Honor 8 er ikke en morsom telefon å arbeide med.

Guide Reparasjon av Huawei Honor 8

Honor 8 er ikke en morsom telefon å arbeide med. (Torstein Norum Bugge, Tek.no)

Sjelden har vi tabbet oss ut så mye som da vi reparerte denne telefonen

...men sluttresultatet ble heldigvis veldig bra!

Det er ingen av oss som liker å knuse mobiler. Ikke bare ser det kjipt ut med en sprekk i glasset – det kan også potensielt begrense brukspotensialet en god del.

Og skal du fikse det, vel, da kan du banne på at det høyst sannsynlig vil slanke bankkontoen din en god slump.

Men nøyaktig hvor mye, det kommer an på modellen din.

Noe annet som kommer an på modellen din, er hvor vellykket en eventuell reparasjon vil være. Enkelte mobiler benytter nemlig ingenting annet enn litt lim for å feste skjermen og eventuelt bakglasset til rammen, og selv om dette fra fabrikk er en god løsning blir det desto vanskeligere å føye delene skikkelig sammen igjen under en reparasjon.

  Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

NB: Guider følges på eget ansvar!

Alle guider på Tek følges på eget ansvar. Å reparere en telefon selv kan føre til betydelig skade og/eller ødelegge enheten, og du er selv ansvarlig dersom du forsøker uten profesjonell hjelp.

Dagens reparasjonsobjekt er et godt eksempel på det. Vi snakker om den strålende Huawei Honor 8, som vi lenge – etter godt over ett år på markedet – fortsatte å anbefale i flere saker rundt om. Med lekkert, metallfoliert glass på begge sider av kroppen er det en vakker liten mobil – men glasset er altså potensielt også en stor ulempe.

 

At det er en ulempe er jo forsåvidt utgangspunktet for hele reparasjonen også – så la oss presentere enheten vi har fått tak i. Vi snakker om en fortsatt fullt funksjonell enhet, som har fått seg en kraftig trøkk i det ene hjørnet. Konsekvensen? Et realt hakk i rammen og – viktigere – ganske sønderknust skjerm.

Skjermen kunne riktig nok brukes, men, vel, det var jo ikke en direkte artig opplevelse. Derfor måtte den selvsagt repareres! Vi hev oss derfor rundt, bestilte en skjerm og ventet spent – og ganske riktig, et par uker senere dumpet det ned enda en sending i postkassen til undertegnede.

På tide å dra fram verktøykassa – igjen.

Demontering – Den klassiske måten å åpne glasstelefoner på

Den nye skjermen kom med lim (til høyre). Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Som nevnt finnes det glass på begge sider av Honor 8, og du vil neppe bli spesielt overrasket når vi forteller deg at vi måtte fjerne en av glassplatene for å komme til skjermen.

Uheldigvis var ikke denne glassplaten selve skjermen, men heller baksiden. Med andre ord var vi nødt til å tygge oss gjennom hele telefonen for å komme til skjermen, akkurat som med for eksempel Sonys tidligere toppmodell Xperia Z5.

  Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Apropos skjermen: som du kan se av bildene var ikke den nye skjermen like vakker å se på som den originale. Kanskje fordi det er vanskelig å lage? Kanskje fordi det er dyrt?

Vi vet ikke. Men faktum er i alle fall at ingen har tatt seg bryet med å lage slike erstatningsskjermer, så om du skulle finne på å knuse din egen Honor 8 – eller en hvilken som helst Honor-telefon for den saks skyld – så må du nok gi slipp på glansen.

  Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Uansett: for å komme oss inn i telefonen måtte altså baksiden av, og som så ofte satt denne godt festet med lim langs alle ytterkantene. Dermed var det bare å dra frem den gode, gamle varmepistolen og varme opp glasset skikkelig – omtrent akkurat så du ikke kan ta på det uten å brenne deg. Om du vil ha det aller beste resultatet kan det godt lønne seg å bruke litt tid på dette, slik at varmen får forplantet seg skikkelig gjennom limet.

Det gjør det neste steget mye enklere, der glasset på skjæres løs fra limet ved hjelp av gitarplektere og diverse andre plastverktøy. En sugekopp festet til midten av glasset hjelper også en god del med å få den første glipen mellom metallrammen og glasset.

  Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Denne glipen kan være relativt liten, så vi valgte å «åpne» den med en brekkebladkniv, selv om dette ikke er et verktøy du i utgangspunktet vil tukle alt for mye med når du pirker i finelektronikk.

  Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Deretter var det bare å bruke plastplektere langsmed sidene av glasset med jevnlig doser varme for å løsne limet. Vær for øvrig forsiktig med å skjære for langt inn i telefonen, ettersom det sitter en svært skjør kabel fra telefonen og inn mot fingeravtrykksleseren som er fastmontert i bakglasset. Kutter du denne er det bokstavelig talt ingen vei tilbake.

Med alt limet kuttet løs kunne vi imidlertid enkelt løfte opp glasset og titte ned på innmaten:

  Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Den tidligere nevnte kabelen kan du se tydelig i bildet over, og for å fortsette med reparasjonen var vi pina nødt til å koble den fra før vi kunne fortsette. Men, kan man ikke bare dytte ut fingeravtrykksleseren og fortsette, som på mange andre telefoner? 

Vel, i teorien kan du gjøre det – men leseren er fastlimt. En veldig mye bedre idé er skru ut metalldekselet som sitter over kabelkontakten. Heldigvis har ikke Huawei falt for fristelsen til å bruke spesialskruer som visse andre, så her var det kun en enkel stjerneskrue som møtte oss:

  Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Med dét kom selve kontakten til syne, og som de fleste andre kontakter i mobiltelefoner kunne den enkelt og greit poppes av med et plastverktøy:

  Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Dermed var også bakglasset og fingeravtrykksleseren helt frigjort fra resten av telefonen, og vi kunne vie oss fullt og helt til å finne ut hvordan innmaten skulle graves ut for å komme til skjermen.

16 skruer (pluss én til)!

Det første vi måtte gjøre var å fjerne plastdekselet som dekket hele den øverste delen av innmaten. Det var imidlertid lettere sagt enn gjort, for plasten var solid skrudd fast med hele 16 (!) stjerneskruer av varierende lengde. Her gjelder det med andre ord å holde tunga rett i munnen når du skal putte skruene tilbake i telefonen igjen!

Alle disse måtte ut. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

I bildet over er de 16 skruene markert i rødt. I tillegg kommer én siste skrue, markert i grønt, som ikke sitter i selve plastdekselet men heller i hovedkortet. Denne skal vi altså ta tak i senere. Først måtte vi gyve løs på de «røde» skruene:

  Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

I tillegg til de umiddelbart synlige skruene var to av skruene gjemt bak hvite klistremerker, sannsynligvis for eventuelle garantisaker der produsenten vil kunne bevise om telefonen har vært åpnet eller ikke.

Hvite klistremerker skjulte to skruer. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Med de 16 skruene ute og godt sortert, var det på tide å finne frem plastplekteret vårt og forsiktig få opp klipsene som fortsatt festet plastdekselet til metallrammen. Igjen, en operasjon du ønsker å bruke litt tid og presisjon på. Ikke bare fordi plasten iblant er så tynn at den nærmest ber om å ryke, men også fordi du står i reell fare for å skade komponenter under dekselet om du dytter verktøyet for langt innunder plasten. 

Brekkebladkniven bør man med andre ord la ligge akkurat her. Med mindre du har veldig lyst til å punge ut for ny telefon, da:

  Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Med dekselet av kunne vi begynne å grave ut resten av delene. I motsetning til en del andre telefoner var kameraene fint oppdelt og tilgjengelige i moduler på dette tidspunktet, og dermed fristet det stort å ta dem ut. Vi kunne nok også bare ha la dem sitte fast i hovedkortet som én enhet, men som regel er det ønskelig å ikke ha bevegelige kabler når man skal sette slikt sammen igjen.

Kameraene tas ut. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Slike kabler er omtrent like skjøre som papirark, og ofte kan man komme i skade for å ødelegge dem uten at det synes på utsiden overhodet. Det har undertegnede opplevd litt for mange ganger, med påfølgende innkjøp av enkeltdeler som resultat.

Neste punkt på programmet var å koble fra batteriet, noe vi strengt tatt burde gjort tidligere. Erfaringsmessig er det imidlertid ytterst liten risiko forbundet med å ikke plugge ut batteriet, så lenge telefonen er avslått. I samme slengen koblet vi også fra den andre kontakten ved siden av:

  Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Med dette gjort kunne vi skru ut den siste skruen i hovedkortet, og forsiktig vippe det opp. På dette tidspunktet kom vi på at det kunne være en fordel å fjerne SIM-kortholderen, for hovedkortet satt mystisk hardt festet i høyresiden av telefonen.

  Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Slikt burde man selvsagt unngå å glemme, for om du brekker SIM-kortholderen, vel, da er sjansen god for at du rett og slett må kjøpe ny telefon. Eventuelt kan du være kjempeflink med loddebolten, og være heldig nok til å ikke ha skadet andre kretser i hovedkortet i prosessen.

Med holderen ut kunne vi forsiktig løfte hovedkortet ut av plassen sin. På dette tidspunktet oppdaget vi imidlertid at det fortsatt satt festet til bunnen av telefonen via en liten signalkabel, så ved hjelp av en pinsett plukket vi av denne i prosessen. Dog, bare i én ende – vi lot enden i bunnen sitte fast for enklere remontering senere.

  Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Med hovedkortet ute var det bare én del igjen i toppen av telefonen, nemlig høyttaleren. Denne hadde fjærkontakter som hvilte mot kontaktpunkter mot skjermsiden, og kunne dermed enkelt vippes ut. En typisk tabbe her ville være å la høyttaleren sitte igjen, bare for å bli overrasket når den senere detter ut og forsvinner i gulvteppet i dét du snur telefonen.

Alternativt kan du teipe den fast til telefonen om du ønsker, men ettersom vi skal påføre en del varme her senere vil det være en fordel å ha så få skjøre deler sittende fast i rammen som mulig.

  Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Uansett: med toppen ferdig, snudde vi nesa nedover mot bunnen. Her kunne vi enkelt poppe av en liten kontakt, og dytte ut den store, sorte høyttaler-delen fra venstresiden.

I tillegg til denne plastbiten satt det imidlertid en del annet her nede også, blant annet en kontakt som kom opp fra undersiden av batteriet med holdepunkt i et lite kretskort.

 

Det lille kretskortet hadde – i tillegg til høyttaleren – ansvar for USB-C-inngangen for lading, hodetelefoninngangen og vibrasjonsmotoren. Av disse var det imidlertid bare ladeinngangen som satt festet i selve kortet. Slikt liker vi å se, for det betyr at du kan skifte ut alle delene separat om én av dem skulle ryke.

For øvrig bør det nevnes at hodetelefoninngangen og vibrasjonsmotoren ikke løsner like enkelt som det ser ut i bildet under, og for sistnevnte brukte vi attpåtil litt varme for å løsne limet på undersiden:

  Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Med alle disse delene ute av veien, var det kun batteriet som virkelig stod i veien for å få ut skjermen. Litt fordi vi visste vi måtte varme opp skjermen mye for å få den løs fra limet, men aller mest fordi batteriet var fastlimt over skjermkabelen. 

Ooooops...

Uansett, ett var sikkert: batteriet måtte ut. Sikkert var det også at det ikke ville bli enkelt. Ikke visste vi nøyaktig hvor det var lim, så vi måtte egentlig bare varme opp, skjære litt løs og kjenne etter. Her kom spillekortene våre i plast godt med, som de jo også har gjort før – om enn på en litt annen måte.

Etter mye lirking, oppvarming og limkutting løsnet batteriet. Yess! Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Underveis i limkuttingen innså vi imidlertid at i vårt tilfelle så var det jo strengt tatt ikke så farlig om kabelen ble kuttet; den nye skjermen hadde jo sin egen kabel! Dessverre var dét også slutten på innsikten vår, for litt for sent kom vi på at det jo også løp en andre kabel her, som sørget for kommunikasjonen mellom bunndelene og hovedkortet. 

Og joda, ganske riktig: da vi til slutt fikk ut batteriet kunne vi bekrefte at ikke bare var skjermkabelen kuttet over, men den andre kabelen hadde også fått kraftig medfart:

Oooops... Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

På dette tidspunktet gjenstod det egentlig kun å få av den gamle skjermen før vi kunne begynne på remonteringen, men nå ble situasjonen naturligvis noe komplisert. Joda, Honor-telefonene har vært ganske populære, men å få tak i en spesifikk kabel? En del ingen noensinne kommer til å ødelegge på vanlig måte? Det viste seg å være noe vanskeligere.

Det var bare å kaste de to gamle kablene. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Til slutt greide vi imidlertid å lete frem det vi trodde var riktig produkt, og fikk bestilt to stykker for sikkerhets skyld. Det ville likevel gå godt over en uke før de ankom undertegnede, så for eieren av mobiltelefonen var det bare å smøre seg med tålmodighet.

  Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Derimot gjorde vi alt vi foreløpig kunne, hvilket vil si å fjerne den gamle skjermen. Som med batteriet var dette også en varm opplevelse assosiert med plastkort (over).

  Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Å løsne selve skjermen var ikke et stort problem, ettersom vi kunne være ganske brutale med den; den skulle jo uansett ikke gjenbrukes. Dessverre var den også såpass knust i toppen at det til slutt satt igjen masse glassbiter inntil metallrammen. Vi måtte også passe på å ikke miste en liten metalldel som skulle sitte i høyttaleråpningen i prosessen:

  Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Glassbitene måtte uansett fjernes, og siden vi hadde fått med splitter nytt lim da vi kjøpte den nye skjermen, skrapte vi også ut alt det gamle limet vi fant langs metallrammens ytterkanter:

  Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no/kollasj

Dette var en ganske tidkrevende jobb, som involverte både oppvarming, brekkebladkniven og pinsetten vår. Vi tok også i bruk noe isopropanol (blårens) for å rense bort restene til slutt, ettersom selv den minste ujevnhet ville sørge for at skjermen over tid sannynligvis ville løsne igjen. Dét er særlig sant i tilfeller der skjermen kun er limt på, som her – erfaringsmessig er det med slike amatørreparasjoner det oftest blir komplikasjoner i etterkant.

Uansett: med dette var første del av reparasjonen, demonteringen, utført, og vi kunne sette oss ned og vente på at de nye kablene skulle ankomme.

Lyst til å vite hva som skjedde videre? Bli med til side to da vel! »

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Januar 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telipol Fri 6GB


Jeg bruker mye data:

Telipol Fri 12GB


Jeg er superbruker:

Telipol Fri 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen