Guide Bruk kameraet riktig

(Bilde: Johannes Granseth)

Slik unngår du utydelige bilder

Vi viser deg hvordan du velger riktig lukkertid.

Et problem de fleste av oss på et eller annet tidspunkt støter på når vi fotograferer, er uskarpe og utydelige bilder. Noen ganger skyldes dette at vi, eller kameraet, ikke har klart å fokusere ordentlig, og bildene er derfor rett og slett ute av fokus. Men noen ganger er bildene i fokus, men så har de likevel blitt uskarpe.

Disse bildene kan gi inntrykk av at de ikke er i fokus, men i virkeligheten skyldes denne uskarpheten noe annet. Hvis vi titter nøye etter, ser vi at problemet ikke er at bildene er ute av fokus, men at detaljer i bildene i stedet har blitt dratt utover, og det kan virke som om motivene i bildet beveger seg litt. 

Bevegelsesuskarphet kan være spennende hvis det blir brukt bevisst.
Bevegelsesuskarphet kan være spennende hvis det blir brukt bevisst. (Foto: Johannes Granseth)

Det er faktisk nettopp det som har skjedd,
bevegelse har blitt fanget i bildet, og vi sier derfor at bildet har fått bevegelsesuskarphet. Noen ganger kan bevegelsesuskarphet være fint, særlig hvis det blir brukt bevisst av fotografen for å for eksempel vise fart og dynamikk. Men som oftest er bevegelsesuskarphet noe vi prøver å unngå, og måten vi gjør det på er å velge en rask nok lukkertid slik at bevegelsen ikke rekker å komme med i bildet.

Les også: Slik unngår du gule bilder

Lukker og lukkertid

Du har sikkert hørt om blender, lukker og ISO. Det er disse tre parameterne vi har for å kontrollere hvor mye lys som blir med i bildene vi tar. For å få riktig eksponering må disse tre ulike verdiene balanseres, slik at det ikke blir for mye eller for lite lys i bildene våre.

Selve lukkeren er en «gardin» som sitter foran bildesensoren i kameraet ditt som åpner og lukker seg slik at lys kan komme inn på bildesensoren når du trykker på utløserknappen. Hvor lang tid lukkeren står åpen kan vi bestemme, og det tidsrommet som lukkeren står åpen kalles for lukkertiden.

Jo lenger lukkertid vi velger, jo mer lys slipper til, og hvis vi ønsker mindre lys, må vi velge en kortere lukkertid. Vanligvis tenker vi på et sekund som kort tid, men i fotoverdenen så er faktisk et sekund ganske lang tid. Som regel snakker vi derfor om lukkertider i ti- og hundredelssekunder, og det er faktisk heller ikke uvanlig med lukkertider som er så korte at de
benevnes med tusendelssekunder.

Lukkertider skrives for eksempel slik: 1/60 - uttales en sekstiendedels sekund. Et annet ekempel kan være slik: 1/1000 som uttales en tusendels sekund. Hvilken av disse to tidene er så lengst? Dette er vanlig brøk, og siden en tusendel er mye mindre enn en sekstiendedel, så ser vi at lukkertiden 1/60 er lengst, og den vil dermed gi lengst eksponering og mest lys.

Lukkertiden bestemmer altså hvor lenge bildesensoren i kameraet er eksponert for lys.
Men i tillegg til å bestemme hvor lang eksponeringen blir, avgjør også lukkertiden hvor mye bevegelse som rekker å bli med på bildet. Vi kan altså ikke bare ukritisk velge den lukkertiden som gir nok lys, vi må også passe på at lukkertiden er rask nok slik at vi ikke får uønsket bevegelsesuskarphet med i bildet.

Men hva hvis du skal ta bilde av noe som ikke beveger seg i det hele tatt, kanskje et portrett av en person som sitter helt stille, eller et bilde av et naturlandskap helt uten bevegelse, da kan du kanskje bare velge hvilken lukkertid som helst? Som du sikkert skjønner, så kan du ikke det, for det finnes nemlig to typer bevegelsesuskarphet.

Den ene er den vi har snakket om til nå, altså uskarphet som kommer fra bevegelser i motivet. I tillegg til denne, så kan man også få med bevegelse fra selve kameraet, det vil si bevegelsen fra deg som holder kameraet. Selv om du er aldri så stø på hånden, så vil du ikke klare å holde kameraet helt rolig i for eksempel et helt sekund, og hvis du prøver deg på dette, vil du oppleve at din egen bevegelse kommer med i bildet.

Dette er en av årsakene til at de fleste landskapsfotografer investerer masse penger i gode stativer. Men hvis du skal ta bilder av andre ting enn bare stillestående motiver, så er det ikke så praktisk å være låst til et stativ hele tiden, og det er her valg av lukkertid kommer inn i bildet.

Skal du ta bilder på fjellet i påsken? Les hvordan du unngår de verste tabbene her

Slik gjør du det

Da vi tok det første bildet til denne artikkelen valgte kameraet en lukkertid på et halvt sekund. Dette førte til at selv om bildet er riktig eksponert, ble bevegelsene fra både motivet og fra kameraet med i bildet. I det andre bildet, som du ser i stort under her, valgte vi en lukkertid på 1/60 sekund. Dette gjorde at bildet ikke inneholder noe bevegelsesuskarphet, og vi kan tydelig se både hånden og pennen, i tillegg til tegningen på arket.

Da vi valgte en raskere lukkertid ble imidlertid bildet mye mørkere. Dette skyldes at en lukkertid på 1/60 sekund slipper til mye mindre lys enn en lukkertid på et halvt sekund. For å kompensere for dette, skrudde vi opp ISO-verdien til ISO 4000, slik at kameraets bildesensor fanget lyset fortere, og vi fikk dermed et bilde som var riktig eksponert. 

Men hvordan visste vi hvilken lukkertid vi skulle velge for å unngå bevegelsesuskarphet?
Det finnes dessverre ingen fasit eller oppskrift på hvilke lukkertider du bør velge, men når det kommer til bevegelseuskarpheten du er skyld i selv, finnes det i hvert fall noen smarte ting du kan prøve å ha i bakhodet når du fotograferer.

For det første bør du prøve å finne ut av hvilken lukkertid som er den lengste du klarer å håndholde kameraet med, uten at det blir bevegelsesuskarphet i bildet. Dette vil selvsagt variere fra person til person, og dessuten vil ting som din dagsform og kamerats størrelse og vekt, også spille inn her. Likevel er det nok sånn at for de fleste så går denne grensen et sted mellom 1/60 og 1/40 sekund.

Noen klarer kanskje å håndholde med lukkertider helt ned i 1/30 sekund, men de færreste vil få skarpe bilder hvis de prøver seg på lukkertider som er lengre enn dette. Det kan derfor være lurt å vite cirka hvor din personlige grense for dette går, slik at du kan sørge for at du ikke velger lukkertider som er for lange til at du klarer å håndholde kameraet mens du fotograferer.

Bildet er tatt med følgende innstillinger: 1/60 - f/2.8 - ISO 4000.
Bildet er tatt med følgende innstillinger: 1/60 - f/2.8 - ISO 4000. (Foto: Johannes Granseth)

Et annet tips har med brennvidder å gjøre, bevegelseuskarphet fra kameraet blir nemelig forsterket jo mer man zoomer inn. Du kan tenke på når du bruker en kikkert, jo nærmere du har zoomet inn på det du betrakter, jo roligerer må du holde kikkerten for at du skal kunne se tydelig.
Dette kan overføres til fotografering med lange brennvidder, og desto lengre brennvidde du har, desto mindre skal til for at bevegelsene dine kommer med på bildet.

En tommelfingerregel som mange bruker her, er å alltid sørge for at tallet på lukkertiden ikke er mindre en brennvidden. Det vil si at hvis du er zoomet inn på 70 mm, så bør ikke lukkertiden være lengre enn 1/70 sekund. Hvis du er zoomet inn på 200 mm bør lukkertiden ikke være lenger en 1/200 sekund, og hvis du er på 400 mm, så bør lukkertiden helst være på minst 1/400 sekund.

Det er som sagt ingen fasit for dette, så mange vil nok oppleve at det ofte går bra å bruke lengre lukkertider enn hva brennvidden tilsier, men samtidig kan det også hende at du noen ganger må bruke en raskere lukkertid for å få fryst bevegelsene dine nok. Likevel kan det være kjekt å ha dette prinsippet i bakhodet, og så gjelder det altså å prøve seg litt fram med ulike brennvidder og i ulike fotografiske situasjoner.

Når det gjelder bevegelsesuskarphet skapt av motivet, så vil ikke denne tommelfingerregelen ha noe å si. Hvis du for eksempel tar bilde av en bil i fart, så spiller det ingen rolle om lukkertiden du bruker matcher brennvidden – kjører bilen for fort til at den valgte lukkertiden fryser bevegelsen, vil bilen uansett bli uskarp i bildet ditt.

Her må man rett og slett prøve seg fram til man lander på en lukkertid som er rask nok. Hvis du tar portretter av relativt stillesittende personer, så kanskje det holder med en lukkertid på 1/80 sekund, men hvis du derimot tar bilder av småbarn i full fart over gressplenen, så må du kanskje opp i 1/400 eller 1/800 sekund for å fryse bevegelsene deres.

Fotograferer man action eller sport, så er det ikke uvanlig at man må velge enda raskere lukkertider for å klare å unngå bevegelsesuskarphet i bildene. Utfordringen her er selvsagt at valg av lukkertid også påvirker hvor mye lys som slipper inn når man tar et bilde. En lukkertid på for eksempel 1/2000 eller 1/4000 sekund slipper inn svært lite lys, og man må derfor kompensere for dette med valg av blender og ISO.

Lukkerprioritet

I noen bilder spiller rask lukkertid en stor rolle!
I noen bilder spiller rask lukkertid en stor rolle! (Foto: Johannes Granseth)

De fleste profesjonelle fotografer bruker kameraet sitt med manuelle innstillinger slik at de alltid har full kontroll på hvordan eksponeringen blir. På den måten kan de også sørge for å velge lukkertider som er raske nok til å unngå bevegelsesuskarphet. Dette krever dog at de har god oversikt over de ulike eksponerings-parameterne, slik at de ikke ender opp med for eksempel skarpe, men helt mørke bilder.

Hvis du skal fotografere ting som utspiller seg veldig raskt, eller hvis du ikke føler deg helt sikker på de ulike innstillingen i kameraet, kan det kanskje være vanskelig å bruke manuelle innstillinger. Hvis så er tilfellet kan du med fordele sette kameraet ditt over i lukkerprioritet. Dette er en halvautomatisk modus som lar deg sette lukkertiden, og så tar kameraet seg av blenderen.

Hvis du i tillegg har mulighet til å sette kameraet i Auto-ISO, kan du la kameraet velge både blender- og ISO-verdier for deg, slik at du fullt og helt kan konsentrere deg om å hvilken lukkertid du vil skyte med. Dette er en veldig kjekk og enkel måte å sørge for at bildene dine blir frie for uønsket bevegelsesuskarphet, uten at du må holde styr på alle eksponeringsverdiene selv.

De fleste nyere systemkameraer har mulighet til å benyttes med både Auto-ISO og i lukkerprioritet, men det kan variere litt fra merke til merke hvor man finner disse instillingen, og hva de heter. På Canon-kameraer heter for eksempel lukkerprioritet TV - Time Value, mens på Nikon-kameraer heter modusen S for Shutter Priority
(lukkerprioritet). Ta en titt i manualen som fulgte
med kameraet ditt for å finne ut av hvor du
finner de ulike innstillingene.

Les også: Slik bruker du et systemkamera

Bildestabilisering kan hjelpe deg

Det har etterhvert blitt ganske vanlig for de ulike kamerasystemene å tilby en eller annen form for bildestabilisering. Noen kameraer har dette innebygd, slik at du får stabilisering hele tiden, mens andre kameraprodusenter bygger dette inn i ulike objektiver, slik at du må ha et objektiv med stabilisering for å kunne benytte deg av denne teknologien.

Bildestabilisering fungerer enkelt forklart ved at elementer enten i kamerahuset eller objektivet beveger seg og kompenserer for bevegelser fra kameraet. Dette gjør at du kan benytte deg av lukkertider som du vanligvis ikke ville ha klart å håndholde med, og på denne måten får du inn mer lys uten at det oppstår for mye bevegelsesuskarphet i bildene.

Legg merke til at bildestabilisering kun motvirker bevegelser fra deg og kameraet. Hvis det er bevegelse i motivet, vil ikke stabiliseringen ha noen effekt, og du blir dermed nødt til å sørge for å bruke en lukkertid som er rask nok til å fryse denne bevegelsen.

Få med deg den første delen av guiden:
Slik unngår du gule bilder » 

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen