Guide Slektsgranskning

(Bilde: Montasje: Shutterstock/Teknofil.no)

Så lett finner du forfedrene dine på nettet

Her er alt du trenger å vite om slektsgransking.

Slektsgransking er i vinden for tiden, og det er ikke rart. Denne hobbyen kan involvere mye arbeid, men det er også veldig artig. Det er som å jobbe på en gigantisk puslenøtt, hvor du stadig får tilfredsstillelsen av å gjøre litt fremgang, samtidig som du oppdager spennende ting du ikke visste om dine forfedre.

Takket være ildsjeler fra hele landet er det lettere enn noensinne å finne ut hvem du slekter på. I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av de beste kildene på informasjon om forfedrene dine, og hvordan du kan bruke dem.

Har du ikke tid til slektsgransking, hjelper vi deg å få raske svar:

Hopp til siste side for å lese hvordan du kan finne forfedrene dine på ti minutter

Hvor begynner jeg?

Det er ikke noen faste steg for hvordan man skal gå frem når man skal grave i slektshistorien. Men i denne artikkelen gir vi deg noen nybegynnertips, samt hjelper deg å finne gode kilder på informasjon både på og utenfor nettet. 

Riksarkivet har lagt ut en liten introduksjonsvideo for slektsgransking, som du kan se her:

Gode tips.

Her er noen generelle tips, før vi går over på det å finne informasjon:

  • Snakk med eldre i familien. Spør dem om hva de vet, og finn ut om de har tilgang på eldre dokumenter. Alt fra gamle skjøter til familiebibler kan komme godt med. Gamle fotoalbum kan også være en gullgruve, men bare hvis du faktisk vet hvem bildene er av. Få eldre familiemedlemmer til å sette navn på dem.
  • Noter ned det du finner, og hvor du finner det. Bruk gjerne mobilens lydopptakfunksjon når du snakker med eldre om slekten, så lenge de synes det er greit. Ikke stol på hukommelsen din.
  • Vær kritisk til kildene, spesielt slektstrær på nettet. Du vet aldri hvor nøye de som har lagt dem inn er, og hvis du virkelig tar slektsgransking seriøst bør du dobbeltsjekke ting du finner selv.
  • Navn, fødselsdatoer og stedsnavn er bare begynnelsen. Hvis du jager deg vei nedover i slektstreet på leting etter konger og andre storfolk, går du potensielt glipp av mange spennende historier! 
  • Gå ut av huset ditt. Finner du ut at du har aner i ei spesiell bygd, så sett deg i bilen og besøk den. Besøk kirker og kirkegårder. Se om du kan finne ut hvor folk bodde. En gammel, overgrodd grunnmur i skogen får plutselig en personlig betydning når du vet at forfedre – som du nå vet hvem er – har levd der.

Først litt om navn

Et stilig bilde. Men uten å vite hvem det er, kommer jeg ikke langt.
Et stilig bilde. Men uten å vite hvem det er, kommer jeg ikke langt. Foto: Privat

Frem til navneloven kom i 1923 var ikke norske etternavn «spikret», slik de er i dag. Før det tok man etternavn etter faren. Derav navn som Olsen og Hansen for menn, eller Olsdatter og Hansdatter for kvinner. Dette kan være både en utfordring og et hjelpemiddel. Hvis noen heter Olsen, vet du at faren het Ole. Men samtidig aner du ikke hva farens etternavn er.

For å gjøre det lettere å skille én Olsen fra en annen Olsen, hadde man også et etternavn nummer to, etter gården man bodde på. Så hvis Hans Olsen bodde på gården Øygaarden, ble han kalt Hans Olsen Øygaarden i offisielle kilder. Dette kan gi deg viktige hint, samtidig som det kan forvirre. Da folk flyttet endret de nemlig dette etternavnet til å reflektere sitt nye bosted. Hans Olsen Øygaarden i én kilde kan være samme person som Hans Olsen Aurebekk i en annen.

Til slutt: Man var ikke like nøye med skrivemåte da som nå – mange kunne tross alt ikke skrive. Leter du etter slekten i søkbare kilder bør du derfor prøve ulike skrivemåter.

Digitalarkivet - en skattekiste full av informasjon

Slektsgranskere for 20 år siden hadde begynt å gråte om de visste hvor mye lettere det hele var nå.
Slektsgranskere for 20 år siden hadde begynt å gråte om de visste hvor mye lettere det hele er nå. Foto: Digitalarkivet

For bare noen få år siden involverte slektsgransking å lete opp informasjon i fysiske arkiver rundt om i landet, og hobbyen var dermed kun åpen for de mest ivrige. Nå kan du i stor grad gjøre denne jobben på din egen PC, via nettet. Digitalarkivet, en tjeneste drevet av Arkivverket i Norge, er en gullgruve med informasjon, og her er noe av det du finner der:

  • Skannede og transkriberte kirkebøker. I kirkebøkene loggførte sogneprestene og klokkerne fødsler, konfirmasjoner, giftemål og dødsfall i sine distrikter. Dette er en av dine viktigste kilder. 
  • Skannede tinglysingsdokumenter. Her kan du finne informasjon om gårder og eiendommer. Kontrakter angående kjøp, salg, leieinformasjon, og så videre. Dette kan være svært nyttig.
  • Folketellinger og manntall. Ved jevne mellomrom skulle alle Norges innbyggere telles opp. Da gikk man rundt i bygdene og besøkte hver eneste gård, og skrev opp hvem som bodde der. Dette er en annen hovedkilde. 
  • Andre offentlige kilder, som informasjon om emigranter, om rettergang og straff, og ulike typer pasientlister. Dette er informasjon som kan gi deg et dypere bilde av dine forfedres liv, om du vet hva du leter etter.
Andebu kirkebok fra 1623 er landets eldste bevarte kirkebok.
Andebu kirkebok fra 1623 er landets eldste bevarte kirkebok. Foto: Digitalarkivet

Når du leter etter informasjon i disse arkivene hjelper det veldig godt med litt kunnskap å starte med. Begynn med personene du vet mest om fra før, for å gjøre starten lettere. Så kan du arbeide deg bakover derfra.

Bruk de ulike arkivene i kombinasjon. Jo flere hint du finner, jo lettere er det å få spikret en skikkelig versjon av det som har skjedd.

  • Les hvordan jeg selv brukte Digitalarkivet til å finne noen av mine forfedre

NB: Informasjonen på Digitalarkivet er delt inn etter geografi. Men datidens geografiske inndeling var ikke alltid som dagens. Arkivverket har nyttig informasjon om historikk for prestegjeld og sogn.

Kirkeboken - noen eksempler

Slik vises kirkebøkene. Forstørr bildet og skru på sideinformasjon i toppen.
Slik vises kirkebøkene. Forstørr bildet og skru på bildeinformasjon i toppen. Foto: Digitalarkivet

Noen kirkebøker er indeksert for hånd, og gjort søkbare. Det gjelder imidlertid langt fra alle. Hvis du er på jakt etter informasjon om slekten din må du med andre ord regne med å bla deg gjennom skannede kirkebøker, omtrent som du ville brukt den ekte versjonen. 

Husk at du kan forstørre de skannede bildene. Det er essensielt!

Skru også på bildeinformasjon i toppen. Da får du permanente lenker til de individuelle sidene i kirkeboken. Det er også en god idé å lagre sider med relevant informasjon lokalt. Åpne den permanente bildelenken, høyreklikk på bildet og velg «lagre bildet som».

Merk at kirkebøkenes kvalitet varierer over tid, og de eldste er betydelig dårligere og mindre oversiktlige enn de nyere. Her ser du et eksempel på en «ny» kirkebokside over fødte og døpte:

Fødte og døpte i Øyslebø 1915-1916.
Fødte og døpte i Øyslebø 1915-1916. Foto: Digitalarkivet

I dette tilfellet er informasjonen organisert slik, fra venstre til høyre:

  • Fødselsdato
  • Dåpsdato
  • Barnets navn
  • Foreldrenes navn
  • Bosted
  • Foreldrenes fødselsår/dato
  • Faddere
  • Merknader

Andre kirkebøker kan være organisert på en annen måte. I dette tilfellet ser vi også at guttebarn og pikebarn er adskilt. Det er relativt vanlig, men hvordan skillet løses varieres.

NB: Når du leter i kirkebøkene vil du se oppføringer for både ministerialbøker og klokkerbøker. Den første ble skrevet av presten, den andre av klokkeren. Den er en kopi av prestens bok. Hvis ministerialboken er vanskelig å tyde (eller mangler), prøv klokkerboken. Om informasjonen ikke stemmer overens, er sannsynligvis ministerialboken den som er rett.

Her er et eksempel på en kirkebokside over giftemål. Denne gir enda mer informasjon:

Giftemål i Oddernes i 1908.
Giftemål i Oddernes i 1908. Fortsatt enkel organisering, men her presenteres andre typer informasjon. Derfor kan flere kilder være nyttige.Foto: Digitalarkivet

Her ser vi andre typer informasjon. Igjen, fra venstre til høyre:

  • Dato for giftemålet
  • Eventuelt hvor mange ganger de involverte har vært gift før
  • Navnene til de som gifter seg
  • Brudgommens jobb
  • Fødselsdato og -sted for begge
  • Konfirmasjonsdato og -sted for begge
  • Fedrenes navn og stilling
  • Forlovernes navn og bopæl
  • Dato for når giftemålet ble kunngjort
  • Evt. tidligere ektefelles navn
  • Merknader

All denne informasjonen kan du bruke til å grave deg videre. Hvis du ikke visste hvor eller når en person ble født, står det her. Nå kan du gå tilbake til kirkeboken i personens hjembygd for å finne oppføringen over fødsel og dåp, og dermed også navnet på moren og både moren og farens fødselsår. Vips, så har du én generasjon ekstra på slektstreet ditt.

Folketellingene kan du søke i, men husk at navn kan være stavet feil!
Folketellingene kan du søke i, men husk at navn kan være stavet feil! Foto: Digitalarkivet

Jo flere ulike kilder du finner, jo bedre bilde får du av dine forfedre og jo sikrere kan du være på at informasjonen stemmer. Ikke glem folketellinger og tinglysingsdokumenter!

NB: Du vil antakeligvis oppleve at håndskriften til prestene og de andre myndighetspersonene blir vanskeligere og vanskeligere å tyde jo lenger tilbake du kommer. Her må du være tålmodig, og gjerne bruke tid på å forsøke å lære individuelle presters håndskrift. Arkivverket har lagt ut et gratis kurs i gotisk håndskrift. Det er tilgjengelig på nettet, samt iOS og Android.

På neste side finner du andre nyttige kilder på informasjon, slik som gigantiske slektsdatabaser på nettet.

Kommentarer (12)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen