GUIDE: Intel Coffee Lake En liten guide til brikkesett for Coffee Lake

Guide Intel Coffee Lake

(Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)

En liten guide til brikkesett for Coffee Lake

Nå er det langt mer å velge i for deg som vurderer en ny Intel-PC.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Det har tatt litt tid, men ganske nøyaktig et halvt år etter at Intel først slapp løs Coffee Lake-plattformen fikk vi nettopp flere prosessorer og brikkesett å velge mellom.

Men der prosessorer stort sett er enkle å skjønne seg på, med ytelsen diktert av et visst antall kjerner og klokkefrekvenser, er brikkesettene litt mer kompliserte.

Derfor er det ikke unormalt at man bare flesker til med det som pleier å være «toppmodellen» for Intels vanlige prosessorplattformer, nemlig Z-brikkesettet. Dette byr også på overklokkingsmuligheter med visse prosessorer og er populært blant entusiastene.

Men et «dårligere» brikkesett kan være et vel så opplagt valg, og spare deg for penger du kan bruke på bedre prosessor eller grafikkort. Men la oss først se litt nærmere på hva et slikt brikkesett egentlig er.

Knytter PC-delene sammen

Brikkesettet er en del av elektronikken som sitter på hovedkortet. Navnet er avledet fra det engelske «chipset» og forteller egentlig ikke noe om hva den gjør. Undertegnede er derfor mer glad i den svenske betegnelsen «styrkrets».

Brikkesettets oppgave er nemlig å legge til rette for og styre kommunikasjonen mellom prosessoren, minnet og de andre enhetene som utgjør en PC – interne så vel som eksterne.

Brikkesettene fikser kommunikasjonen og setter for eksempel begrensninger på hvor mange USB-porter hovedkortet kan ha. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Hvis du kan tenke deg prosessoren som motoren i en bil, vil brikkesettet være nettet av ledninger, kabler, slanger og koblinger mellom motoren og alle de andre delene som får det hele til å rulle.

Og akkurat som en bil kan ha et mer eller mindre komplisert ledningsnett som gir deg varme i setene, turbo og firehjulsdrift – eller ikke legger til rette for slik luksus – vil også forskjellige brikkesett kunne by på vidt forskjellige egenskaper. Ett brikkesett kan for eksempel ha integrert støtte for RAID, mens et annet gjør det enklere å kjøre flere skjermkort i tandem.

Det mest kjente eksempelet på begrensninger i brikkesett har vi allerede nevnt. I Intel-land er overklokking – riktignok med et par unntak – kun tilgjengelig på selskapets dyreste prosessorer og tilsvarende påkostede brikkesett.

Dette demonstrerer også et annet poeng, nemlig at noen egenskaper på visse brikkesett krever at det også er støttet i prosessoren. På den måten kan produsentene sikre seg inntekter på flere måter – skal du ha det aller siste og beste, må du punge ut for både et heftig hovedkort og en heftig prosessor.

Penger å spare

Det kan som nevnt være fristende å automatisk gå for et hovedkort med det beste brikkesettet som er å få tak i, men det er altså ikke spesielt smart rent økonomisk. Du kan fort ende opp med å betale dobbelt så mye som du trenger for å få et hovedkort med egenskaper du ikke har bruk for.

For selv om det ikke nødvendigvis er så mange hundrelapper i forskjell fra de rimelige til dyrere brikkesettene, er det jo langt mer enn bare brikkesettet som skal settes på hovedkortet. Så når hovedkortprodusentene er ferdige med å montere på det som skal av andre brikker, kontrollere, porter, kontakter, kjøleløsninger og annet tjafs – som det gjerne er mer av på hovedkort med dyrere brikkesett – er det derfor ofte mer enn dette som skiller i pris for forbrukerne.

Jo dyrere brikkesett, jo mer påkostet er vanligvis hovedkortet. Men det betyr ikke nødvendigvis at rimeligere kort er kjedelige. Her har vi ASRock Fatal1ty B360 Gaming K4, naturligvis med Intels B360-brikkesett. Foto: ASRock

I denne lille guiden skal vi se på aktuelle brikkesettene for Intels Coffee Lake-prosessorer, med fokus på brikkesettene for vanlige stasjonære PC-er.

I et halvt år har det altså vært kun ett brikkesett på markedet: Z370. Nå har vi også fått H370, B360 og H310, samt Q370 som i større grad er rettet mot bedrifter.

I første omgang er det nok Z370 og H370 som vil være de mest vanlige innen forbrukermarkedet, men også B360 vil kunne være aktuell. Dersom man kun trenger det mest grunnleggende, vil det være mulig å spare enda mer ved å gå for H310 i stedet.

H110, som er tilsvarende for Skylake og Kaby Lake, fant vi for eksempel i PC-en fra MSI da vi sist kåret det beste PC-tilbudet.

Videre har vi altså Q370. Dette er en slags toppmodell påtenkt bedriftsmarkedet, og er det eneste med Intel vPro-støtte. Så kommer B360, som følger etter B250. Vi kommer til å finne hovedkort både påtenkt private og bedrifter med dette brikkesettet.

Med tanke på forgjengeren ville nok det mest naturlige ha vært å bruke betegnelsen B350, men her regner vi med at Intel ønsket å unngå forvirring og mulig sammenblanding med konkurrenten AMD. De har nemlig allerede et B350-brikkesett til AM4.

I tabellen under lister vi opp noen av de viktigere forskjellene.

  Z370 H370 H310 B360 Q370
Overklokkingsstøtte Ja Nei Nei Nei Nei
Antall PCIe 3.0-baner for CPU/grafikkort 1x16 eller 2x8 eller 1x8+2x4 1x16 1x16, men PCIe 2.0 1x16 1x16 eller 2x8 eller 1x8+2x4
Maks antall PCIe 3.0-baner 24 20 6, men PCIe 2.0 12 24
Maks antall USB 3.1/3.0 0 / 10 4 / 8 0 / 4 4 / 6 6 / 10
Maks antall SATA 6 Gbps-porter 6 6 4 6 6
Maks antall PCIe-lagringsporter (x4 M.2 / x2 SATA Express) 3 2 0 1 3
Maks antall DIMM-er per kanal 2 2 1 2 2
Antall skjermer støttet 3 3 2 3 3
Nettverk Integrert kablet Integrert kablet og trådløst Integrert kablet og trådløst Integrert kablet og trådløst Integrert kablet og trådløst
Intel Rapid Storage Technology (RST) Ja Ja Nei Ja, uten RAID Ja
Intel Optane-støtte Ja Ja Nei Ja Ja
Intel Smart Sound Ja Ja Nei Ja Ja

Tradisjonelt sett har Intels Z-brikkesett vært bedre enn sine søsken på alle måter, men denne gangen stiller saken seg litt annerledes. De nyere brikkesettene er nemlig bygd opp rundt en nyere PCH (Platform Controller Hub) lagd på 14 nm produksjonsprosess – mot 22 nm for Z370.

Videre har Intel fått på plass et par nye funksjoner, hvorav den mest påtagelige kanskje er USB 3.1 – ja det er USB 3.1 Gen 2, som byr på teoretiske 10 Gb/s. Det betyr selvfølgelig ikke at dette mangler på et gitt Z370-hovedkort, men at det da må benyttes tredjeparts kontrollere som vanligvis betyr høyere pris.

CRF-ene skal komme i formfaktorene M.2 2230 og M.2 1216, men vil ikke kunne brukes i vanlige M.2-spor. Foto: Intel

Den andre store forskjellen er at en del av logikken for trådløst nettverk nå er innebygd – en annen ting som både vil kunne spare kostnader og gi bedre batteritid hos bærbare PC-er. Frem til nå har det vanlige vært å bruke et M.2- eller Mini PCIe-kort for å få Wi-Fi rett på hovedkortet, men nå får vi et alternativ.

Likevel betyr ikke dette at Wi-Fi kommer til å bli standard på disse hovedkortene. Den integrerte delen, som Intel kaller CNVi, krever fremdeles en «Companion RF-modul» (CRF) fra samme produsent. Så det vil som vanlig være opp til hovedkortprodusenten om Wi-Fi kommer på plass eller ikke.

Andre viktige forskjeller

Foruten disse forskjellene følger Intel stort sett sine faste konvensjoner ved hva slags egenskaper de forskjellige brikkesettene har. Z370 er som nevnt det eneste med overklokkingsstøtte, mens Q370 er det eneste med vPro og et par andre «businessteknologier».

Ellers har vi dette med hvor mange PCIe-baner brikkesettet støtter. Disse kommer i tillegg til de 16 PCIe-banene som går direkte til prosessoren og er tiltenkt grafikkløsningen.

Akkurat disse 16 «grafikkbanene» kan kun Z370 og Q370 uten videre dele over flere PCIe-spor på hovedkortet. Dette gjør det mer effektivt å bruke flere skjermkort i tandem, og bør derfor være førstevalget dersom SLI-teknologi skal tas i bruk.

De andre PCIe-banene tilhørende selve brikkesettet er vanligvis koblet til PCIe-sporene på hovedkortet som ikke er tiltenkt grafikkort. Det vil si x4 M.2-kontakter, SATA Express og så videre.

I tillegg benyttes de dersom hovedkortprodusenten bestemmer seg for å legge til ekstra funksjonalitet, eksempelvis i form av en ekstra nettverksport, flere USB-porter eller Wi-Fi.

Brikkesettet gir muligheter og setter begrensninger. Avbildet er Intels Z170 brikkesett-brikke. Foto: Intel

Med flere PCIe-baner for brikkesettet får altså produsentene muligheten til å lage mer avanserte hovedkort, og den muligheten benytter de seg gjerne også av – noe som altså bidrar til at hovedkort med de heftigste brikkesettene også koster langt mer.

Flere PCIe-baner betyr også færre begrensninger på hvor mange spor og porter du kan bruke samtidig. Derfor er det slik at at du i manualen til mange hovedkort for eksempel kan lese at dersom du bruker PCIe-spor C, vil PCIe-spor B kjøre med redusert båndbredde. Eller at PCIe-spor C ikke vil virke dersom du setter inn en PCIe M.2-SSD.

Som du kan se begrenser også brikkesettet nettopp hvor mange PCIe M.2-SSD-er – om enn noen – det er mulig å ha på hovedkortet.

Det er åpenbart at H310 er Intels budsjett-brikkesett. Her kjøres det forrige generasjon PCI Express, ingen USB 3.1, kun støtte for to minnemoduler totalt og mangel på flere nyere teknologier.

Produsenten bestemmer

Når det gjelder slikt som det nøyaktige antallet USB-, SATA- og PCIe-porter for lagringsenheter som er på et hovedkort, vil dette være opp til produsenten å implementere. Så selv om H370-brikkesettet potensielt støtter 4 USB 3.1 Gen 2-porter og 8 USB 3.0-porter, er det ikke sikkert du finner dette antallet på ethvert H370-hovedkort.

Samtidig er det godt mulig å ha flere slike porter eller noe annet dersom produsenten setter inn maskinvare, kontrollere og setter av PCIe-baner for dette.

De nederste radene i tabellen over går på noen Intel-teknologier som ikke vil være like aktuelt for alle.

Rapid Storage Technology (RST) optimaliserer enkelte diskoppsett og støtter visse RAID-nivåer. Er dette viktig for deg, anbefaler vi å sjekke at brikkesettet og hovedkortet du vurderer kan oppfylle dine behov.

En Optane-SSD vil både være langt raskere og langt dyrere enn en vanlig SSD basert på dagens NAND-teknologi. Med støtte for dette vil det naturligvis friste å benytte små Optane-disker som cache/mellomlager for større SSD-er.

Oppsummering

Å plukke et hovedkort handler i stor grad om å finne et med de egenskapene, kontaktene og mulighetene du ønsker, og da er det en stor fordel å kjenne til de aktuelle brikkesettene for prosessoren du har blinket deg ut.

Samtidig er det viktig å ikke kun belage seg på hva et brikkesett støtter, ettersom det er produsenten av hovedkortet som til sist bestemmer hva som kommer på plass av kontakter.

For mange entusiaster vil det ikke være noe stort spørsmål om hvilket brikkesett man skal gå for, ettersom Z-klassen er den eneste som tillater fri overklokking med ulåst multiplikator. Det legger også bedre til rette for å bruke flere skjermkort.

Men ikke alle er opptatt av overklokking og SLI, og for dem er det flere andre gode muligheter – med potensielt lavere prislapp.

Synes du det er vanskelig å velge?
Kunsten å plukke prosessor, hovedkort og minne »

(Kilde: Intel)

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Norges beste mobilabonnement

Mai 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen