Hvordan skal det gå når Torstein reparerer sin første mobiltelefon?

Guide Reparere mobilen selv

Hvordan skal det gå når Torstein reparerer sin første mobiltelefon? (Bilde: Niklas Plikk, Tek.no)

– Hjelp, jeg må reparere mobiltelefonen selv!

En ødelagt Xperia-telefon pluss en journalist uten reparatørerfaring – hva kan gå galt?

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra

Enhver smartmobileiers kanskje verste mareritt er å miste telefonen i bakken, plukke den opp igjen og se den før så plettfrie og glatte skjermen i tusen knas. Er du heldig så fungerer den i det minste fortsatt som normalt, men sannsynligheten for at den enten ikke reagerer, ikke skrur seg på eller viser merkelige farger er stor. Hvis man ikke har lyst til å punge ut for ny mobil, har man egentlig bare ett valg da: å få telefonen reparert.

Les også: Her er mobilverkstedene for de utålmodige »

Det finnes mange verksteder rundt omkring som gjør reparasjoner av stort sett alt som måtte krype og gå av mobiltelefoner, men du må fort bla opp et par tusenlapper for å få jobben gjort. I de aller fleste tilfeller er det imidlertid fullt mulig å gjøre jobben selv, bare man har riktig utstyr og litt tålmodighet.

Å falle en halv meter ned på glasskår er alt som skal til for å knuse en skjerm. Det fikk denne Xperia Z1-en lære på den harde måten.
Å falle en halv meter ned på glasskår er alt som skal til for å knuse en skjerm. Det fikk denne Xperia Z1-en lære på den harde måten. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Eller, det var i hvert fall det jeg leste på nettet. Men er det virkelig så enkelt? For å undersøke dette litt nærmere, tok undertegnede oppdraget med å reparere en knust telefon som hadde ligget bortgjemt i en skuff en stund. Vi snakker om en hvit Xperia Z1, som hadde hatt et ublidt møte med knust glass på et gulv. Så langt vi kunne se skrudde telefonen seg både på og av, så da måtte det jo bare være skjermen det var noe galt med. 

Skjerm ble bestilt fra eBay, og to uker senere dumpet en liten, hvit isoporeske ned i postkassen vår. For den nette sum av 376 kroner hadde vi kjøpt både skjerm, spesialskåret lim, ekstra skjermbeskytter og en liten pose med alle de nødvendige verktøyene til jobben.

En knust Xperia Z1, riktig verktøy og en journalist totalt blottet for reparatørerfaring – hva kunne gå galt?

Her sees telefonen (høyre), den nye skjermen (venstre) og det spesialskårede limet (midten) ved siden av hverandre.
Her sees telefonen (høyre), den nye skjermen (venstre) og det spesialskårede limet (midten) ved siden av hverandre. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Vanskelig å åpne – men en sugekopp løser det meste

Med i pakken jeg bestilte fra eBay fulgte det altså med alt det vi skulle trenge av utstyr, men vi hadde i tillegg kjøpt et sett med mobilreparasjonsverktøy fra iFixit. Ettersom kvaliteten på dette utstyret var jevnt over litt bedre, valgte vi å gå for dette i forbindelse med reparasjonen. Ved å følge et par instruksjonsvideoer på nettet hadde undertegnede fått et ganske godt bilde av hvordan det hele skulle gjøres, og videoene ble holdt tilgjengelige som supplement under hele seansen. Dog, vi ville jo klare dette mest mulig på egenhånd.

For å få av bakdekselet, må det påføres en anstendig mengde varme for å mykne opp limet.
For å få av bakdekselet, må det påføres en anstendig mengde varme for å mykne opp limet. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Vi skjønte raskt at prosessen kunne bli litt komplisert. I motsetning til for eksempel dagens iPhone-modeller, må du i en nyere Xperia-telefon starte fra baksiden av telefonen for å kunne erstatte en skjerm.

Dette er noe herk, fordi du da også må spise deg gjennom alt som finnes av hovedkort, prosessorer, minne, kameraer, batterier og andre komponenter i telefonen før du kan ta ut skjermen. Frykten for å få antenner i klem eller å kutte av en kabel i villfare i løpet av reparasjonen var absolutt tilstede, men vi startet allikevel med det som uansett måtte gjøres først: å varme opp baksiden. Glasset på baksiden av en Xperia Z1 er limt fast, og ved å varme limet med en hårføner eller varmepistol kan du få det løs uten å brekke det.

Med en gang vi fikk en liten glippe på baksiden, dyttet vi iFixits lille, blå plekter inn i åpningen for å holde den der.
Med en gang vi fikk en liten glippe på baksiden, dyttet vi iFixits lille, blå plekter inn i åpningen for å holde den der. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Som sagt så gjort. Ved hjelp av sugekoppen kunne vi løfte skjermen litt opp, mens vi skar løs limet med et iFixit sitt plastplekter. Dette var en omstendelig prosess, og krevde både gjentatt oppvarming og mye tålmodighet. Det var svært viktig at glasset bak forble intakt, for det skulle vi jo gjenbruke etterpå. 

Slik ser innsiden av bakglasset ut. Legg merke til det svarte limet som sitter langs kantene. Dette skal vi gjenbruke når vi skal skru sammen telefonen igjen.
Slik ser innsiden av bakglasset ut. Legg merke til det svarte limet som sitter langs kantene. Dette skal vi gjenbruke når vi skal skru sammen telefonen igjen. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Etter at vi endelig fikk av glasset, oppdaget vi noe annet svært viktig: vi trengte jo limet også! Heldigvis hadde vi greid å skjære slik at mesteparten av det svarte limet fortsatt satt der det skulle, og kunne gjenbrukes senere. 

Lim, lim, lim og mer lim

Det som nå lå foran oss, var et slags innderdeksel av plast som var skrudd fast med et nokså raust antall bittesmå standard stjerneskruer. Før vi startet på jobben med å fjerne disse koblet vi imidlertid fra en tilkobling som lå som en lås over dekselet, samt også en liten del i bunnen som satt meget løst og lett kunne blitt mistet i prosessen. Deretter var det bare å skru i vei, mens vi brukte iFixits smarte sorteringsplate (se side 2) for å holde styr på de små delene. Et papirark med ruter på eller andre typer små beholdere gjør for øvrig den samme nytten.

Slik så altså telefonen ut nå. Før vi kunne fortsette, måtte vi skru ut alle skruene markert med rødt. De to gule pilene markerer de to bitene vi nettopp tok ut.
Slik så altså telefonen ut nå. Før vi kunne fortsette, måtte vi skru ut alle skruene markert med rødt. De to gule pilene markerer de to bitene vi nettopp tok ut. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Etter å ha skrudd ut skruene, viste det seg imidlertid at også dekselet var limt fast. Dermed var det frem med både varmepistol og plekter igjen, og etterhvert fikk vi da også skåret det løs. Igjen var det viktig å ta vare på limet på undersiden, noe vi heldigvis hadde i bakhodet denne gangen. Hovedgrunnen til at Sony bruker såpass mye lim, er sannsynligvis at Xperia Z1 er en vanntett mobil fra fabrikk, og at en dobbeltmembran antagelig styrker ugjennomtrengeligheten.

Plekteret kom igjen til nytte.
Plekteret kom igjen til nytte. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Med dekselet ute av veien, fikk vi tilgang til telefonens indre. Her var det bare én ting å gjøre først, nemlig å koble fra batteriet. Dette måtte vi gjort uansett for å få det ut, men uten strømføring i telefonen reduserer vi også risikoen for å ødelegge eller skade elektronikken. VI koblet også fra ledningen til hovedkortet, selv om dette strengt tatt ikke var nødvendig. Bedre føre var, heter det vel?

Disse to kontaktene er det veldig viktig å koble fra – hvis ikke kan det skje mye rart både under og etter reparasjonen.
Disse to kontaktene er det veldig viktig å koble fra – hvis ikke kan det skje mye rart både under og etter reparasjonen. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Å vippe ut batteriet var enkelt.
Å vippe ut batteriet var enkelt. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Bytte skjerm? Fram med kniven!

Batteriet var til alt overmål ikke limt fast, men kunne derimot enkelt vippes ut fra plassen sin. Med batteriet ute av veien var det to hovedmoduler igjen: én i bunnen og en i toppen av rammen.

Øverst lå som nevnt hovedkortet og alle komponentene, men vi ville helst ikke røre disse ettersom det er stor sjanse for å ødelegge noe om man begynner å skru fra hverandre alle enkeltdelene her.

Et kjapt søk på nettet bekreftet da også at vi kunne la disse delene være i fred, og konsentrere oss om den nederste biten.

Den svarte biten nederst (markert i rødt) måtte ut for å komme til skjermtilkoblingen. De to kontaktene (gule piler) trengte vi imidlertid ikke fjerne.
Den svarte biten nederst (markert i rødt) måtte ut for å komme til skjermtilkoblingen. De to kontaktene (gule piler) trengte vi imidlertid ikke fjerne. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Etter litt strev kunne vi vippe ut ett stykk svart plast.
Etter litt strev kunne vi vippe ut ett stykk svart plast. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Modulen – som i all hovedsak bestod av høyttaleren – så ut til å ganske enkelt kunne vippes ut, og etter litt romstering spratt den enkelt og greit ut av plassen sin. Vi lot de to kablene på hver sin side henge på, siden vi greide å få modulen tilfredsstillende langt vekk fra bunnen uansett. 

Under kom en rekke tilkoblinger av ymse slag frem i dagen, men de var langt fra like lette å få av som de vi tidligere hadde støtt på. Her var det igjen brukt anselige mengder lim, til undertegnedes frustrasjon.

Selv etter gjentatt oppvarming fikk vi ikke vippet opp alle delene, og spesielt en liten kabelbit på høyresiden satte seg på bakbeina. 

Denne lille delen var limt fast, og måtte skjæres litt løs før vi kunne vippe den opp.
Denne lille delen var limt fast, og måtte skjæres litt løs før vi kunne vippe den opp. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Igjen tydde vi til internettet, og fant ut at noen andre hadde brukt en skarp kniv for å komme akkurat under kabelbiten, før de vippet den opp med et plekter. Til tross for at dette virket risikofyllt greide vi å gjøre det samme uten å skade kabelen. Dermed var det fri vei til de andre kontaktene, som nå kunne brettes helt opp slik at den gamle, ødelagte skjermen kunne tas av.

A-delen skal vi beholde, mens B- og C-delene hører til den gamle skjermen og skal ut.
A-delen skal vi beholde, mens B- og C-delene hører til den gamle skjermen og skal ut. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Ny skjerm, nye muligheter

Å sette på den nye skjermen viste seg å ikke være spesielt vanskelig. Det som derimot var vanskeligere, var å få av den gamle i ett stykke. Sprekkene gjorde både at sugekoppen mistet taket, samt også at glasset sprakk opp når vi prøvde å skjære rundt for å fjerne limet.

Endelig kunne vi starte på selve skjermen. Nok en gang varmet vi opp limet, og satte i gang med sugekopp og plekter. Etter å ha fått av den gamle skjermen så enheten ut som på bildet til høyre. Legg merke til hullet kontaktene skal gjennom.
Endelig kunne vi starte på selve skjermen. Nok en gang varmet vi opp limet, og satte i gang med sugekopp og plekter. Etter å ha fått av den gamle skjermen så enheten ut som på bildet til høyre. Legg merke til hullet kontaktene skal gjennom. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Etter dugelige mengder varme og litt god, gammeldags pirking løsnet den imidlertid etterhvert, og med den kunne vi også dra ut de gamle skjermkontaktene. Limet stod ikke til å redde, men det gjorde heller ikke noe – vi hadde jo spesialskåret lim til den nye skjermen!

Før vi la på ny skjerm, måtte det spesialskårede limet plasseres på rammen. Ved hjelp av et plastlag over selve limet var det en smal sak å få det på plass.
Før vi la på ny skjerm, måtte det spesialskårede limet plasseres på rammen. Ved hjelp av et plastlag over selve limet var det en smal sak å få det på plass. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Før vi satte på selve skjermen, plasserte vi altså dette nye limet på rammen. Å ha dette ferdigskåret lettet prosessen betraktelig, for alle små hull og kriker og kroker ble enkelt og automatisk tatt hensyn til mens vi dro av plastbeskyttelsen som lå over. Denne var designet slik at alt overflødig lim forsvant sammen med plasten. Smart!

Her tres de nye skjermtilkoblingene gjennom hullet, og skal snart kobles til de gamle kontaktene.
Her tres de nye skjermtilkoblingene gjennom hullet, og skal snart kobles til de gamle kontaktene. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

 

Deretter var det bare å smelle på skjermen, varme opp limet og presse litt, så satt det som støpt. Kontaktene på baksiden så identiske ut som de gamle, og kunne enkelt klikkes på plass som før. Limet som festet alle disse små kontaktene fast til hverandre ble gjenbrukt, og etter litt forsiktig press og varme satt også disse fast igjen. Plastbiten med høyttaleren var ikke helt med på idéen om å settes tilbake på plass, men etter litt om og men fikk vi navigert den tilbake i lommen sin. 

Med alle tilkoblingene klikket på plass, kunne den svarte plastdelen plasseres trygt tilbake. Det var imidlertid viktig å legge disse ledningene nøyaktig slik de var da vi åpnet telefonen. I dette tilfellet kunne ledningen ha kommet i klem da vi satte i batteriet – og vi ville mistet enten WiFi- eller telefonsignalet vårt.
Med alle tilkoblingene klikket på plass, kunne den svarte plastdelen plasseres trygt tilbake. Det var imidlertid viktig å legge disse ledningene nøyaktig slik de var da vi åpnet telefonen. I dette tilfellet kunne ledningen ha kommet i klem da vi satte i batteriet – og vi ville mistet enten WiFi- eller telefonsignalet vårt. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Neste steg på vei tilbake var å få inn batteriet, og med antenneledningene ute av sin vante plass måtte vi passe på å ikke klemme disse i prosessen (bildet over). Vi ville jo tross alt gjerne ha både WiFi og telefonsignal i Xperia-en ved fullendt reparasjon.

Derfor festet undertegnede kablene til siden av rammen med dobbeltsidig teip, slik at de ikke skulle komme i veien. Det hadde nok fungert fint uten også, men det er aldri en dum idé å minimere risikoene så langt det er mulig.

Med kun batteriet og rammen igjen, var dette nokså enkelt å sette sammen igjen. Bare husk på å koble til hovedkortet igjen før du setter inn rammen.
Med kun batteriet og rammen igjen, var dette nokså enkelt å sette sammen igjen. Bare husk på å koble til hovedkortet igjen før du setter inn rammen. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Det store øyeblikket – fungerer telefonen igjen?

Batteriet kobles på, og rammen skrus inn.
Batteriet kobles på, og rammen skrus inn. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Etter at batteriet var på plass, gikk alt på skinner. Vi måtte riktig nok koble til batteriet og hovedkortet igjen, skru inn alle de små skruene og lime fast både innerdekselet og bakglasset nok en gang, men alt dette var nokså innlysende og lite risikofyllt. Til slutt satte vi inn SIM-kort-holderen, som vi egentlig ikke hadde trengt å ta ut ettersom hovedkortet fikk være i fred. 

Så kom det store øyeblikket: ville skjermen skru seg på? Og hadde vi ødelagt noe i prosessen? Med noe tilnærmet joggepuls plugget vi i Micro-USB-kontakten, og trykket inn på-knappen. 

Ingenting skjedde. Nada, null og niks. Men alt håp var ikke ute – når på-knappen ikke duger, kan du ty til volum-opp-knappen i tillegg til på-knappen – da tvinges den i gang.

Det store øyeblikket: den fungerer!
Det store øyeblikket: den fungerer! Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Med ett kjente vi tre lettelsens vibrasjoner, og telefonen var i gang. Etter et par sekunder lyste skjermen opp med Sony-logoen, og etter å ha ventet på at oppstarten skulle gå sin vante gang fikk vi anledning til å teste vår reparerte telefon. 

En kjapp gjennomgang av menyene og de forskjellige funksjonene ga ingen tegn til dårlig oppførsel, og vi kunne konkludere med at reparasjonen hadde vært vellykket. Telefonen hverken knirket eller ga etter for press heller, så sammenskruingen vår hadde tydeligvis vært tilfredsstillende. 

På neste side gir vi deg tips til egen reparasjon – og reflekterer over hvordan det gikk for oss »

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen