Bli med på tur i skogen!

Guide Geocaching

Bli med på tur i skogen! (Bilde: Montasje: Niklas Plikk, Teknofil.no/Flickr (Dave Wild))

Disse skjulte boksene er overalt - slik finner du dem

Kom igang med geocaching!

Du har sannsynligvis hørt om geocaching, om enn bare i forbifarten. Det er en hobby som er på stor fremmarsj i Norge og internasjonalt, og det er ikke uten grunn: Geocaching er kjempegøy. I denne guiden gir vi deg alt du trenger å vite om hobbyen.

Offisiell introduksjonsvideo.

Hva er Geocaching?

Geocaching er en verdensomspennende hobby som kombinerer friluftsliv med spill og moro. Ved hjelp av en GPS eller en GPS-utstyrt smarttelefon leter spillerne opp poster, kalt geocacher, skjult av andre spillere. Disse geocachene kan være skjult midt i byen, langt ut i skogen eller på toppen av et fjell. Det er til og med en geocache på den internasjonale romstasjonen! Vanskelighetsgraden varierer sterkt – noen involverer lange gåturer og mye leting, andre kan i praksis finnes ved å strekke hånden ut fra bilvinduet. Det de fleste gode cacher har til felles er at de er plassert ved et sted som er interessant eller spennende å besøke, eller har en fascinerende historie. Det finnes titusenvis av geocacher i Norge.

Geocachene kommer i flere former og fasonger, men felles for de aller fleste er at de inneholder en loggbok som du må skrive deg inn i når du har funnet dem. Så må du logge funnet på det offisielle Geocaching-nettstedet, der statistikken din lagres og du kan sammenligne deg med venner og andre brukere.

De første to millionene geocacher.

Geocaching startet så tidlig som i år 2000. Da oppgraderte nemlig USA den sivile GPS-teknologien betraktelig, og det ble mulig for alle utstyrt med en GPS-mottaker å nøyaktig finne posisjonen sin på det globale posisjonsnettet. Entusiaster fant raskt ulike måter å utnytte dette på. En av dem var Dave Ulmer i Oregon, som la ut en bøtte full av smågjenstander ute i skogen, og inviterte andre GPS-eiere til å bruke mottakerne sine for å finne den. Innen tre dager hadde bøtten blitt funnet av to personer, og derfra gikk det slag i slag. Den første, originale geocachen er fortsatt tilgjengelig.

Geocaching uttales forresten «geokæsjing» i Norge. En geocache kalles vanligvis bare en cache, som uttales «kæsj».

Geocaching er for hele familien.
Geocaching er for hele familien. Foto: Groundspeak

Hva er poenget?

Svaret på dette spørsmålet avhenger av hvem du spør. Selv liker jeg å gå tur i skog og mark, men jeg sliter med å motivere meg for å bare gå rundt en løype eller til et tilfeldig sted. Ved hjelp av geocaching får jeg et skikkelig mål for hver tur, med den fine bonusen at jeg stadig oppdager nye, spennende steder. Enten det er glemte krigsminner midt i skogen, flotte topper med herlig utsikt eller rett og slett bare en fin sti gjennom spennende terreng, har jeg nå besøkt mengder av kule steder i nærheten, som jeg ikke ante eksisterte før jeg begynte med geocaching.

Andre geocachere fokuserer mer på spillelementet og statistikk. Det går sport i å ha mange funn, eller for eksempel ha funn hver dag i en lengre periode. Selve letingen etter godt skjulte geocacher kan være svært moro i seg selv, og mange liker også spenningen ved å usett jakte på en geocache på et sted med mye folk. For mange er geocaching en familieaktivitet, som knytter voksne og barn sammen i en felles lek. Andre igjen bruker geocaching til å finne spennende steder når de er på ferie, og er mindre aktive når de er hjemme.

Mange erfarne geocachere synes også det er veldig gøy å være først til å finne en nypublisert geocache.

Les mer om «førstemann til mølla»-moroa på side 3.

Ikke alle cacher er åpne for alle brukere.
Ikke alle cacher er åpne for alle brukere. Foto: Groundspeak

Koster det noe?

I utgangspunktet ikke, så lenge du har en GPS-mottaker eller en GPS-utstyrt smarttelefon. Alt du trenger å gjøre for å starte opp med Geocaching er å registrere deg på det offisielle nettstedet. Mobil caching er nok lettest ved hjelp av den offisielle Geocache-appen. Den finnes i en gratis «nybegynnerutgave» ved navn Geocaching Intro for Android, iOS og Windows Phone, og i en mer avansert betal-utgave som bare heter Geocaching for Android og iOS. På Android er c:geo et gratis alternativ du bør ta en titt på, og CacheSense et kommersielt alternativ. Sistnevnte finnes også på Blackberry.

Den offisielle Android-appen.
Den offisielle Android-appen. Foto: Groundspeak

Selskapet bak geocaching tilbyr imidlertid et premium-medlemskap. Det koster 30 dollar (225 kroner med dagens kurs) per år, og gir deg en rekke ekstrafunksjoner og muligheter som gjør livet som geocacher lettere. Disse inkluderer muligheten til å få beskjed hver gang en ny cache publiseres nær deg, slik at du kan forsøke å bli førstemann. Du kan også laste ned større mengder cacher til GPS-en din, for eksempel alle cachene innenfor en gitt radius eller alle cachene i nærheten av en vei du har tenkt å kjøre.

Den kanskje største grunnen til å skaffe seg premium-medlemskap er at mange cacheeiere velger å gjøre geocachene sine tilgjengelige kun for premium-medlemmer. Dette gjelder spesielt geocacher lagt til bynære strøk, hvor de er mer utsatt for sabotasje, og geocacher man av ulike årsaker mener passer best for litt erfarne geocachere.

Du kommer uansett fint i gang med geocaching uten å betale et rødt øre, og det er ikke nødvendig å noensinne betale. Hvis du blir hektet på hobbyen er imidlertid premium-medlemskap noe du bør vurdere, om ikke annet enn fordi premium-geocacher blir vanligere og vanligere her til lands.

Du trenger ikke mer enn dette for å starte.
Du trenger ikke mer enn dette for å starte. Foto: Groundspeak

Trenger jeg GPS, eller holder smarttelefonen?

Normalt holder en moderne smarttelefon i massevis – hvis du har en relativt ny telefon er det ingen grunn til å kjøpe GPS før du har holdt på med hobbyen en stund og funnet ut at dette er noe du vil investere mye tid i. Men en skikkelig tur-GPS har noen fordeler. Den er gjerne hakket mer nøyaktig, spesielt når forholdene begynner å bli vanskelige, og den fungerer like godt uavhengig av hvor god den mobile internettdekningen er. I tillegg er det jo en klar fordel at en normal GPS går på vanlige batterier, som kan byttes hvor som helst. På mange mobiler suger GPS-funksjonaliteten strøm, som er et ekstra hensyn man må ta på lengre turer.

Skal du kjøpe tur-GPS for geocaching, er det en stor fordel at modellen du velger har innebygd støtte for geocaching. Det har heldigvis de fleste ordinære modellene på markedet i dag, og da reklamerer de som oftest med det på skrytelisten over funksjoner. Spør i butikken hvis du er i tvil. Selskapet bak Geocaching har også laget en liten liste over ting du kan ha i tankene når du handler.

NB: Vanlige GPS-enheter er avhengige av at du installerer kartpakker selv. De kommersielle kartene du finner i butikker er svindyre, men heldigvis finnes det gratis alternativer. Om du kjøper en GPS fra Garmin kan du besøke Frikart.no for gratiskart for hele Europa.

Husk fotoapparatet.
Husk fotoapparatet. Foto: Groundspeak

Hva bør jeg ha med på tur?

Utenom en eller annen form for GPS, trenger du skriveredskap. Større geocacher har vanligvis slike i boksen, men man vet aldri om de faktisk virker. Mindre geocacher har gjerne ikke plass. Du må logge funnet fysisk for å få logge på nettet, så uten skriveredskap kommer du ikke langt. Det kan også være greit å ha med papir, i tilfelle loggen er full, våt eller på andre måter umulig å skrive i.

Utenom dette avhenger selvsagt alt av geocachen du skal finne og hvor den er. Her er noen ting du kan ha i tankene:

  • For cacher i skog og mark bør du ha gode, vanntette sko.
  • Niste er supert. Ingenting er som å belønne seg selv med en matbit etter en strabasiøs tur.
  • Hodelykt eller lommelykt. Geocacher er ofte gjemt i små hull og så videre, og dessuten er huler og hellere populære cachesteder.
  • Ekstra batterier for GPS og eventuell lommelykt.
  • Noen cacher trenger også spesialutstyr, som fjellklatringsutstyr. Dette finner du ut i geocachens beskrivelse. Les den før du drar ut!

Større geocacher har også det vi kaller bytteting, altså små gjenstander som du kan bytte til deg når du finner dem. En liten pose med greie bytteting er derfor veldig fint å ha, spesielt om du har med deg barn på turen, og de ser noe de har veldig lyst på i en geocache. Når du bytter skal verdien av det du legger i være lik eller høyere enn verdien av det du tar ut. Legg aldri matvarer eller parfymerte ting i en geocache!

Les hvordan du finner en passende geocache å starte med på side 2!

Jakten starter som oftest på cache-kartet.
Jakten starter som oftest på cache-kartet. Tegnene viser cacher – smiljefjes markerer cacher jeg har funnet, mens de andre tegnene markerer ulike typer cacher. Den grønne «boksen» det er flest av representerer standardcacher. Foto: Groundspeak/Google

Hvordan finner jeg cacher som passer for meg?

Alle cachebeskrivelser inkluderer vanskelighetsgrad, og de fleste inkluderer også ulike attributter. Vanskelighetsgraden kommer i to varianter, nemlig terrenggrad og vanskelighetsgrad på selve geocachen. Geocacher med terrenggrad 1 skal være mulig å nå for folk i rullestol, mens terrenggrad fem puttes på de tøffeste utfordringene – cacher som krever lange gåturer eller som er plassert på et sted som er veldig vanskelig å nå.

Attributtene kan være greie å ta en titt på.
Attributtene kan være greie å ta en titt på.

Den andre vanskelighetsgraden handler om hvor godt skjult geocachen er. Med vanskelighetsgrad 1 bør det være fullstendig åpenbart hvor den befinner seg, når du først har kommet frem. Jo høyere vanskelighetsgrad, jo mer må du regne med å lete. Noen er ekstremt godt skjult, og gjerne i beholdere som er kamuflert slik at de nesten går i ett med landskapet.

For dine første geocacher bør du velge geocacher med lav vanskelighetsgrad. Er du en erfaren turgåer trenger du ikke å bry deg så mye med terrenggraden, men frem til du får litt erfaring med selve letingen er det kjedelig å dra på langtur, og så vende tomhendt hjem fordi du ikke klarte å finne det du lette etter.

Du bør også velge en geocache med størrelse «small» eller større.

God kvalitetsindikator.
God kvalitetsindikator. Foto: Groundspeak

Geocacher er som nevnt også utstyrt med attributter. Dette er enkle symboler som sier litt om forholdene. De kan fortelle sånn cirka hvor lang turen er, om det er spesielle utfordringer du må ta hensyn til eller om du må ha spesialutstyr med. Skal du på tur med hele familien kan du se etter barnevennlig-attributten. I Norge er det også veldig viktig å sjekke attributten for vintertilgjengelighet. Mange geocacher blir nesten umulige å finne når bakken er dekket av snø.

Et annet godt tips er å se etter cacher som har mange favorittpoeng. Det er en god kvalitetsindikator.

NB: Før du går ut for å finne din første cache bør du sjekke om den har blitt funnet av andre cachere nylig. Geocacher forsvinner av og til, og det er kjedelig å lete lenge etter en cache som ikke finnes.

Om en geocache er midlertidig utilgjengelig er bakgrunnen grå på cachekartet, og navnet er streket over.

April Press Pic urban geocaching.
Urban geocaching er også moro. Foto: Groundspeak

Må jeg ut i skogen?

Nei, egentlig ikke. Det er massevis av geocacher i mer urbane strøk eller i nærheten av veier, og det blir stadig flere. Hvis du går på cachetur i byen er det imidlertid veldig viktig at du ikke avslører geocachens posisjon for uvedkommende. Det kan være lettere sagt enn gjort, spesielt hvis den er vanskelig å finne og du må lete en stund.

I urbane strøk er det ekstra viktig at du er oppmerksom på hvordan du ter deg. Hvis du oppfører deg som om du har noe å skjule, kan folk bli mistenksomme. Geocaching har ledet til både terroralarmer og politiutrykninger i Norge, og det er neppe spesielt moro. Hvis du ser at noen legger merke til deg, kan du fortelle dem hva du holder på med. De fleste har hørt om Geocaching på ett eller annet vis, og en kjapp forklaring av hobbyen er vanligvis nok til å erstatte mistenksomheten med positiv interesse. Hvem vet, kanskje du klarer å verve noen nye til hobbyen?

Funnet! Nå må du skrive deg inn i loggen.
Funnet! Nå må du skrive deg inn i loggen. Foto: Groundspeak

Hva gjør jeg når jeg har funnet en geocache?

Du skriver navnet eller «nicket» ditt i loggboken, sammen med funndato og eventuelt tidspunkt på dagen. Større geocacher har større loggbøker, hvor du også får plass til å skrive noen ord om turen. Når du har logget og byttet lukker du cachen godt, og legger den tilbake akkurat slik du fant den. Unntaket er hvis den åpenbart lå utenfor gjemmestedet sitt, eller var veldig synlig. Da kan du skjule den litt bedre før du drar.

Så må du logge funnet ditt på nettet. Dette kan du gjøre via geocache-appen på mobilen, men det er egentlig greiest å vente til du kommer hjem til PC-en din. Da er det nemlig lettere å skrive en skikkelig logg. Husk at loggen du skriver bør være til glede for personen som har tatt seg bryet med å legge ut og vedlikeholde cachen. Cache-eiere synes vanligvis ikke det er spesielt gøy å få logger kun bestående av et smilefjes eller ordet «funnet». I nettloggen kan du fortelle om opplevelsen og turen, og legge inn eventuelle kommentarer til selve cachen. Loggen kan selvsagt stå i stil til cacheopplevelsen. En liten filmboks med en papirrull, gjemt ved et tilfeldig busstopp, fortjener kanskje ikke så mange ordene – i motsetning til en forseggjort cache på et kult sted.

Det er også vanlig avslutte loggen ved å takke for cachen, gjerne med forkortelsen «TFTC» – «Thanks For The Cache».

NB: Om du mot formodning ikke finner cachen du lette etter, kan du velge å logge «did not find» på nettet. Om du tror cachen rett og slett er borte, kan du si det i loggen. Du kan også logge «needs maintenance» om en cache er ødelagt.

Geocaching er ikke helt risikofritt.
Geocaching er ikke helt risikofritt. Foto: Trønder-Avisa

Kan geocaching være farlig?

Ja. Dette er stort sett en familievennlig hobby, men det er ingen begrensninger på hvor vanskelig en geocache kan være å nå. Skal du ta geocachen på toppen av Mount Everest – vel, da forbereder du deg litt før du drar, og du tar ikke med deg datteren på fire år. Dette er jo et ekstremt eksempel, men det finnes massevis av potensielt farlige geocacher i Norge også. Så les cachebeskrivelsen nøye, og tenk på dine egne begrensninger før du drar ut. Det har vært enkelte tilfeller av fatale ulykker i forbindelse med geocaching – heldigvis ikke her til lands, men overivrige geocachere har utløst redningsaksjoner også i Norge. Husk den gamle fjellvettregelen: Det er ingen skam å snu. Den passer jo forresten utmerket, siden vi har mange geocacher i fjellheimen.

Det er også noen mindre åpenbare farer forbundet med hobbyen. Mange geocacher ligger skjult i små hull eller under steiner. Tenk litt over hva annet som kan finne på å skjule seg der før du stikker hendene inn i mørket. Dette gjelder spesielt hvis du driver med geocaching på ferie i varmere strøk, der småkryp kan være livsfarlige. Og til slutt: Om du driver geocaching i skog og mark bør du selvsagt ta alle de vanlige forholdsreglene for flått. Det er sjeldent man kan plukke skogscacher rett fra stien, og flåtten elsker busker og kratt – som også kan være fine gjemmesteder for en geocache.

En «reisevenn».
En «reisevenn». Foto: Joachim Froholt

Jeg fant en rar mynt, eller en gjenstand med en dogtag. Hva er det?

I tillegg til bytteting kan cacher inneholde reisekamerater («travel bugs») og «geocoins». Dette er sporbare gjenstander som eies av andre geocachere, og du kan ikke bytte dem til deg. Du kan imidlertid «låne» dem litt. En slik gjenstand har en kode, og hvis du tar den med deg må du registrere koden på nettet. Så kan du ta gjenstanden med til en annen cache, og legge den der. Dette må du også registrere på nettet. Disse gjenstandene har som regel ett eller flere mål – for eksempel å reise verden rundt, eller å nå et spesifikt sted. Dette målet kan være skrevet på selve gjenstanden, eller på gjenstandens egne nettside. Det er positivt hvis du på en eller annen måte kan hjelpe den å nå dette målet. Du bør aldri holde på en slik gjenstand i mer enn to uker, men du kan ta den med på cachetur og la den «besøke» flere cacher før du finner et nytt hjem til den.

På side tre kan du finne ut hvilke typer geocacher du kan lete etter

Noen av de mange typene beholdere.
Noen av de mange typene beholdere. Foto: Groundspeak

Er geocacher bare vanlige bokser?

Nei, det finnes flere typer. Først og fremst kommer geocacher i forskjellige størrelser – fra knøttsmå greier som knapt har plass til en bitteliten papirrull, til svære bokser. Noen cacheinstallasjoner er skikkelig forseggjorte, og noen vil nok få deg til å skvette litt når du oppdager dem. Enkelte krever ekstra innsats når du finner dem. Kanskje de er låst med kodelås, eller kanskje de må aktiveres ved hjelp av strøm.

Her skjuler koordinatene til en cache seg.
Her skjuler koordinatene til en cache seg. Foto: Hofstad

Det finnes også geocacher som faktisk ikke har verken boks eller loggbok i virkeligheten. Et eksempel er earthcacher, hvor poenget er at du skal dra til et sted og svare på spørsmål om det stedet. Har du noen ganger sett folk studere løvene foran stortinget merkelig nøye, er det fordi det er en earthcache der. En normal cachebeholder på det stedet hadde nok skapt trøbbel i disse dager med terrorfrykt, men ingen kan klage på at du er interessert i nordmarkitt.

I tillegg har vi mysteriecacher, hvor du må løse en eller annen oppgave for å få tilgang til koordinatene. Ta for eksempel en titt på Den Tapte Byen i Kristiansand – en herlig liten oppgave som spillentusiaster bør dra kjensel på. Samme cache-utlegger har også en cache ved Kjevik Lufthavn, der du må inn i hallen og studere en utstilling med modellfly for å finne svarene du trenger. Mysteriecacher kan være veldig artige. Det samme kan multicacher, som vanligvis involverer at du må besøke flere forskjellige steder før du finner den endelige cachelokasjonen. Blant annet kan du bli bedt om å notere ned tall fra ulike inskripsjoner rundt om i byen, som sammen danner et sett koordinater. Slike cacher kan være en fin måte å bli kjent med nye steder på.

FTF på en cache plassert på Mont Blanc. Tolv år etter at den ble lagt ut.
FTF på en cache plassert på Mont Blanc, tolv år etter at den ble lagt ut. Legges en ny geocache ut i Oslo-området er den nok funnet innen 20 minutter. Foto: DeepButi

Hva er FTF?

Hvis du har lest noen logger har du kanskje oppdaget forkortelsen FTF. Det står for «First To Find». Altså, at personen som har skrevet dette var førstemann eller -kvinne til å finne geocachen. Du får ikke noen «ekstrapoeng» for å være først, men det har likevel gått sport i å være den som får notere «nicket» sitt ned i en tom og jomfruelig loggbok.

FTF-jakt kan gi hobbyen et ekstra spenningsmoment – et potensielt heftig kappløp med andre geocachere gjennom skog og mark, der man innbiller seg at alt man ser eller hører av andre turgåere må være konkurrenter. De mest ivrige hiver seg i bilen klokka to på natta, selv når været er så ille at det har fått navn, bare for å vinne over den lokale konkurrenten. Det høres ut som galskap, men slikt blir det kule minner av.

Skal du delta i FTF-jakt selv, lønner det seg å være «premium»-medlem. Da kan du nemlig ordne det slik at du får e-post hver gang en ny geocache publiseres i nærheten.

Noen lokale foreninger.
Noen lokale foreninger. Foto: Geocaching i Norge

Hvordan kommer jeg i kontakt med andre geocachere?

Utenom å treffe dem tilfeldig «i felten» – noe som alltid er artig – kan du delta i «events». Disse arrangeres rundt om i landet, og er gjerne hyggelige treff der man blir kjent med likesinnede. De kan være store og små, og kan også inkludere ulike typer kurs. Som bonus får du logge et event du deltar på som en «funnet» geocache.

Du kan også besøke nettstedet Geocaching i Norge, og det finnes flere lokale geocaching-foreninger som du kan bli medlem av eller for eksempel følge på Facebook. Disse foreningene arrangerer gjerne lokale treff, samt de alltid like populære julekalender-arrangementene.

Infovideo om utlegg av geocacher.

Kan jeg legge ut en geocache?

Ja! De aller, aller fleste geocachene er lagt ut av normale medlemmer. Uten dem, hadde det ikke vært noe geocaching. Men du bør ha litt erfaring med å finne geocacher selv før du legger ut, slik at du vet sånn omtrent hvordan ting bør være. I tillegg bør du tenke nøye over plasseringen. Ikke legg ut en geocache på et totalt uinteressant sted. Legg den i stedet ut på et sted du har lyst til å vise frem, enten fordi det er fint der eller fordi det er en interessant historie knyttet til stedet.

Alle kan legge ut cacher. En forseggjort cacheside gjør det mer fristende å besøke dem.
Alle kan legge ut cacher. En forseggjort cacheside gjør det mer fristende å besøke dem. Foto: Groundspeak/Reisende Mac

Det er også visse regler du må følge. En ny geocache kan ikke være nærmere enn 161 meter fra en eksisterende geocache. Reglene sier også at du må ha tillatelse fra grunneier før du legger den ut. Jernbaneverket har publisert særskilte regler for cacher i nærheten av jernbanelinjer, og det samme har vegdirektoratet.

NB: Aldri plasser cacher på en slik måte at letingen kan ødelegge privat eller offentlig eiendom, eller for eksempel fornminner og gamle steinmurer. Å gjemme en geocache i eller rett ved et fredet kulturminne er dessuten straffbart, med mindre du har dispensasjon fra miljøverndepartementet.

Tenk også på eventuelle naboer, og si fra til dem om du tror de vil legge merke til letingen. Husk at geocachere er ute til alle døgnets tider, spesielt i FTF-jakt, og tenk på hva naboene føler hvis det plutselig dukker opp fremmede med lommelykt sent på kvelden. Reglene tillater av samme grunn ikke cacher i nærheten av skoler og barnehager.

Når du legger ut geocacher er det også viktig at du er veldig nøye med at koordinatene blir riktige. Ta gjerne med mer enn én GPS-utstyrt enhet, og dobbeltsjekk før du er fornøyd. Det er forferdelig frustrerende å jakte på en geocache når koordinatene er unøyaktige. Er cachen stor nok bør den inneholde kontaktinformasjon og et informasjonsark om hobbyen. Når alt er i orden legger du cachen inn på nettet – fremgangsmåten er ganske enkel – og så venter du på at en «reviewer» sjekker at alt er okay, og publiserer den eller sender deg en beskjed om ting du må endre/fikse på. Disse «reviewerne» er forøvrig aktive på forumet til Geocaching i Norge.

Finnes det alternativer til Geocaching.com?

Ja, men de er ikke i nærheten av like populære. Det kanskje største alternativet opereres av Garmin, og heter Opencaching. Denne varianten er på en viss fremmarsj i Norge, men store deler av Norgeskartet er fortsatt helt uten slike cacher. I tillegg har vi noe som kalles Terracaching. Dette er heller ikke stort i Norge.

Geocaching-selskapet Groundspeak driver også de beslektede nettstedene Wherigo og Waymarking. Førstnevnte er en litt bredere GPS-lek enn geocaching, mens sistnevnte hjelper deg å finne severdige steder rundt om i verden. Begge har økende popularitet her til lands.

Da er det bare å laste ned geocaching-appen og komme i gang!

Trenger du ny smarttelefon for å drive geocaching?
Her er ti ting du ikke må glemme for å unngå bomkjøp

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen