Blender, lukker og ISO utgjør de viktigste kamerafunksjonene en fotograf må holde styr på.

Guide Fotoskolen - Del 1

Blender, lukker og ISO utgjør de viktigste kamerafunksjonene en fotograf må holde styr på. (Bilde: Shutterstock)

Har du kontroll på dette, har du kontroll på kameraet

Blender, lukker og ISO utgjør de viktigste kamerafunksjonene en fotograf må holde styr på, og det er ikke så vanskelig som det kan se ut til.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra

Tek.no har mange fotointeresserte lesere, og vi starter derfor opp en helt ny serie: Fotoskolen. Dette er første artikkel i serien.

Les også: Disse feilene gjør vi når vi tar bilder »

For at et kamera skal lage et bilde må det samle lys på bildebrikken, som er en enhet som oversetter lys til et elektrisk signal, som igjen kan oversettes til digital informasjon i form av piksler. Jo mer lys, jo sterkere signal, og desto lysere piksel.

Så for at bildet ikke skal bli for lyst eller for mørkt må vi regulere hvor mye lys som slippes inn til bildebrikken. Dette gjør vi med tre ting: Lukkeren, blenderen og ISO-en.

Dette er denne hellige treenigheten (også kalt eksponeringstrekanten) er det som bestemmer hvor hvor lyst eller mørkt bildet blir, og det er summen av dem som gir deg den ferdige eksponeringen. De bestemmer også hvordan bevegelser ser ut på bildet, hvor mye av bildet som er skarpt, og hvor mye digital støy det er i bildet. Kameraet gjør som regel en helt «OK» jobb med å balansere eksponeringstrekanten for deg, men hvis du tar kontrollen over dette selv, og gjør de rette valgene for de forskjellige bildene du tar, kan det være forskjellen på om et bilde havner i «meh»-mappen, eller i «Holy Celluloid, Batman! This is going on my wall!» - mappen.

Vi sjekket også de vanligste feilene vi gjør når vi tar bilder, se om du gjør de samme feilene, og lær deg å unngå dem »

Lukkeren 

Eller «shutter» som det også heter på engelsk, og derfor på mange kameraer og foto-apper. Lukkeren kontrollerer hvor lenge bildebrikken i kameraet eksponeres for lys, og jo lengre den er åpen, jo mer lys klarer bildebrikken å fange. Tidsperioden lukkeren åpner seg for å slippe inn lys kalles lukkertiden.

Noen kameraer har mekanisk lukker, da er det et fysisk element inne i kameraet som dekker for bildebrikken. I det tidsrommet dette fysiske elementet er borte, eller åpnet, kan bildebrikken samle lys. På gamle filmkameraer var en fysisk sperre mellom lyset og filmen helt nødvendig, siden filmen ville begynne å samle lys med en gang den ble eksponert for det. 

Denne filmen fra The Slow Mo Guys viser hvordan det ser ut når vi trykker på utløseren på et speilreflekskamera.

Men siden en elektronisk bildebrikke må ha strøm for å gjøre lyset om til informasjon, finnes flere kameraer som har en elektronisk lukker. Hvis kameraet ditt har en skjerm som du kan se bildet på samtidig som du fotograferer, bruker det sannsynligvis elektronisk lukker. Når vi skal forklare hvor en elektronisk lukker fungerer er det enklest å beskrive det som en prosess som slår på bildebrikkens evne til å lagre informasjon for en gitt tidsperiode. Så hvis lukkertiden er satt til ett sekund, lager kameraet et bilde av informasjonen bildebrikken samlet over det sekundet, selv om bildebrikken ble eksponert for lys i mer enn ett sekund.

Vi skal ikke gå så mye mer inn på de tekniske forskjellene her, men la oss heller ta en titt på hva dette har å si i praksis.

Lukkertiden viser bevegelse

Lukkertiden oppgis som regel som 1/x-sekunddeler, fordi vi oftest bruker lukkertider som er mye kortere enn et sekund. Hvis lukkertiden er 1/60s betyer det at lukkeren slipper inn lys ett sekstiendedels sekund, og 1/1000s betyr at lukkeren er åpen i en tusenedel av ett sekund. På kameraet står det ofte ikke 1/60s, men bare 60.

Lukkertider som er lengre enn 1/125s sier vi ofte at er lange lukkertider, mens lukkertider som er kortere enn det er raske lukkertider. Alt er relativt, og her kommer det også an på hva vi tar bilder av. Poenget er i alle fall at ved lange lukkertider vil bevegelser i bildet fremstå som uskarpe, som om malingen ikke var tørr og noen dro en finger over den delen av bildet. Raskere lukkertider vil fryse bevegelser, slik at også de fremstår som skarpe. Hvor rask lukkertiden må være avhenger av hvor raske bevegelsene er. 

Under her kan du se hvordan tre ulike lukkertider påvirker bevegelsene i denne lille elven (bekken?). Når lukkertiden er 1/50s er vannets småstrømmer og krusninger skarpe og tydelige. På 1/6s kan de fortsatt sees, men er blitt noe mer slørete, og tar ikke så mye oppmerksomhet. Når vi setter lukkertiden til 10 sekunder forsvinner nesten alle detaljene i vannet, og det ser nesten ut som røyk eller is. Ingen av delene er mer riktige enn andre, det kommer bare an på hva du vil oppnå.

Her kan du sammenligne hvordan ulike lukkertider påvirker de rolige bevegelsene i vannet. For å få lukkertiden lang nok har vi her brukt kameraets innebygde 3-stopps ND-filter.

Der lukkertider på 1/30 kan være nok til å fryse bevegelsene til personer som står stille, holder det for eksempel ikke til å fryse en syklist. For å få et skarpt bilde av en bil i fart må vi gjerne ned i 1/1000s, eller enda raskere.

Hvor rask lukkertiden må være kommer an på hva du tar bilder av. I 100 kilometer i timen blir 1/100-sekund ikke så mye. 1/100s -  f/5.0 - ISO 100.
Hvor rask lukkertiden må være kommer an på hva du tar bilder av. I 100 kilometer i timen blir 1/100-sekund ikke så mye, men siden fotografen sitter i bil og holder samme fart som motorsykkelen, er det bare bakgrunnen som blir uklar. 1/100s - f/5.0 - ISO 100. Foto: Oscar Eide Haus

Tommelfingerregel: Lukkertiden skal tilsvare den effektive brennvidden

Hvis du plages med at bildene dine ikke er skarpe, er det større sannsynlighet for at det er lukkertiden som er problemet, og ikke fokus. Når vi ikke bruker stativ, eller har plassert kameraet på noe annet som står stille (kan være hva som helst; et bord, en stein, en sekk poteter), men holder kameraet i hånden, må lukkertiden også være rask nok til å kompensere for bevegelsene vi gjør.

Under kan du se forskjellen på et bilde som ikke er skarpt på grunn av for lang lukkertid, og et som ikke er skarpt fordi fokus er feil. På bildet med feil fokus vil du se at noen av blomstene bak de som er nærmere kameraet er skarpe. 

Her kan du også se at blenderen har påvirket dybdeskarpheten. Bildet med 1/8s lukkertid er tatt med blender f/11, mens de andre er tatt med blender f/4. Vi skal snakke mer om hvordan blenderen påvirker dybdeskarpheten på neste side. 

For å unngå at bildene våre blir uskarpe pleier vi å si at lukkertiden må tilsvare eller være raskere enn den effektive brennvidden. Så hvis vi tar bilder med et objektiv på 200mm med et fullformatskamera, må lukkertiden være raskere enn 1/200s. Hvis den effektive brennvidden er 35mm, må lukkertiden være høyere enn det, for eksempel 1/40s, 1/50s eller 1/60s. For å ikke gape over for mye på en gang skal vi komme tilbake til dette med effektiv brennvidde senere, så akkurat nå skal vi bare si det veldig enkelt: Jo mer tele du har (altså jo mer du zoomer inn), jo raskere lukkertid må du bruke for å få skarpe bilder når du fotograferer håndholdt.

Vurderer du å gå fra håndholdt til flyvende? Les vår guide på hvordan du kan bygge din egen drone (Tek Ekstra)»

På kameraet

Ulike kameraer har ulike navn på lukkerprioritet, men «S» er det vanligste. På noen nyere «retromodeller» har lukkertiden et eget kontrollhjul som du kan sette i «A» for «auto».
Hvordan du velger dette kan variere litt fra kamera til kamera, men ofte er det en knapp eller et menyvalg som heter «S» for «shutter», «SP» for «shutter priority», eller «Tv» for «Time value». På noen nyere «retromodeller» har lukkertiden et eget kontrollhjul som du kan sette i «A» for «auto». Foto: Kristoffer Møllevik

For å kunne jobbe med lukkertiden må du ha et kamera som lar deg stille den inn. Hvis du har et speilreflekskamera, eller et speilløst systemkamera kan du nesten garantert gjøre det. Stadig flere kompakte kameraer kommer også med mulighet for å gjøre manuelle innstillinger, hvis du vil sjekke om ditt er ett av dem, eller hvis du vil finne den beste prisen på et, kan du gå inn på Prisguide.no sine fotosider, og under «Filter» hake av valgene for «Eksponeringsmodus».

Hvis manuell eksponering er nytt for deg kan det være at det letteste er å bruke «Lukkerprioritetsmodus» i starten, da velger du hvor rask lukkeren skal være, mens kameraet stiller blenderåpningen slik at bildet blir riktig eksponert. Hvordan du velger dette kan variere litt fra kamera til kamera, men ofte er det en knapp eller et menyvalg som heter «S» for «shutter», «SP» for «shutter priority», eller «Tv» for «Time value».

På neste side skal vi se hvordan du kan bruke blenderen til å få bakgrunnen ut av fokus »

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen