GUIDE: Alt du trenger å vite for å skjønne blokkjeder, og litt til
Guide
(Foto: Tom Byermoen/VG, Dado Ruvic, Montasje, Tek.no)

Alt du trenger å vite for å skjønne blokkjeder, og litt til

Slik fungerer teknologien Bitcoin og Ethereum bygger på.

Avisene er proppfulle av Bitcoin-nyheter. Og de er forfriskende nok - i motsetning til krona eller aksjemarkedet er det ikke ørsmå prosenthopp som resulterer i papirtap et sted «langt borte». Man kan potensielt doble eller halvere pengene sine i løpet av ett enkelt døgn i markedet for såkalte kryptovalutaer.

Men hva er egentlig Bitcoin, Ethereum eller Dogecoin? Og hvorfor har det blitt så mange av disse variantene?

Det meste av kryptovaluta i dag er på ett eller annet vis knyttet til teknologien som omtales som blockchain, eller blokkjede på norsk. Men hverken Bitcoin eller noen av de andre variantene er blokkjeden - de er bygget på den.

Aktuell kryptovaluta

Listen over kryptovaluta som er i bruk i dag er lang, og inneholder både obskure navn såvel som noen du kanskje har hørt før. Her er noen utvalgte:

  • Bitcoin
  • Ethereum
  • Ripple
  • EOS
  • Dogecoin
  • Litecoin
  • Titcoin
  • Monero

 

Akkurat som nettstedet du leser nå ikke er internett, men har sin bolig i teknologien, sammen med mange andre nettsteder. Samtidig vil diskusjonen rundt Bitcoin og blokkjeder nærmest nødvendigvis sauses litt sammen, siden Bitcoin ikke er mulig uten en blokkjede og begge teknologier er forholdsvis nye for folk flest.

Kryptovalutaer er bare én av mange typer ting man kan bygge på blokkjedeteknologien. Bare å døpe om selskapsnavnet sitt til noe som antyder at man driver med kryptovaluta er nok til å drive opp aksjeverdien, men strengt tatt er selve teknologien mye mer spennende enn disse første tjenestene. Man forventer at mye rart med tiden kan bygges på blokkjedeteknologi, og allerede kan du eksempelvis melde deg for en konto på det sosiale nettverket Steemit som er bygget på den samme grunnleggende blokkjedeteknologien som driver Bitcoin.

Så hva er fordelen med blokkjede som ikke andre teknologier kan gi?

Likner litt på et fildelingsnettverk

Fordelen som fremheves av de fleste er at blokkjede kan fungere som distribuert tillit. Tillit mellom mennesker er avgjørende for alt fra avtaler og betaling til hvorvidt en fremstilling av sannheten er riktig. Og det som gjør blokkjeden velegnet for det er ganske teknisk, men i prinsippet likevel forholdsvis enkelt.

Navnet blokkjede eller blockchain, er beskrivende. Det er snakk om en kjede av blokker, men ikke hvilke som helst blokker. Hver blokk i kjeden består av informasjon, og hver blokk i kjeden er basert på forrige blokk. Som igjen er basert på den før, før det hele ender opp i en startblokk.

Det viktige her er informasjonen som går i arv fra blokk til blokk.

Disse blokkene eksisterer i et nettverk av noder. I nettverkssammenheng er dette punkter, datamaskiner eller systemer av datamaskiner, som har en utvidet oppgave. Spesifikt for blokkjeden samler og deler de data.

Dette har likhetstrekk med noen fildelingsnettverkene der ute, og spesielt med de helt distribuerte nettverkene som Gnutella-nettverket og i enkelte tilfeller torrentnettverk. Der man ikke har en sentral server som holder styr på noe som helst, men der informasjonen om nettverket lagres på maskinene nettverket består av.

Selve blokkjeden er tilliten

  Grafikk, Tom Byermoen/VG

Litt forenklet kan man dele en blokk i en slik blokkjede i to. Én del er informasjonsbiten den skal overbringe, hva det nå måtte være - transaksjoner eller Steemit-poster eller annet. Den andre er omtrent å betrakte som metadata, altså data som handler om dataene dine. En vanlig type metadata du kanskje har sett er ekstrainformasjonen som lagres i bildene du tar med klokkeslett, GPS-data og liknende.

Men for blokkjedene er denne metadataen avgjørende - det er den som utgjør tilliten i systemet. Hver blokk i kjeden inneholder det som kalles en hash av forrige blokk i kjeden. En hash er en tallsignatur som regnes ut basert på et hvilket som helst innhold. Signaturen er alltid like lang, og unik for det innholdet., To forskjellige biter innhold skal ikke kunne få samme tallsignatur. Det gjør det svært enkelt å sammenlikne innhold.

For deg som har nerdet litt fra før har dette en del til felles med MD5-sjekksummer, der en kryptoalgoritme kjøres over innholdet i en fil, og lager en unik kode som bare passer til filen slik den faktisk ser ut for datamaskinen som lager sjekksummen, eller hashen om du vil. Deretter kan man sjekke om tallet er identisk med det nettstedet som tilbyr filen sier at den skal være. Hvis ikke de to tallene er like har du definitivt en annen fil enn det nettstedet sier de tilbyr. Hvis tallet er likt, er det like definitivt samme fil - siden ulike filer ville laget ulike tallkoder.

Hashen i en ny blokk regnes ut basert på dataene som lagres i blokken, og det inkluderer referansen til forrige blokks hash. Tallet som gjør blokken legitim vil altså aldri passe med mer enn én kjede.

Det kan også legges inn krav om likheter med forrige blokk, slik det gjerne fungerer med kryptovaluta. Der må man prøve en mengde ulike tall i ett av datafeltene, for å skaffe seg en hash som begynner med fire nuller. Her skal man typisk gjennomgå ekstremt mange forsøk for å finne riktig tall, kjent som nonce, før man har en blokk som kvalifiserer som neste blokk i kjeden.

Sannsynligvis umulig å knekke ... foreløpig

Grafikk: Tom Byermoen, VG

At hver blokk passer med den foregående og den neste gjør det også omtrent umulig å endre eksisterende blokker i kjeden. Hvis du prøver å spre informasjon fra en endret blokk i nettverket vil den bli underkjent, siden den ikke passer inn i puslespillet den lange kjeden utgjør. Siden hashen er basert på forrige blokks hash, og innholdet i inneværende hash, vil tallet ha endret seg. På sett og vis kan man si at hashen fra første blokk i kjeden, genesis-blokken, alltid vil være synlig i alle ledd i kjeden. Endrer man ett tall i den, vil alle de andre få ulike hash-tall, omtrent som å velte en dominorekke.

Genesis-blokken er uansett referert til i programvare som skal brukes i en gitt blokkjede. Eksempelvis programvaren som miner etter Bitcoin.

Du kan for eksempel ikke dikte opp at du ble tilsendt hundre Bitcoin i 2010. Det ville i dag vært en formue målt i millioner. Men blokken som tilkjenner deg disse millionene ville blitt underkjent av nettverket.

Nettverket blokkjeden eksisterer i tar nemlig utgangspunkt i at flertallet av noder i nettverket er enige om at én versjon av virkeligheten er den sanne. Hvis du skal få din ene falske blokk anerkjent måtte du eventuelt fått til et såkalt 51 prosent-angrep, der du kontrollerer mer enn halve nettverket eller nettverkets regnekraft på en eller annen måte. Det er per i dag omtrent umulig for de fleste blokkjeder med litt størrelse på.

Det spekuleres imidlertid i om betydelig kraftigere maskiner på sikt vil kunne gjennomføre denne typen angrep.

Så hva er mining?

Mining er spesifikt for kryptovalutaer, og ikke noe som strengt tatt må til for å lage en blokkjede. For Bitcoin er mining en måte å porsjonere valutaen ut til mennesker som bidrar til nettverket. Minere er også dem som tar seg av å legge til nye transaksjoner i blokkjeden - det gjøres hver gang en ny blokk blir klar. Det er denne informasjonsflyten blokkjeden fungerer som motorvei for.

Målet for Bitcoin er at utvinningen skal skje i stabilt tempo, uavhengig av hvor mye datakraft som legges til systemet. Derfor justeres vanskelighetsgraden for å finne nye blokker løpende, og man unngår at hvert teknologiskifte med høyere ytelse gir et ras av nye Bitcoin i markedet.

Hvor mye Bitcoin du får for å finne hver ny blokk reduseres også underveis.

Selve jobben som utføres er gjort vanskelig med vilje. Maskinene bruker ikke nødvendigvis datakraften på noe kjempenyttig i prosessen - for Bitcoin skal de bare finne en hash som passer med kravene. De skal løse et problem for å låse opp den neste blokken i kjeden, som i seg selv altså utløser nye Bitcoins og er et sted å lagre så langt ulagrede transaksjoner i.

Trege transaksjoner

Hvis du skal kjøpe eller selge Bitcoin og må betale dyrt for transaksjonen eller vente lenge på den, er det noen som har funnet en ny blokk og kan legge til din transaksjon i den du venter på. Og dette er i seg selv ett av Bitcoins største problemer, ettersom valutaen per i dag ikke har veldig raske løsninger for å ta seg av utveksling av allerede utvunnet «mynt». Der store kortselskaper som Visa og Mastercard kan håndtere flere tusen transaksjoner i sekundet, er Bitcoin foreløpig under ti.

Men Bitcoin-konkurrenter som eksempelvis IOTA mener å ha løst dette. De har også en litt annerledes slektning av blokkjeden i grunn. For IOTA er det vanlig å kalle det blokkjede-aktige dyret i bunnen for Tangle. Uten å gå veldig inn på det tekniske her, er det greit å få med at IOTA ikke mines - i stedet valideres og registreres nye transaksjoner ved at du som deltaker i nettverket validerer to andre for å få validert din egen transaksjon.

IOTA unngår dermed effektivt de stadig høyere avgiftene Bitcoin-transaksjoner har hatt, og verden slipper å forsyne datamaskiner med strøm for å holde systemet stabilt og sikkert - i praksis Bitcoin-miningens viktigste oppgave.

Uklart om mining gir mening

Det er svært delte meninger om det er fornuftig å begynne å mine etter kryptovaluta nå. Selv om verdiene veksler fra dag til dag, er de fortsatt svært høye for en del av disse valutaene. Men med mindre du har oppvarmingsbehov som datamaskinen(e) dine kan ta seg av, er strømmen også en utgift. Og du skal ha svært heftig maskinvare for å få reelle verdier ut av det, men da får du også en ganske betydelig startkostnad.

Flere kryptovalutaer har vært startet helt eller delvis for moro skyld. Dogecoin ble i utgangspunktet opprettet for å peke nese til det grunnleggeren oppfattet som en kryptovalutaboble, før den med tiden vokste og ble mye verdt i seg selv. I tillegg finnes Titcoin som visstnok skal ha fått en pris fra Pornobransjen, og Coinye som hadde Kanye West som maskot. Sistnevnte ble lagt ned etter varemerkesøksmål fra artisten.

Men at du før eller siden vil stifte bekjentskap med blokkjeden i en eller annen form er høyst sannsynlig.

Lurer du på mer om blokkjeder? Det finnes en rekke mer og mindre avanserte guider på nettet - her er noen av dem:

Norges beste mobilabonnement

Mai 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen