Guide Skal det være noe mer?

Astrofotoguide, del 3

Hvorfor ikke ta astrobilder med det utstyret du allerede har?

Før vi går videre til konkrete kjøpsråd på teleskoper og annet astroutstyr, er det ett viktig spørsmål vi bør stille, og som du, kjære leser, bør stille deg selv:

Trenger du det?

Joda, vi er klar over at dette er en artikkelserie om astrofoto, og at det dermed er nærliggende å tro at teleskoper og så videre er essensielt for å drive med det, men slik er det ikke nødvendigvis. I mange tilfeller kan man få gode resultater med det utstyret man allerede har, eller med billig ræl man finner på nett. Nymotens funksjoner som autofokus og bildestabilisator og slikt er nemlig av begrenset nytteverdi i astrofoto, og da åpner det seg en del muligheter.

Ta fotografen av bildet nedenfor, for eksempel. Dette er et bilde av månen tatt med en Panasonic GH1 og et Sigma 100-300 mm som han kjøpte på nettet for $10. Fotografen, som bor i Japan og på et astroforum kaller seg Tesselator, har som hobby å kjøpe billige objektiver og fotografere månen med dem ved hjelp av sin store samling mFT-adaptere.

Foto: Tesselator of Japan.
Foto: Tesselator of Japan.
Foto: Jimmy Westlake
Foto: Jimmy Westlake

Ikke trenger man nødvendigvis lang brennvidde for å ta astrobilder heller, selv om det er mange som tror det fordi et teleskop for mange essensielt er en lang tele. Dette er som vi har navnt tidligere feil. Et teleskops primære oppgave er å samle lys - ikke å fungere som teleobjektiv. Bildet til høyre er tatt på film på midten av åttitallet, med lang eksponering og relativt vid vinkel. Den lyse, rette streken er en meteor som brenner opp i jordens atmosfære, og kurvene er stjerner og andre himmellegemer som flytter seg på filmen etter hvert som jorden roterer. Slike "star trails" blir ofte brukt som virkemiddel på astrobilder av denne typen, og så lenge den ikke overdrives kan effekten være riktig så bra.

Mer tradisjonelle astrobilder kan man også få til med helt vanlig utstyr. Har man allerede et speilreflekskamera, kommer man langt med et billig men lyssterkt objektiv, som for eksempel Canon EF 50mm f/1.8 II (ca kr 900,-), Nikkor AF 50mm f/1.8D (ca kr 1100,-), Nikon AF-S DX Nikkor 35 mm f/1.8G (ca kr 1600,-), Sony SAL-50F18 DT 50mm F1.8 SAM (ca kr 1100-2000,-), Canon EF 35mm f/2 (ca kr 2300,-) eller Nikkor AF 35mm f/2D (ca kr 2700,-), bare for å nevne noen.

Foruten god lysstyrke for en rimelig penge, som objektivene nevnt ovenfor er gode eksempler på, bør man tenke på ytelse med tanke på ISO-støy og dermed brikkestørrelse. Kort fortalt vil en stor brikke ha mindre støy enn en lite, dersom antallet piksler på dem er likt. Kompaktkameraer har typisk mye mindre bildebrikke enn speilreflekskameraer og andre systemkameraer, i tillegg til mulighet for å sette på både lyssterk optikk og et teleskop dersom basillen skulle bite. Hvis prisen samtidig skal holdes nede er det likevel mange å velge mellom, og i vår produktguide finner du i skrivende stund ikke mindre enn fem systemkameraer til under 3000 kr, 12 stykker til under 4000,- og hele 23 til mindre enn en femtusenlapp. Vi oppfordrer deg til å se gjennom listen og sette deg inn i hvilket som passer dine behov best. Husk at bildekvalitet er viktigere enn autofokus og opptakshastighet til astroformål, og at LiveView og skjerm som kan vippes kan være store fordeler, akkurat som hvilken optikk som er tilgjengelig.

Dersom du har planer om å sette kameraet på et teleskop, er det imidlertid en ting til du bør tenke på, og det er vekten. Motoriserte teleskoper klarer en begrenset mengde tilleggsutstyr uten å få problemer, spesielt hvis vektbelastningen ikke er balansert. Husk på at dette er finmekanikk som skal være så nøyaktig og presis som mulig. Motorer og tannhjul er laget med dette for øyet, og ikke for å pushe vekter.

På bildet nedenfor ser du stjernebildet Cassiopeia (før muspilen over bildet for forklaring) fotografert med en 5D Mark II og 50 mm på blender f/1.2. Ikke akkurat billig utstyr, men det er ikke spesielt vanskelig å få til lignende resultater med atskillig billigere utstyr. Et crop-kamera med et lyssterkt objektiv vil helt fint kunne gi tilsvarende resultat. Eller bedre, for den saks skyld, dersom de atmosfæriske forholdene er bedre enn de var da dette bildet ble tatt. Eksponeringstiden her var på 3,2 sekunder, blender f/1.2 på ISO 400.

Bildet er tatt en natt det var en del dis i luften, og siden en del lys fra byen rundt blir reflektert tilbake av denne disen, måtte bildet gjøres litt mørkere i etterbehandlingen for å kompensere for dette. I råfilen er imidlertid Andromeda-galaksen enda tydeligere en uklar flekk, heller enn et punkt. Med lengre eksponeringstid og (aller helst) utstyr som følger jordrotasjonen, er det ingen grunn til at det ikke skal være mulig å få bra bilder av den med samme utstyr for øvrig.

Nedenfor er et utsnitt av et bilde av Pleiadene, tatt med samme kamera og med eksponering, men med et 85 mm objektiv og ISO 1600. Også dette kan du føre muspilen over for å få se stjernenavnene.

Også planetene kan fotograferes med vanlig fotoutstyr. Nedenfor er et bilde av Mars og omegn, med samme eksponering, innstillinger og utstyr som bildet ovenfor. Her fikk jeg også med meg stjernehopen kjent som M44 eller Bikuben, noe jeg først oppdaget i etterkant, da den ikke var synlig for det nakne øyet da bildene ble tatt.

Nettopp av den grunn kan det være smart å orientere seg litt på forhånd om hva som til en hver tid ligger hvor på himmelen, og gratisprogrammet Stellarium egner seg svært bra til dette. Det er et fint program å gjøre seg kjent med tidlig, og det kan også brukes til å styre motoriserte teleskoper med dersom man skulle finne på å gå til innkjøp av slikt senere.

Selv om man tar stillbilder er det ikke nødvendig å vise dem på den måten heller. Her, for eksempel, er to sekvenser bestående av en haug med stillbilder som er satt sammen til såkalt time-lapse video. Utstyret var et Nikon D90 med et 24 mm f/2.8 objektiv.

Selv om det er mye man kan få til med vanlig speilrefleksutstyr, er det naturligvis ikke ALT som er mulig uten å ta teleskopet fatt. Lyssvake objekter, eller motiver som er for små til å vises skikkelig uten lengre brennvidder, er det ingen vei utenom teleskopet for å fotografere. Jupiter med tre av de gallileiske månene, som man ser nedenfor, er ett eksempel på hva man kan fotografere fra midt i Oslo med et teleskop dersom bare forholdene er gode nok.

Trenger du mer inspirasjon, er videoen nedenfor vel verdt ti minutter av ditt liv, og mange av bildene i den, og flere til, finner du her og her. Blant annet er ingressbildene til denne artikkelen hentet herfra. (Copyright ESO/H.H. Heyer)

Les også: Guide: Astrofoto, del 1

Les også: Guide: Astrofoto, del 2

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen