GUIDE: Slektsgranskning Så lett finner du forfedrene dine på nettet

Guide Slektsgranskning

(Bilde: Montasje: Shutterstock/Teknofil.no)

Så lett finner du forfedrene dine på nettet

Her er alt du trenger å vite om slektsgransking.

Slektsgransking er i vinden for tiden, og det er ikke rart. Denne hobbyen kan involvere mye arbeid, men det er også veldig artig. Det er som å jobbe på en gigantisk puslenøtt, hvor du stadig får tilfredsstillelsen av å gjøre litt fremgang, samtidig som du oppdager spennende ting du ikke visste om dine forfedre.

Takket være ildsjeler fra hele landet er det lettere enn noensinne å finne ut hvem du slekter på. I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av de beste kildene på informasjon om forfedrene dine, og hvordan du kan bruke dem.

Har du ikke tid til slektsgransking, hjelper vi deg å få raske svar:

Hopp til siste side for å lese hvordan du kan finne forfedrene dine på ti minutter

Hvor begynner jeg?

Det er ikke noen faste steg for hvordan man skal gå frem når man skal grave i slektshistorien. Men i denne artikkelen gir vi deg noen nybegynnertips, samt hjelper deg å finne gode kilder på informasjon både på og utenfor nettet. 

Riksarkivet har lagt ut en liten introduksjonsvideo for slektsgransking, som du kan se her:

Gode tips.

Her er noen generelle tips, før vi går over på det å finne informasjon:

  • Snakk med eldre i familien. Spør dem om hva de vet, og finn ut om de har tilgang på eldre dokumenter. Alt fra gamle skjøter til familiebibler kan komme godt med. Gamle fotoalbum kan også være en gullgruve, men bare hvis du faktisk vet hvem bildene er av. Få eldre familiemedlemmer til å sette navn på dem.
  • Noter ned det du finner, og hvor du finner det. Bruk gjerne mobilens lydopptakfunksjon når du snakker med eldre om slekten, så lenge de synes det er greit. Ikke stol på hukommelsen din.
  • Vær kritisk til kildene, spesielt slektstrær på nettet. Du vet aldri hvor nøye de som har lagt dem inn er, og hvis du virkelig tar slektsgransking seriøst bør du dobbeltsjekke ting du finner selv.
  • Navn, fødselsdatoer og stedsnavn er bare begynnelsen. Hvis du jager deg vei nedover i slektstreet på leting etter konger og andre storfolk, går du potensielt glipp av mange spennende historier! 
  • Gå ut av huset ditt. Finner du ut at du har aner i ei spesiell bygd, så sett deg i bilen og besøk den. Besøk kirker og kirkegårder. Se om du kan finne ut hvor folk bodde. En gammel, overgrodd grunnmur i skogen får plutselig en personlig betydning når du vet at forfedre – som du nå vet hvem er – har levd der.

Først litt om navn

Et stilig bilde. Men uten å vite hvem det er, kommer jeg ikke langt.
Et stilig bilde. Men uten å vite hvem det er, kommer jeg ikke langt. Foto: Privat

Frem til navneloven kom i 1923 var ikke norske etternavn «spikret», slik de er i dag. Før det tok man etternavn etter faren. Derav navn som Olsen og Hansen for menn, eller Olsdatter og Hansdatter for kvinner. Dette kan være både en utfordring og et hjelpemiddel. Hvis noen heter Olsen, vet du at faren het Ole. Men samtidig aner du ikke hva farens etternavn er.

For å gjøre det lettere å skille én Olsen fra en annen Olsen, hadde man også et etternavn nummer to, etter gården man bodde på. Så hvis Hans Olsen bodde på gården Øygaarden, ble han kalt Hans Olsen Øygaarden i offisielle kilder. Dette kan gi deg viktige hint, samtidig som det kan forvirre. Da folk flyttet endret de nemlig dette etternavnet til å reflektere sitt nye bosted. Hans Olsen Øygaarden i én kilde kan være samme person som Hans Olsen Aurebekk i en annen.

Til slutt: Man var ikke like nøye med skrivemåte da som nå – mange kunne tross alt ikke skrive. Leter du etter slekten i søkbare kilder bør du derfor prøve ulike skrivemåter.

Digitalarkivet - en skattekiste full av informasjon

Slektsgranskere for 20 år siden hadde begynt å gråte om de visste hvor mye lettere det hele var nå.
Slektsgranskere for 20 år siden hadde begynt å gråte om de visste hvor mye lettere det hele er nå. Foto: Digitalarkivet

For bare noen få år siden involverte slektsgransking å lete opp informasjon i fysiske arkiver rundt om i landet, og hobbyen var dermed kun åpen for de mest ivrige. Nå kan du i stor grad gjøre denne jobben på din egen PC, via nettet. Digitalarkivet, en tjeneste drevet av Arkivverket i Norge, er en gullgruve med informasjon, og her er noe av det du finner der:

  • Skannede og transkriberte kirkebøker. I kirkebøkene loggførte sogneprestene og klokkerne fødsler, konfirmasjoner, giftemål og dødsfall i sine distrikter. Dette er en av dine viktigste kilder. 
  • Skannede tinglysingsdokumenter. Her kan du finne informasjon om gårder og eiendommer. Kontrakter angående kjøp, salg, leieinformasjon, og så videre. Dette kan være svært nyttig.
  • Folketellinger og manntall. Ved jevne mellomrom skulle alle Norges innbyggere telles opp. Da gikk man rundt i bygdene og besøkte hver eneste gård, og skrev opp hvem som bodde der. Dette er en annen hovedkilde. 
  • Andre offentlige kilder, som informasjon om emigranter, om rettergang og straff, og ulike typer pasientlister. Dette er informasjon som kan gi deg et dypere bilde av dine forfedres liv, om du vet hva du leter etter.
Andebu kirkebok fra 1623 er landets eldste bevarte kirkebok.
Andebu kirkebok fra 1623 er landets eldste bevarte kirkebok. Foto: Digitalarkivet

Når du leter etter informasjon i disse arkivene hjelper det veldig godt med litt kunnskap å starte med. Begynn med personene du vet mest om fra før, for å gjøre starten lettere. Så kan du arbeide deg bakover derfra.

Bruk de ulike arkivene i kombinasjon. Jo flere hint du finner, jo lettere er det å få spikret en skikkelig versjon av det som har skjedd.

  • Les hvordan jeg selv brukte Digitalarkivet til å finne noen av mine forfedre

NB: Informasjonen på Digitalarkivet er delt inn etter geografi. Men datidens geografiske inndeling var ikke alltid som dagens. Arkivverket har nyttig informasjon om historikk for prestegjeld og sogn.

Kirkeboken - noen eksempler

Slik vises kirkebøkene. Forstørr bildet og skru på sideinformasjon i toppen.
Slik vises kirkebøkene. Forstørr bildet og skru på bildeinformasjon i toppen. Foto: Digitalarkivet

Noen kirkebøker er indeksert for hånd, og gjort søkbare. Det gjelder imidlertid langt fra alle. Hvis du er på jakt etter informasjon om slekten din må du med andre ord regne med å bla deg gjennom skannede kirkebøker, omtrent som du ville brukt den ekte versjonen. 

Husk at du kan forstørre de skannede bildene. Det er essensielt!

Skru også på bildeinformasjon i toppen. Da får du permanente lenker til de individuelle sidene i kirkeboken. Det er også en god idé å lagre sider med relevant informasjon lokalt. Åpne den permanente bildelenken, høyreklikk på bildet og velg «lagre bildet som».

Merk at kirkebøkenes kvalitet varierer over tid, og de eldste er betydelig dårligere og mindre oversiktlige enn de nyere. Her ser du et eksempel på en «ny» kirkebokside over fødte og døpte:

Fødte og døpte i Øyslebø 1915-1916.
Fødte og døpte i Øyslebø 1915-1916. Foto: Digitalarkivet

I dette tilfellet er informasjonen organisert slik, fra venstre til høyre:

  • Fødselsdato
  • Dåpsdato
  • Barnets navn
  • Foreldrenes navn
  • Bosted
  • Foreldrenes fødselsår/dato
  • Faddere
  • Merknader

Andre kirkebøker kan være organisert på en annen måte. I dette tilfellet ser vi også at guttebarn og pikebarn er adskilt. Det er relativt vanlig, men hvordan skillet løses varieres.

NB: Når du leter i kirkebøkene vil du se oppføringer for både ministerialbøker og klokkerbøker. Den første ble skrevet av presten, den andre av klokkeren. Den er en kopi av prestens bok. Hvis ministerialboken er vanskelig å tyde (eller mangler), prøv klokkerboken. Om informasjonen ikke stemmer overens, er sannsynligvis ministerialboken den som er rett.

Her er et eksempel på en kirkebokside over giftemål. Denne gir enda mer informasjon:

Giftemål i Oddernes i 1908.
Giftemål i Oddernes i 1908. Fortsatt enkel organisering, men her presenteres andre typer informasjon. Derfor kan flere kilder være nyttige.Foto: Digitalarkivet

Her ser vi andre typer informasjon. Igjen, fra venstre til høyre:

  • Dato for giftemålet
  • Eventuelt hvor mange ganger de involverte har vært gift før
  • Navnene til de som gifter seg
  • Brudgommens jobb
  • Fødselsdato og -sted for begge
  • Konfirmasjonsdato og -sted for begge
  • Fedrenes navn og stilling
  • Forlovernes navn og bopæl
  • Dato for når giftemålet ble kunngjort
  • Evt. tidligere ektefelles navn
  • Merknader

All denne informasjonen kan du bruke til å grave deg videre. Hvis du ikke visste hvor eller når en person ble født, står det her. Nå kan du gå tilbake til kirkeboken i personens hjembygd for å finne oppføringen over fødsel og dåp, og dermed også navnet på moren og både moren og farens fødselsår. Vips, så har du én generasjon ekstra på slektstreet ditt.

Folketellingene kan du søke i, men husk at navn kan være stavet feil!
Folketellingene kan du søke i, men husk at navn kan være stavet feil! Foto: Digitalarkivet

Jo flere ulike kilder du finner, jo bedre bilde får du av dine forfedre og jo sikrere kan du være på at informasjonen stemmer. Ikke glem folketellinger og tinglysingsdokumenter!

NB: Du vil antakeligvis oppleve at håndskriften til prestene og de andre myndighetspersonene blir vanskeligere og vanskeligere å tyde jo lenger tilbake du kommer. Her må du være tålmodig, og gjerne bruke tid på å forsøke å lære individuelle presters håndskrift. Arkivverket har lagt ut et gratis kurs i gotisk håndskrift. Det er tilgjengelig på nettet, samt iOS og Android.

På neste side finner du andre nyttige kilder på informasjon, slik som gigantiske slektsdatabaser på nettet.

Slektsdatabaser på nettet

Er du i slekt med noen kongelige? Nettbaserte databaser kan hjelpe deg å finne svaret.
Er du i slekt med noen kongelige? Nettbaserte databaser kan hjelpe deg å finne svaret. Foto: Geni

Det er godt mulig forfedrene dine allerede befinner seg i én eller flere slektsdatabaser på nettet. Det finnes flere slike databaser, hvor brukerne kan legge inn sine egne forfedre og samarbeide med hverandre om å utvide slektstreene sine. Disse databasene er fulle av informasjon. Selv om du ikke skal ta alt for god fisk kan de hjelpe deg videre når du sitter fast, og gi deg et rikere bilde av slekten din enn du klarer å få på egenhånd. Å bruke slike nettbaserte databaser har både fordeler og ulemper. Vi begynner med fordelene:

  • Du kan spare ekstremt mye tid ved å utnytte deg av andres forskning. 
  • Databasene har millioner av navn. I enkelte av disse databasene kan du finne hundretusenvis av forfedre – du har ikke nubbesjans til å komme så langt på egenhånd. 
  • Med dine bidrag kan du gjøre databasen enda bedre for andre slektsgranskere.
  • Databasene er søkbare og lette å bruke. 
  • De har vanligvis også andre nyttige tjenester, som bilder og offentlige dokumenter.
Ved hjelp av slektdatabasen Geni kan du sjekke om du slekter på store navn.
Ved hjelp av slektdatabasen Geni kan du sjekke om du slekter på store navn.  Men du bør ikke stole blindt på det du finner ut.Foto: Geni

Ulempene:

  • Jo flere kokker, jo mer søl. «Skikkelig» slektsforskning innebærer at du sjekker og dobbeltsjekker alle funnene dine selv. I en database laget av tusenvis av mennesker, er det garantert feil og mangler, og det er vanskelig å vite hva du kan stole på og hva du ikke kan stole på.
  • Det er vanligvis ikke gratis, og noen av tjenestene er ganske dyre. Enkelte selger kun abbonnement på årsbasis.
  • Du kan ikke stole på at du alltid har tilgang på det du legger inn i en kommersiell database. Enten du selv slutter å abonnere på tjenesten, eller den legges ned, kan du miste tilgangen på hardt arbeid. 
  • De kommersielle aktørene beskytter privatlivet til nålevende personer ved å skjule dem for folk som ikke har tilgang til «ditt» slektstre. Men nettet er usikkert! Ikke legg ting inn som du ikke er komfortabel med at andre finner ut.
Disse databasene kan være til hjelp på andre måter også. Noen hadde for eksempel allerede lagt inn min tippoldefar.
Disse databasene kan være til hjelp på andre måter også. Noen hadde for eksempel allerede lagt inn min tippoldefar – og mengder av andre slektninger. Foto: Geni

Bruker du disse databasene riktig kan de være svært nyttige kilder på informasjon om slekten din. Her er noen sider du kan teste:

  • Geni – Gratis grunnmedlemskap, som du faktisk kommer ganske langt med. Er et gigantisk samarbeidsprosjekt, hvor du kan koble deg på «verdenstreet» og søke blant millioner av forfedre. Mange norske brukere. Du må betale for årsmedlemskap. Enkel å bruke. Samarbeider med MyHeritage.
  • MyHeritage - Gratis grunnmedlemskap. Stor database, med mange norske brukere. Har en del dokumentasjon, men du må betale for å få bruke det. Du må betale for årsmedlemskap. Enkel å bruke. Samarbeider med Geni.
  • Familysearch.org – Drives av mormonerne i USA, og er helt gratis. Mange av navnene er «amerikanisert» - altså, «Olson» i stedet for «Olsen». Ikke en side for nybegynnere, og den har ikke så mye fancy funksjonalitet, men databasen er enorm og basert på arbeid organisasjonen har drevet med siden attenhundretallet.
  • Ancestry.com – Svært stort nettsted. Mye koster penger, men de har 14 dagers prøveperiode (som må manuelt kanselleres før den går ut). Mye ekstra dokumentasjon tilgjengelig, spesielt for USA. Flere typer medlemskap, med månedlig avgift. Enkel å bruke.

Husk: Lagre alt du vil spare på lokalt. Dobbeltsjekk før du legger inn andres informasjon i ditt eget slektstre. Ikke legg ut noe selv om du ikke er helt sikker på at det stemmer. Bare legg ut informasjon du er komfortabel med å dele.

Boken er fortsatt viktig

Her finner du mye informasjon.
Her finner du mye informasjon. Foto: Joachim Froholt

Internett er vel og bra, men du kommer langt med å bla i papir også. Bygdebøkene er en tradisjonell og svært viktig kilde på informasjon for enkel slektsgransking. I disse bøkene har lokalhistorikere lagt inn detaljert informasjon om individuelle gårder i ulike bygder. De har brukt akkurat samme informasjon og metodikk som slektsgranskere, altså kirkebøker og offentlige arkiver. Men bøkene er sentrert rundt gårdene, og forteller hvem som har bodd der fra de tidligste tider man har dokumentasjon fra og frem til nåtiden. I den grad forfatterne har klart det, forteller de også hvor folk kom fra og hvor de flyttet til når de forlot gården og bygden.

Bøker er fortsatt nyttige.
Bøker er fortsatt nyttige. Foto: Joachim Froholt

Ved hjelp av lokale bygdebøker kan du med andre ord følge slekten din tilbake i tid. Hvis en bygdebok dekker et sted der familien din har bodd i lang tid, vil den være full av informasjon om dine forfedre – navn, fødselsdatoer, familierelasjoner, giftemål, kjøp og salg – og så videre. Du kan følge dem fra generasjon til generasjon, og fra gård til gård.

Bygdebøker er en generelt en svært troverdig kilde på informasjon. Men feil kan forekomme også her, så det kan fortsatt lønne seg å dobbeltsjekke informasjonen.

Hos Slekt1 finner du en oversikt over de utgitte bygdebøkene i Norge.

Nasjonalbiblioteket har titusenvis av digitaliserte bøker, samt mengder av annet materiale.
Nasjonalbiblioteket har titusenvis av digitaliserte bøker, samt mengder av annet materiale. Foto: Nasjonalbiblioteket

Bygdebøkene varierer i både alder og kvalitet. Du finner dem på ditt lokale bibliotek, men de er som regel også til salgs direkte fra lokale historielag og lignende – i alle fall hvis de er av nyere dato. Du vil nok få bruk for bygdebøker fra mange steder rundt om i landet. Noen bygdebøker er digitaliserte, og tilgjengelige på nettet.

Her er en liste over bygdebøker og andre lokalhistoriske bøker som er digitaliserte.

  • Les hvordan jeg fant familien i bygdeboka

I tillegg til bygdebøker kan bøker om lokalhistorie, biografiske verk og gamle aviser kan være en glimrende kilde på informasjon når du er på jakt etter mer enn bare navn og årstall. Noen bøker vil omtale forfedrene dine spesifikt, andre vil hjelpe deg å få et bedre inntrykk av hvordan de har levd og hvilke utfordringer de har slitt med. I tillegg finnes det slektsbøker som tar for seg individuelle familiers historie.

Du kan lese bøkene normalt, men også søke i dem.
Du kan lese bøkene normalt, men også søke i dem. Foto: Nasjonalbiblioteket

Nettstedet Slekt1 har en stor oversikt over utgitte slektsbøker.

bokhylla.no finner du mengder av norske bøker, som er skannet og gjort digitalt tilgjengelig helt gratis. Utvalget inkluderer også flere slektsbøker og bygdebøker. De fleste digitaliserte bøkene er søkbare, slik at du lett kan finne informasjon som er relevant for deg.

Digitalt Museum er nok en glimrende gratistjeneste.
Digitalt Museum er nok en glimrende gratistjeneste. Foto: Digitalt Museum

Bokhylla.no er en tjeneste levert av nasjonalbiblioteket. Om du velger å opprette en bruker der kan du for eksempel finne ut om de aktuelle bøkene er tilgjengelig i ditt lokale bibliotek.

En annen kilde på nyttig eller interessant informasjon er Digitalt Museum. Her finner du ting som gamle bilder, samt fotografier av og informasjon om ulike gjenstander i samlingene til ulike norske museer. Når du har funnet noen stedsnavn eller andre ting du kunne tenke deg informasjon om, anbefaler jeg å søke etter det på Digitalt Museum.

Nyttige ressurser

Gamle kart kan være veldig spennende å titte på. Men også nyttige for slektsgranskeren.
Gamle kart kan være veldig spennende å titte på. Men også nyttige for slektsgranskeren. Foto: Statens Kartverk

Det finnes flere nyttige ressurser i Norge. Her er noen av dem:

DIS Norge - en organisasjon for slektsgransking. Det koster penger å være medlem her, men du får til gjengjeld ulike fordeler, som et medlemsblad og tilgang på en egen database. Nettstedet har også flere nyttige gratisressurser, slik som en database over gravminner i Norge og et populært forum.

Norsk Slekthistorisk Forening – en annen organisasjon du kan melde deg inn i, med tidsskrift og ulike medlemstjenester. Men de administrerer også en stor og nyttig Wiki-side som alle kan benytte seg av.

Du finner historiske kart fra hele Norge hos Statens Kartverk. Først og fremst interessant, men kan være ganske nyttig. På den gamle Norgeskart-tjenesten kan du også se gamle amtskart, som et eget kartlag. Trenger du hjelp til å finne en ruin i skogen eller et gammelt hus kan du besøke Miljøstatus.no, der du blant annet kan vise bygninger fra før 1900 på kartet. Du kan også få opp litt informasjon om bygningene. En lignende tjeneste er riksantikvarens kulturminnesøk.

Stammer familien din fra Sverige? Svenske Arkivdigital tilsvarer det norske Digitalarkivet, men er en kommersiell tjeneste som koster penger. Prøv også gratisnettstedet Släktdata

Programvare

Ved hjelp av et program som Legacy kan du holde orden på slekten. Dette er versjon 7.5.
Ved hjelp av et program som Legacy kan du holde orden på slekten. Dette er versjon 7.5. Foto: Joachim Froholt

I denne artikkelen har vi først og fremst fokusert på hvordan du skal finne informasjon om slekten din, men du må også lagre det på en fornuftig måte. Heldigvis finnes det flere programmer som er skreddersydd for akkurat denne oppgaven. Ved hjelp av genealogiprogramvare kan du legge inn forfedrene dine i et søkbart slektstre, og presentere resultatene oversiktlig og greit. Mange nettsteder tilbyr lignende tjenester, men det er veldig lurt å lagre alt du finner lokalt.

Gramps er et gratis alternativ.
Gramps er et gratis alternativ. Foto: Wikipedia

En god, gratis løsning heter Gramps. Denne programserien debuterte allerede i 2001, og regnes av mange som det beste innenfor gratis genealogiprogramvare. Gramps er tilgjengelig på norsk, og har wiki-dokumentasjon på svensk.

Blant de kommersielle løsningene er Legacy Family Tree en av de mest anerkjente. Programmet er tilgjengelig på norsk, og har til og med en norskspråklig nettside. En mindre avansert utgave av Legacy er gratis.

En større liste over tilgjengelig programvare kan du finne hos DIS Norge.

Du finner også en liste på Wikipedia.

Hopp til siste side for å lese om snarveien til forfedrene dine! 

Slektsgransking for latsabber

Slektsgransking er kjempegøy, men det er også mye arbeid, selv i dag når mye av kildematerialet du trenger er digitalisert. Men hva om du ikke har tid til å sette deg ned med kirkebøker og gamle arkiver?

Det finnes en snarvei, i form av nettbaserte slektsdatabaser som allerede har millioner av navn i seg. Hvis du er heldig, kan du finne en stor del av slekten din allerede lagt inn i disse databasene.

Her viser vi deg hvordan du kan bruke slektsdatabasen Geni til å finne forfedrene dine uten å gjøre særlig mye arbeid selv.

Merk: Dette er ikke «ekte» slektsgransking, ettersom det krever at du selv går til kildene for å verifisere informasjonen. Men det er en begynnelse, som kanskje krever minimalt med arbeid fra din egen side. Senere forteller vi litt om hvordan du kan bruke disse slektsdatabasene i ekte slektsgransking.

Begynn med å «google» etter kjente slektninger

Det første du må gjøre er å finne en slektning som allerede er i databasen. Takket være ildsjeler rundt om i verden er sannsynligheten høy for at du finner noen rimelig nære slektninger der, i alle fall hvis familien din kommer fra et land der slektsgransking er populært. Du trenger ikke registrere deg på Geni for å søke.

google.
Søk etter nære slektninger. Foto: Google

I stedet gjør du det slik: Ta et Google-søk på slektningens navn (i anførselstegn), og legg så til ordet Geni. Da vil det første treffet du får etter alt å dømme være slektningens side i Geni. Merk at nålevende personer generelt ikke kan søkes opp på denne måten, av hensyn til privatlivet. Hvis du ikke finner noe, så velg en annen slektning. Jo lenger tilbake du kommer, jo større er sjansen for at noen dukker opp i Geni-databasen. Du trenger ikke avgrense søket ditt til direkte forfedre, det gjelder bare å finne noen som du med sikkerhet vet hvordan du selv er i slekt med, og som du vet du deler felles forfedre med – din bestefars søster, for eksempel.

Hvis du ikke finner noen finnes det alternative databaser du kan forsøke deg på, selv om disse krever registrering. Du kan også forsøke deg på «ordentlig» slektsgransking for å komme deg en generasjon eller to bakover, og se om noen av forfedrene du finner på gamlemåten er på Geni.

Da er det bare å registrere seg.
Da er det bare å registrere seg. NB: Geni er litt masete, men du kan skru av ulike former for epostvarsling hvis du blir lei. Foto: Geni

Registrer deg på Geni

Om du har hatt flaks, er tiden kommet for å registrere deg. Det er som sagt gratis. Nå har du to alternativer. Det ene er å legge inn litt arbeid selv, ved å legge inn deg selv, dine foreldre og så videre i databasen, frem til du kommer til den slektningen som allerede er der. Han eller hun kan så kobles på ditt slektstre. Om du velger denne løsningen må du være veldig nøye med informasjonen du legger inn. Bare legg inn det du vet er riktig.

Når du så har lagt inn den personen som allerede er i systemet, kan du søke om å få slått sammen den eksisterende profilen med din versjon av profilen. Siden denne søknaden må behandles, er det viktig at du har lagt all informasjonen inn så nøyaktig som mulig. Et alternativ er å kontakte den personen som har lagt inn din forfar eller -mor i utgangspunktet, og be om å få samarbeide med dem. Les mer om hvordan du kobler deg på verdenstreet på Geni.

Du kan ta utgangspunkt i eksisterende personer ved å klikke på tegnestiften.
Du kan ta utgangspunkt i eksisterende personer ved å klikke på tegnestiften. Foto: Geni

Du trenger imidlertid ikke gjøre dette for å kunne utforske slektstreet. Du kan ta utgangspunkt i hvem som helst, og klikke deg bakover i tid. Så lenge DU vet hvordan du er i slekt med personen eller personene du har funnet, vet du også hvordan du er i slekt med deres forfedre. Om du velger denne løsningen, så klikk på den grønne «tegnestiften» på personens Geni-side. Nå vil Geni alltid ha denne personen i mente.

Her begynner spenningen.
Her begynner spenningen. Foto: Geni

Nå kommer det virkelig kule: Tenk på en historisk person. Helst en litt langt tilbake i tid. Sørg for at du er logget på i Geni, og ta et Google-søk på denne personen (igjen, med ordet «geni» i tillegg til navnet). Når du nå går inn på siden til denne personen, vil det forhåpentligvis stå helt i toppen at du, eller din utvalgte forfar/mor, er koblet til personen. Dette betyr ikke at han eller hun er en av dine forfedre, men nå kan du finne det ut: Klikk på «hva er slektskapet», og vent. Etter en stund kommer svaret.

Om du er heldig får du en nøyaktig beskrivelse av slektsforholdet mellom deg (eller din utvalgte forfar) og den aktuelle personen. Du kan også klikke deg videre, for å se alle menneskene i den mest direkte slektslinjen mellom dere. Dette kan du selvsagt dele på Facebook.

NB: Du trenger ikke å søke etter forfedre. Du kan også søke etter folk som har levd i nyere tid for å finne slektskap.

Husk at innvendingene mot databaser som Geni som vi listet opp på side 2 fortsatt gjelder, og jo lenger tilbake i tid du kommer, jo mer usikker blir informasjonen.

Om du sliter med å finne noen nevneverdige slektskap kan du prøve å finne andre nære forfedre å koble deg på. Jo flere koblinger du har til det verdensomspennende slektstreet, jo større er sjansen for suksess.

Hvis du ikke kjenner til flere forfedre – vel, da er tiden kommet for å gjøre litt ordentlig slektsgransking for å finne dem. Det er nå det blir gøy!

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen