Guide
(Bilde: Shutterstock)

Dette er teknologien du finner i de nyeste TV-ene

Bør teknologi gjøre at det ligger en TV under juletreet?

Nå, like før jula setter inn, kan det være greit å se på status for teknologiutviklingen på TV-fronten. Hva er det mulig å dytte under juletreet av teknologiske fremskritt, eller er det grunn til å vente til neste år?

I løpet av et par år har TV-industrien tatt et par nye rykk for å lokke kundene til å fornye seg. De trenger en stadig tilførsel av nye gulrøtter som kan få de ivrigste kundene til å bla opp premiumpriser på teknologien de utvikler. Og det er de flinke til, både til å lokke og til å utvikle. Spørsmålet er om vi trenger det. Ser vi virkelig forskjell i bildene? 

Stadig bedre bilde

Hvis vi tar utgangspunkt i situasjonen for et par år siden, så hadde TV-ene utviklet seg fra kasser til flate, og de aller fleste var utstyrt med skjermer i Full-HD. Det vil si en oppløsning på 1980 ganger 1080 punkter. Trinnet vi kalte HD Ready, på 1280 ganger 720, som var det første og billige steget inn mot HD-TV ble raskt forlatt.

4K

SUHD: Samsung ønsker å distansere seg fra konvensjonelle LCD-TV-er med sin nye quantum dot teknologi. Den gir etter det vi kan bedømme like bra farger som OLED og enda bedre lysstyrke. Sortnivået står litt tilbake for OLED, men denne toppmodellen har direkte-LED og kommer i nærheten.
SUHD: Samsung ønsker å distansere seg fra konvensjonelle LCD-TV-er med sin nye quantum dot teknologi. Den gir etter det vi kan bedømme like bra farger som OLED og enda bedre lysstyrke. Sortnivået står litt tilbake for OLED, men denne toppmodellen har direkte-LED og kommer i nærheten. Foto: Samsung

Etter hvert som markedene mettes, må man pirke litt i kjøpernes interesse, og for tre år siden dukket begrepet 4K opp, eller UHD–Ultra High Definition, som formatet skulle kalles. 

Strengt tatt kalles TV-ene som er i butikkene nå for 4K UHD. Begrepet dekker også neste generasjon som kalles 8K UHD. Om dette noen gang blir en suksess, er langt mindre sannsynlig. Det vil være svært vanskelig å se forskjell på en 4K og en 8K TV i normal størrelse (< 78 tommer) på normal avstand. Selv om TV-ene kan produseres rimelig, vil det mangle kildemateriale. Og om det skulle ordne seg, vil det være svært mye dyrere å overføre innhold med fire ganger mer oppløsning. Det vil ikke distributørene like.

Det som er klart er at TV-utviklingen ikke er i mål, selv om oppløsningen er blitt fantastisk. Det er ennå mye igjen på flere andre parametre; dynamikk, farger og antall bilder i sekundet. Først når disse er på plass, er vi «i mål». Kanskje?

HDR

Det som er i ferd med å skje er at toppmodellene av TV-ene får det man kaller HDR–High Dynamic Rate. Eller 4K fase 2, som noen betegner det. Slike apparater tilbyr mye bedre dynamikkområde. Og dette vil bety mer visuelt enn overgangen til UHD-oppløsning. Men det krever en helt ny TV.

For det første må TV-en ha et såkalt 10-bits panel. Da får man 1024 i stedet for 256 nivåer av lysstyrke på hver av primærfargene. Det gir også flere farger.

BEDRE FARGER: Hvis tv-er i fremtiden skal få riktige farger, må det finnes en standard som definerer dem korrekt. Dagens standard som benyttes er Rec 709 (til venstre). Triangelet mellom rødt, grønt og blått indikerer hvor mye den kan gjengi av det synlig spekteret. Til høyre ser vi hvor mye større fargeområdet kommende Rec 2020 vil dekke. D65 i midten er punktet som defineres som hvitt.
BEDRE FARGER: Hvis tv-er i fremtiden skal få riktige farger, må det finnes en standard som definerer dem korrekt. Dagens standard som benyttes er Rec 709 (til venstre). Triangelet mellom rødt, grønt og blått indikerer hvor mye den kan gjengi av det synlig spekteret. Til høyre ser vi hvor mye større fargeområdet kommende Rec 2020 vil dekke. D65 i midten er punktet som defineres som hvitt.

Men det hjelper ikke om panelet er bra på papiret om TV-en ikke kan produsere nok lys. Dagslys en solrik dag er på rundt 10.000 nits, minst. Dagens LCD TV-er ligger gjerne på rundt 300 til 400 nits. For å få noe som nærmer seg en HDR-opplevelse bør TV-ene ha 700 til 800 nits eller mer. Det klarer toppmodellene fra Samsung, Philips og et par andre, mens OLED-TV-ene fra LG sliter med å komme over 500. De kan i stedet tilby den svarteste opplevelsen av alle, og det hjelper godt i andre enden.

De beste LCD-TV-ene er utstyrt med direkte LED, det vil si at lysdiodene sitter rett bak panelet i stedet for langs kanten. Det gjør at man kan kontrollere lysstyrken mye mer presist i soner og få selv LCD-TV-er til å bli helt sorte, selv om det ikke gir den samme kontrollen på pikselnivå som OLED.

Fargerommet

I tillegg til dynamikkområdet trenger man en så naturtro fargegjengivelse som mulig. De fleste LCD-TV-er er begrenset av baklyset de benytter. Vanlige hvite lysdioder og lysstoffrør, som var vanlige før, er fattige på røde og grønne fargetoner. Det hjelper ikke noe med fargefiltrene lyset må gå igjennom. Et grønt filter gir ikke mer grønt, det bare fjerner de andre frekvensene.

Før var løsningen for dem som ville ha bedre fargerom å kjøpe en plasma-TV. De hadde subpiksler som ikke filtrerte ut farger, men som genererte rødt, grønt og blått lys som til sammen gjenga fargerommet på en balansert måte.

Heldigvis er det løsninger på gang. De er dyre nå, men prisene vil falle.

OLED

LG og Panasonic har lansert TV-er basert på OLED-skjermer (LG lager alle sammen). De kan gi fargene og dynamikken LCD har hatt problemer med. Dette er, slik som plasma var, en teknologi hvor lyset produseres i hvert subpiksel. Det betyr at lysstyrken kan kontrolleres i hvert piksel helt fra ikke noe lys i det hele tatt til full styrke. Resultatet er at sortnivået er helt uovertruffent.

Les vår test av Panasonics første OLED-TV »

OLED: LG har omsider fått fart på OLED-produksjonen og kan vise til en uvanlig fargerik tv med et uslåelig sortnivå.
OLED: LG har omsider fått fart på OLED-produksjonen og kan vise til en uvanlig fargerik tv med et uslåelig sortnivå. Foto: LG

På samme måte som på plasmaskjermer, sender hvert subpiksel ut mettede farger og gjør at fargegjengivelsen fra en OLED-skjerm er mye bedre enn det LCD-skjermer har kunnet tilby, til nå.

Men utviklingen har ikke stått stille hos LCD-produsentene heller. De har løst problemet med dynamikk og farger på andre måter.

De nyeste toppmodellene har mye bedre gjengivelse av rødt og grønt fordi de har baklys med bedre spekter. Samsung benytter en ny teknologi for å belyse skjermen. I stedet for hvite lysdioder bruker de mer effektive blå lysdioder i kombinasjon med såkalte nanokrystaller som konverterer deler av det blå lyset til røde og grønne fargetoner mer effektivt. Andre, som Philips og Panasonic, har videreutviklet fosforet i hvite lysdioder (som er blå lysdioder med et frekvenskonverterende fosforlag oppå)

Les testen av LGs 4K-OLED-TV »

Standardkamp

Dessverre er de nye TV-ene på banen før standardene er i boks. Det jobbes fra flere hold, men Dolby har fått mye støtte for sitt forslag som både vil utvide dynamikkområdet og fargeområdet i den nye 10-bits-verdenen. Dolby foreslår å legge inn den utvidete informasjonen mellom 8 og 10 bits som metadata. På den måten blir det mulig, både for nye og gamle TV-er, å vise bilde med og uten HDR.

Det er en utvikling BBC og NRK ikke er helt fornøyde med. De vil ha en åpen, lisensfri HDR-standard.

Den neste standarden det jobbes mot kalles 2020 og vil omfatte et vesentlig større fargerom enn dagens sendestandard. Spesielt på rødt og grønt vil det være merkbart. Dagens toppmodeller må gjette vilt hvor de mer fremtredende røde og grønne tonene skal være, for de er ikke definert i standarden og er derfor filtrert bort. Det eneste som vi vet er at fargene som ligger utenfor standarden blir feil gjengitt.

Tar tid

Illustrasjonsbilde.
Illustrasjonsbilde. Foto: Shutterstock

Til våren kommer det en ny generasjon Blu-ray som kan lagre film i 4K med HDR. Netflix har også sagt at de vil komme med nye filmer og serier som er utvidet med HDR. De har allerede mye innhold i 4K.

Les mer: Nå er Blu-ray for 4K lansert »

På kringkastingssiden vil det ikke gå like raskt. For det første er NRK så vidt i mål med HD-prosjektet, og nye 4K- kameraer med HDR vil neppe bli anskaffet før om 5 til 6 år. I dag finnes de ikke. Dessuten er slike sendinger en utfordring på transmisjonssiden. Det kreves svært mye mer bitrate både på fiber/kabel og satellitt. På ADSL og bakkenett spørs det om det er mulig.

High framerate neste?

Dagens TV-sendinger er enten basert på 25 eller 50 bilder i sekundet. Film tas opp i 25 og HD-TV i 50. De fleste TV-er interpolerer bildene slik at de vises i 100 bilder i sekundet, eller mer på skjermen. Spørsmålet som interesseorganisasjonen for Allmenkringkasterne i Europa – EBU og andre små ta stilling til er om vi trenger en 100 Hz standard, eller om TV-ene gjør jobben bra nok. 

Kan du egentlig se forskjell på en TV med Full HD og 4K?
Vi har blindtestet 4K-TV-er – sjekk resultatet her »

(Kilde: Distribusjonssjef i NRK, Arild Hellgren)

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen