GUIDE: OLED Alt du trenger å vite om OLED-TV-ene

Guide OLED

(Bilde: Samsung)

Alt du trenger å vite om OLED-TV-ene

Det har tatt lang tid – men endelig er de her.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.

Lyst til å lese mer? Få fri tilgang, ny og bedre forside og annonsefritt nettsted for kun 49,- i måneden.
Prøv én måned gratis Les mer om Tek Ekstra
Annonsør­innhold
Les hele saken »

I en årrekke har det vært diskutert hvorvidt det er plasma- eller LCD-teknologien som gir oss de beste TV-ene. Begge teknologiene har sine svakheter og styrker, men ingen av dem kommer til å vinne kampen mot den nye gutten i gata; OLED. 

I nær fremtid vil det komme nye type TV-er som har denne nye skjermteknologien, som allerede finnes i flere av dagens mobiltelefoner. En av de store fordelene med OLED er en bedre bildekvalitet, samtidig som skjermene blir tynnere.

Strengt tatt kunne du allerede i 2008 kjøpe din første OLED-TV, men en kombinasjon av skyhøy pris og størrelse gjorde den uinteressant for de aller fleste av oss. Siden den gang har vi sett en rekke prototyper, uten at de har klart ta steget videre ut fra showrommene og inn i norske butikkhyller.

Nå ser det imidlertid ut til at produsentene har klart å få teknologien pålitelig nok til at den kan bli en del av stuen din. 

Startet så smått 1950-tallet 

Nå er likevel ikke OLED en så ny teknologi som du kanskje skulle tro, for den har vært forsket på i flere tiår. 

OLED fikk sin spede barndom i begynnelsen av 1950-tallet, da en fransk forsker ved navn André Bernanose gjorde de første observasjonene av elektroluminans i organiske materialer. For å fremprovosere lys måtte han tilføre vekselstrøm med høy spenning, og de organiske stoffene han brukte var enten oppløst i cellulose eller tynne cellofanfilmer. 

Men det var først i 1987 at vi fikk den første oppfinnelsen som kan lenkes direkte til den OLED-teknologien som brukes i dag. Da ble nemlig den første fungerende dioden oppfunnet av Ching W. Tang og Steven Van Slyke hos Eastman Kodak. Denne dioden bestod av en tre-lags struktur der elektroner ble tilført via to plater, som sammen klemte sammen et organisk lag. Oppfinnelsen benytter de samme prinsippene som dagens OLED-teknologi er bygget på. 

Slik fungerer OLED 

Her er en illustrasjon på hvordan OLED-lagene er bygget opp.
Her er en illustrasjon på hvordan OLED-lagene er bygget opp.Foto: Niklas Plikk / Hardware.no

OLED er en forkortelse for organic light-emitting diode, og er kort fortalt en organisk diode som gir fra seg lys når den tilføres strøm. En slik diode er bygget opp av i alt fem forskjellige lag. 

To av lagene er elektrodeplater, en katode og en anode. Mellom disse to lagene finner vi to andre lag som inneholder karbonbaserte stoffer, det ene for utstråling og det andre for elektrontransport. Disse karbonbaserte stoffene brennes fast til lagene ved å tilføye høy varme, og ulike kombinasjoner av stoffene gir ulik farge når strømmen kobles til. 

Strømmen sendes fra katoden og igjennom både utstrålings- og transportlaget for den ender opp i anodelaget. Det som skjer når strømmen settes på er at det oppstår fotoner i utstrålingslaget. Disse partiklene ser vi i form av lys, og hvor kraftig dioden lyser kommer an på hvor mye strømstyrke som tilføres. 

De fire lagene festes til slutt til et siste lag, som kan være for eksempel laget av glass, og har i oppgave å beskytte de andre lagene. De fem lagene kan være utrolig kompakte, og er i enkelte tilfeller inntil 20 ganger tynnere enn et menneskehår. 

 

Fordeler og ulemper

Ett resultat av å sette sammen slike dioder er OLED-paneler, som er bedre enn både plasma og LCD på en rekke områder.

OLED-paneler kan bøyes.
OLED-paneler kan bøyes.Foto: meharris

Det første du vil legger merke til er bildekvaliteten. Vi har ved flere anledninger sett OLED-skjermer på messegulvet, og spesielt kontrast og sortnivået på disse skjermene er mange hakk bedre enn dagens TV-er. Også fargene er bedre og mer presise, samtidig som responstid ikke lengre er noe problem. Responstiden på disse OLED-skjermene er som regel mindre enn 0,01 millisekunder.  

Samtidig gir OLED-teknologien nye muligheter til utforming, i og med at panelene kan være bøyelige, noe både LG og Samsung har gitt oss en smakebit på i år. OLED trenger heller ikke et eget baklys for å gi deg bilde, noe som resulterer i at de er meget tynne. Samtidig er teknologien meget strømgjerrig, slik at disse skjermene vil bruke enda mindre strøm enn dagens LCD- og plasmaskjermer. OLED-teknologien kan også festes på gjennomsiktige overflater, slik at du kan se innholdet den viser fra begge sider. 

Men OLED har også sine skavanker. Det er nemlig slik at OLED kan få innbrenning i bildet, på lik linje som plasmaskjermer. Hvor mye som skal til for at dette skjer, og under hvilke omstendigheter, er det vanskelig å si noe om, fordi erfaringene med disse skjermene er enn så lenge svært liten. Men vi har lest om butikker som har hatt modeller på utstilling som har blitt innbrent. Samtidig er det sånn at OLED ikke kan vise deg bilde uten å lyse, noe som gjør at teknologien ikke er like egnet for alle typer bruksområder. Eksempelvis trenger ikke LCD-skjermer baklys for å fungere i blant annet kalkulatorer. 

OLED gir en vannvittig god bildekvalitet. Her fra vårt møte med en av LGs modeller i Monaco 2011.
OLED gir en vanvittig god bildekvalitet. Her fra vårt møte med en av LGs modeller i Monaco 2012. Foto: Ole Henrik Johansen / Hardware.no

Krever mange dioder

En annen utfordring er at for å lage en skikkelig TV trengs det veldig, veldig mange slike dioder. Tar vi utgangspunkt i en vanlig Full HD-skjerm, har denne 2 073 600 piksler fordelt utover hele bildet (1920 x 1080 punkter). For at du skal få alle fargene som finnes i fargespekteret, må du derfor ha tre OLED-dioder per piksel; rød, grønn og blå. Det betyr at det trengs i alt 6 220 800 slike dioder for å lage et komplett 1080p-bilde.

Samsung har valgt å gå for en slik løsning, mens LG på sin side bruker enda en diode; hvit. Ergo trenger selskapet hele 8 294 400 på sin OLED-modell for å gi det et bilde i Full HD. Øker vi oppløsningen på skjermene til 4K (3840 x 2160), vil du trenge fire ganger så mange dioder som om du "nøyer" deg med Full HD.

Vanskelig produksjonsprosess

Det er snart ti år siden Samsung lagde sin første 21-tommers OLED-TV, men teknologien har brukt lang tid på å komme seg ut til forbrukerne. Grunnen til at den ennå ikke har blitt allemannseie er blant annet en komplisert og krevende produksjon. 

OLED-skjermene er syltynne.
OLED-skjermene er syltynne. Det gjør det ekstra krevende å produsere dem.Foto: LG

Lenge hadde forskerne store problemer med å få den blå dioden til å vare lenge nok til at TV-en fikk en respektabel levealder. I starten hadde den blå dioden kun 37 500 timers levetid dersom lysstyrken ble hold nede på 200 cd/m2. Til sammenligning hadde den røde dioden 155 000 timers brukstid. Ble lysstyrken skrudd opp til LCD-skjermenes nivå, altså rundt 300-400 cd/m2, falt levetiden dramatisk på alle diodene.

En annen ting er selve produksjonen, for det er krevende å lage disse OLED-panelene. Resultatet er at feilprosenten på disse panelene har vært for høy til at produsentene har valgt å lansere disse TV-ene på markedet. 

Nå hevdes det imidlertid at forskerne har klart å få den blå dioden til å ha samme levetid som de øvrige grunnfargene, og produksjonsprosessen har blitt mer stabil. 

Sony XEL-1 – verdens første OLED i salg

CES-messen i Las Vegas og IFA-messen fra Berlin, er begge to viktige utstillingsvinduer for TV-produsentene. På disse messene vises de frem dagens modeller og nyheter, men også det hotteste av teknologi som det er mulig å lage.

Verdens første OLED-TV: Sony XEL-1.
Verdens første OLED-TV: Sony XEL-1.Foto: Sony

Allerede i 2007 viste Sony frem sin første OLED-TV, XEL-1, en 11 tommer stor skjerm som kunne vise en oppløsning på 960 x 540 punkter. Modellen ble senere satt i produksjon og ble først tilgjengelig på det japanske markedet i 2008, før den senere fant veien til USA, Canada, Russland, Australia og Europa. Dette ble med andre ord den første OLED-TV-en du kunne kjøpe, og prisen per tomme var saftig. Skal vi tro Wikipedia kostet den modellen rundt 2500 dollar, eller omtrent 15 000 norske kroner. En pris på rundt 1360 kroner per tomme TV. 

Etter at Sony kom med sin 11 tommer tok det likevel ikke lang tid før Samsung kom på banen med en ny prototype. Oktober 2008 presenterte de en 40 tommer stor OLED-TV med støtte for 1080p-oppløsning. Panelet hadde en kontrast på 1 000 000: 1 og kunne vise 107 prosent av fargespekteret til NTSC. Lysstyrken var 200 cd/m2. 

LG lanserte sin 31 tommer store OLED-TV mars 2011, og tok over tronen som produsent av verdens største OLED den 26. desember samme år, med en 55 tommer stor skjerm, som noen dager senere ble vist frem på CES-messen. Under den samme messen trakk Samsung sin egen en 55-tommers OLED-TV opp av hatten. 

I mai 2012 slapp LG også ny 55 tommer stor OLED-TV, 55EM9600, en skjerm vi fikk ta en nærmere titt på under lanseringen i Monaco. Den modellen ble kun tilgjengelig for salg i Australia og kom aldri hit på berget.

Kan du kjøpe OLED i dag? 

LG 55EA980W er i butikkene nå.
LG 55EA980W er i butikkene nå.Foto: Rolf B. Wegner, Hardware.no

Omsider har OLED-skjermene begynt så sakte å komme hit til landet også. I skrivende stund har et par butikker LGs nye buede OLED-skjerm på lager, LG 55EA980W. Den koster i skrivende stund 70 000 kroner.

Også Samsung har en tilsvarende stor OLED-TV som er buet. Denne fikk vi en smakebit av under årets IFA-messe, og da fikk vi beskjed om at den ville få en veiledende pris på rundt 70 000 kroner i Norge. Vi har vært i kontakt med Samsung, for skjermen ligger i vår prisguide, men har ikke kommet på lager eller fått en pris – noe selskapet har bekreftet. Samtidig kan de ikke gi oss noe mer konkret rundt når den kommer eller hva den kommer til å koste. 

Det er ikke bare OLED som er ny og umoden:
Les hvorfor bør vente med å kjøpe 4K-TV »

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Til toppen