enkelt kan man si at jo lenger lukkertiden er, jo mer lys slippes inn. Dette betyr også at jo mindre lys det er, jo lenger lukkertid vil man måtte bruke for å få ønsket eksponering.

Lær deg å bruke lukkertiden riktig:
Da unngår du utydelige bilder »

Blenderåpning

Foto: Hanna Magnussen Krogvold

Tallet for blenderåpning (f/x.x, for eksempel f/4.5) angir størrelsen på åpningen som lyset slipper inn gjennom, og er ulogisk nok omvendt proporsjonal med størrelsen; jo lavere tall, jo større er åpningen. Dette er fordi tallet for blenderåpning leses som en brøk, og ikke bare som et tall. En større åpning slipper inn mer lys enn en liten åpning, og man vil dermed kunne bruke en raskere lukkerhastighet jo større åpningen er.

Den klare fordelen med å ha et objektiv med stor blenderåpning, er at man vil ha et bedre utgangspunkt i dårlige lysforhold. Ulempen er dessverre at jo større blenderåpningen er, jo mer komplisert er konstruksjonen av linsa, og jo dyrere blir objektivet.

En annen faktor som påvirkes av blenderåpningen er dybdeskarphet; jo lavere tallet er, jo mindre er området som er i skarp fokus og omvendt. For eksempel vil et landskapsfotografi tatt med for stor blenderåpning være veldig skarpt i forgrunnen og uskarpt i bakgrunnen (eller omvendt). Derfor er høyt blendertall det riktige valget dersom du ønsker å ha hele bildet mer eller mindre like skarpt.

Til bilder hvor man ønsker et motiv som står tydelig frem mot en lite forstyrrende bakgrunn kan det gjøre en stor forskjell å bruke en stor blender; bakgrunnen vil bli uskarp og dermed ta mindre oppmerksomhet fra motivet. Eksempler på sjangre hvor dette er populært er sportsfotografi og portrett.

Les mer om dybdeskarphet her

ISO

ISO er en forholdsvis enkel og hendig liten funksjon; ISO-tallet angir lysfølsomhet på bildebrikka. ISO-skalaen er relativt lettfattelig; for hvert trinn opp (fra 50 til 100, 100 til 200 osv.) dobles lysfølsomheten, og du vil dermed klare deg med halvparten av lysmengden. Man klarer seg godt så lenge man husker en enkel regel; ISO-tallet skal helst være lavt, og skal ikke justeres opp med mindre lyset er for svakt og man ikke har mulighet til å bruke større blender eller tregere lukkerhastighet.

Årsaken til dette er at jo høyere ISO man bruker, jo mer kornete blir bildene. Dette kalles bildestøy. Man bør dog være klar over at de fleste digitale kameraer i dag ikke gir best bildekvalitet på de aller laveste ISO-innstillingene; man må gjerne et lite trinn eller to opp for å få maksimalt ut av kameraet. Den optimale ISO-verdien varierer fra kamera til kamera, men ligger ofte på ISO 150 - 400.

Lær deg å bruke ISO korrekt:
Da unngår du kornete bilder »

Denne guiden ble første gang publisert i januar 2013, og er nå oppdatert.

Du er nå kjent med teknikken, blenderåpningen og ISO - trykk deg videre til neste side for å lese om flere nyttige funksjoner »

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen