Guide
Fotohjelp i vintermørket (Bilde: Shutterstock)

Fotohjelp i vintermørket

Mørketiden legger seg over landet, her er tingene du må ha kontroll på hvis du skal ut og ta bilder

På et eller annet tidspunkt, av en eller annen grunn, var det noen som fant på at vi skal stille klokken én time tilbake den siste helgen i oktober, og la det være sånn til litt uti mars. Den direkte konsekvensen av dette, sånn i praksis, er at solen står opp, og går ned, en time tidligere. Dette var sikkert kjempefint i «gamle dager», før elektrisk lys var vanlig. Så slapp bonden å vente så lenge med å gå ut i fjøset, sånn med tanke på at det å melke kyr i blinde kan nemlig fort bli ubehagelig, for både fe og folk. Levende lys og levende dyr er heller ingen kjempekombinasjon, bare se hvordan det gikk med Chicago i 1871.

Men nå har vi jo både utelamper, taklamper, vegglamper, arbeidslamper og smarte lamper, så hvorfor har vi fortsatt denne vintertiden som gjør at en betydelig del av den norske arbeidsstokken kommer en time for tidlig på jobb den siste mandagen i oktober? Det er iallefall ikke av hensyn til oss fotografer. Nå går solen plutselig ned så tidlig at folk som er i vanlig jobb og skolegang knapt rekker å si «Fjorland» før den er borte bak huset til naboen, og fotografering i dagslys blir begrenset til en helgeaktivitet. Og jo lengre nord du bor jo værre er det.

Desember er en eneste lang blå time på Helgeland.
Desember er en eneste lang blå time på Helgeland. (Foto: Kristoffer Møllevik)

Men nok klaging, det er bare å gjøre det beste ut av det. Dessuten er det noen fordeler med disse korte dagene. Du trenger for eksempel ikke stå opp før fuglene for å fotografere i soloppgangen, og du trenger ikke vente til etter middag med å fotografere solnedgangen. Faktisk kan du fotografere i de gyldne- og blå timene rundt både soloppgang og solnedgang, i løpet av en vanlig arbeidsdag. Og om du bor så langt nord at selv de gyldne- og blå timene uteblir så finnes det råd for det også. Da blir det for eksempel desto bedre forhold for stjerner og nordlys. Prøving, feiling, fiksing og bedre feiling er det som gjør en god fotograf, men når lyset forsvinner blir det gjerne mer feiling enn prøving, på en måte. Vi skal iallefall hjelpe deg med et par grunnleggende greier.

Om vinteren kan du ta deg god tid på morgenen, solen kommer ikke særlig langt uansett.
Om vinteren kan du ta deg god tid på morgenen, solen kommer ikke særlig langt uansett.Foto: Kristoffer Møllevik

Det grunnlegende: Lukker, blender og ISO

Disse tre begrepene er helt elementære når du vi ha kontroll over bildene du tar. Hvis du allerede har kontroll på dette er det bare å hoppe videre til neste punkt, men hvis du er en av dem som foretrekker å stille kameraet inn på auto bør du få med deg dette. Som en hovedregel ønsker vi å ha så lav ISO som mulig. Jo høyere ISO vi har, jo mer uønsket støy får vi. Bildebrikken i kameraet ditt oversetter lys til et elektrisk signal, som igjen oversettes til en pixel. Jo mer lys, jo sterkere signal, og desto lysere pixel. Sånn litt enkelt forklart. Og på samme måte som med stereoanlegget ditt kan dette elektriske signalet forsterkes, men da forsterkes samtidig den uønskede støyen. Så for å unngå å forsterke signalet, må vi sørge for å eksponere bildebrikken for så mye lys som mulig.

Blenderen er åpningen i objektivet som bestemmer hvor mye lys som slipper inn i kameraet. Jo mindre blendertall, jo større åpning. Samtidig dikterer blenderen dybdeskarpheten i bildet. Stor blenderåpning gir lav dybdeskarphet, noe man ofte ønsker når man tar portretter. Da kan du få personen du tar bilde av til å bli skarp, mens bakgrunnen blir myk og fin, ute av fokus. Liten blenderåpning gir høy dybdeskarphet, noe vi ofte ønsker ved for eksempel landsskapsfotografering.

En stor blenderåpning slipper inn mye lys, men gir lav dybdeskarphet.
En stor blenderåpning slipper inn mye lys, men gir lav dybdeskarphet. (Foto: Kristoffer Møllevik) 
Med lukkertid på 1/30 kommer raske bevegelser tydelig frem.
Med lukkertid på for eksempel 1/30 kommer raske bevegelser tydelig frem. (Foto: Kristoffer Møllevik)

Lukkertiden bestemmer hvor lenge bildebrikken eksponeres, og dette kan være alt fra flere minutter til tusenedeler av et sekund. Raske lukkertider «fryser» bevegelser, mens lenge lukkertider viser bevegelser ved at ting i bildet som beveger seg raskt nok blir utydelige.

Hvis bildet blir korekt eksponert med en lukkertid på 1/200-sekund, men blenderen halveres for å få økt dybdeskarphet, så må lukkertiden dobles til 1/100-dels sekund for å kompensere. Og med samme prinsipp så kan ISO-styrken halveres hvis lysmengden dobles. Hvis du har ISO 400 og en lukkertid på 1/100, kan du gå ned til ISO 200 når du øker lukketiden til 1/50. Og så videre...

Ok, dette var den kjedelige biten. Hva er poenget? Jo, poenget er at siden det er vanskelig å holde kameraet stødig nok for å få skarpe bilder når lukkertiden blir lengre enn 1/50 (avhengig av brennvidde og bildestabilisator), kommer kameraet når det er lite lys til å heller velge en høyere ISO og større blender når det står på AUTO. Ta derfor kontrollen selv. Hvis du skal jobbe håndholdt, og/eller ta bilder av ting som beveger seg, kan du sette kameraet på Manuell. Still blenderen så stor som mulig og så lang lukkertid som du klarer å holde stødig og som bevegelsene fremfor kameraet tillater. Ta et par testeksponeringer med ulik ISO til du finner en som blir bra, men forsøk å holde den så lav som mulig. Hvis lyset kommer til å endre seg underveis mens du fotograferer kan du stille ISOen på auto, da kommer kameraet til å velge så lav ISO som mulig, uten å påvirke lukkertiden eller blenderen.

15 sekunders lukkertid gjør havet fint og mykt, og ISOen kan ligge på herlige 100 selv etter solnedgang.
15 sekunders lukkertid gjør havet mykt og fint, og ISOen kan ligge på herlige 100, selv etter solnedgang. (Foto: Kristoffer Møllevik)

Det blir enklere hvis du har stativ eller noe annet å plassere kameraet på slik at det står støtt. Å binde det fast til en pakke ris fungerer for eksempel fint, så er det bare å legge det oppå en passe stor stein, ryggsekken, biltaket eller noe annet som ikke flytter på seg. Når kameraet står i ro, og det du fotograferer ikke flytter nevneverdig på seg, er det best å stille ISOen så lav som mulig og sette kameraet i AP-modus (blenderprioritet). Da velger du den blenderen du ønsker ut fra hvor stor eller liten dybdeskarphet du vil ha, så stiller kameraet lukkertiden. Siden kameraet står stille får du skarpe bilder uansett hvor lang lukkertiden blir. Husk at kameraet beveger litt på seg når du trykker ned utløserknappen, så bruk selvutløser eller fjernkontroll.

Var ikke dette nok for deg? Her kan du lese mer om lukkertid»

Bruk stativet riktig

Hvis du skal fotografere med lange eksponeringstider er et stødig stativ nesten helt nødvendig. Som vi har nevnt tidligere kan du bruke en rispose eller en sandsekk, men det blir du veldig begrenset av terrenget med tanke på hvor du kan stå og hvor høyt du kommer med kameraet. Med et godt kamerastativ der beina kan slås ut slik at de står nesten vannrett står du friere. Et kulehode, enten på stativet, eller for å sette mellom stativet og kameraet, gjør det mye lettere å få vannrette bilder. Som en tommelfingerregel kan vi si at jo tyngre stativene er, jo mer stabile er de. Et lett stativ med tynne ben vil vibrere lengre etter at du har justert på kameraet, enn et tungt stativ med tykke ben. Det er også mer utsatt for vind. Et svært aluminiumsbeist er noe herk å dra med seg når du må gå et stykke fra bilen, derfor er de beste fotostativene er laget av karbonfiber. Da er de fortsatt veldig sterke, og mye lettere. Og mye dyrere. Det blir et kompromiss mellom pris, vekt og stabilitet.

Hvis du ikke trenger stativet i sin fulle høyde er det lurt å begynne med å slå ut de øverste delene av føttene først. Disse er som regel tykkere, og mer stabile enn de tynne lengre ned. Spre stativbeina ut så bredt som det lar seg gjøre. Hvis stativet har en stang i midten som kan heves og senkes tar du denne til slutt. Dette er som regel den minst stabile delen av stativet, i tillegg er det den som er enklest å bruke til finjustering. På noen stativer har denne midtstangen en egen krok slik at du kan henge på vekt for å kompansere for det høyere tyngdepunktet. Dette kan være hva som helst. En vanndunk, en stein, kamerasekken eller noe lignende. Bare pass på disse tingene:

Vekten må ligge støtt på bakken. Hvis vekten henger løst i luften under stativet kommer den til å svinge som en pendel i vinden, og i verste fall velte stativet med kameraet på. Det er få lyder som er så vonde som den når speilrefleksen går i steinura med et brak, og ramlingen av objektivet som spretter nedover i mørket. Bruk elastiske bagasjestropper for å lettere justere i forhold til høyden på stativet.

Vekten må ikke være så tung at den drar ned stativet. Det er åpenbart at den ikke skal være så tung at stativet knekker, men vekten kan også dra ned midtstangen og føttene. Umiddelbart vil dette selvsagt ødelegge en lengre eksponering, og over tid vil det slite ut låsemekanismen som skal holde midtsøylen og føttene oppe.

Mal med lys

Ikke som i «å fotografere betyr å male med lys», men som i å bruke en lommelykt til å lyse opp deler av bildet ditt, ved å «male» med den, omtrent som en maler med en pensel. Lommelykter har som regel mye lengre rekkevidde enn en blits, og med litt trening kan du kontrollere med mye større nøyaktighet hvilke deler av bildet du belyser. Prinsippet er enkelt: Der du har lyst med lommelykten blir det lyst. Tegner du en «S» med lyset på en låvevegg under en lang eksponering, kommer du til å få en «S» av lys på låveveggen, på det ferdige bildet. Bruker du en lommelykt med en tynn stråle får du en tynn S, bruker du en lykt med en tykkere stråle får du en tykkere S. Og jo lengre du holder lyset på ett sted, jo lysere blir det.

Å male med lys er litt som å male med usynlig maling; du kan ikke se før bildet er tatt om du har gjort det riktig, om du har glemt en flekk, lyst for mye på et sted eller for lite på et annet. En måte å løse den utfordringen på er å gjøre flere eksponeringer der du «maler» på ulike deler av motiver, gjerne fra ulike vinkler, for så å kombinere bildene i Photoshop eller et lignende program.

«You missed a spot». Siden det er vanskelig å se hvor du «maler» kan det være lurt å ta flere eksponeringer, og blande dem i Photoshop.
«You missed a spot». Siden det er vanskelig å se hvor du «maler» kan det være lurt å ta flere eksponeringer, og blande dem i Photoshop.Foto: Kristoffer Møllevik

Har du ikke Photoshop? Vi har testet 5 gratisalternativer»

En ting som er verdt å merke seg er at når avstanden mellom lyskilden og det belyste objektet dobles, blir lysstyrken redusert til en fjerdedel. Det vil i praksis si at hvis du må lyse i tre sekunder på et objekt som er to meter fra deg, må du lyse i 12 sekunder på et objekt som er fire meter fra deg, for at det skal bli tilsvarende eksponert.

Destin Sandlin fra YouTube-kanalen «Smarter Every Day» forklarer, og demonstrerer lysmaling veldig bra i denne videoen:

Det er stort sett fantasien som setter grenser, men vi anbefaler likevel en sterk (200 lumen og oppover) LED-lommelykt med mulighet for å fokusere lysstrålen. Vi har gode erfaringer med lyktene til Led Lenser, men del gjerne din erfaring med med oss i kommentarfeltet under hvis du har noen andre å anbefale.

Ønsker du deg nytt kamera til jul? Her er noen tips til ønskelisten»

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen