Test

Goat The Head ? Simian Supremacy

«Menneskene skaper sin egen historie under forhold som umiddelbart er gitt og overlevert fortiden», sa Karl Marx, ganske sikkert uten Goat The Head i tankene. Siden tidenes morgen har musikk opptatt menneskene. Neandertalerne og spesielt Cro-Magnon-menneskene etterlot seg hulemalerier og kunst til fremtidig beskuelse og forskning – man vet at de hadde et språk og enkelte hevder sågar at vokalmusikk spilte en vesentlig rolle i deres liv (selv om de lærde strides og intet kan verifiseres). Kanskje var deres lokketoner den spede starten på musikk slik vi kjenner den.

Få overraskelser i trygge rammer

Goat the Head leverer helt greit, helt sjangerstandard og helt dørgende likt som veldig mye annet, uansett tidsalder.
Goat the Head leverer helt greit, helt sjangerstandard og helt dørgende likt som veldig mye annet, uansett tidsalder.

Hvis vi imidlertid skal feste lit til Goat The Heads presseskriv, strekker metallhistorien seg tilbake til steinalderen hvor datidens individer visstnok bedrev en «meget groovy form for ekstremmetall». Og videre; «I områdene rundt Nidelven har en barbarisk gruppe holdt liv i denne tradisjonen». Neida, denne sjangeren har ennå ikke nådd metningspunktet – så vær så god, scenen er deres.

For de som føler at Manowar har utspilt sin rolle som hardrockens fremste eksponenter av kolleksjonen for stilige pelstruser og ditto huleboer-garderobe, er det nå fritt frem for å omfavne siste tilskudd på neandertalermusikkfronten. Derimot bør man skille mellom bart og snørr; Goat The Head befinner seg i et atskillig tyngre spor enn sine forgjengere. Etter en futil intro, sparker Terminal lesson i gang den rituelle dødsdansen med grøtete hentydninger til Slayers svanesang Angel of death, og standarden settes umiddelbart. Kort oppsummert befinner albumet seg under samlebegrepet deathmetal/thrash av den gamle skolen.

Stammen er ikke mindre primitiv enn at den beskjeftiger seg med andre musikalske krumspring. Vokalist Per Spjøtvold er også å finne i Atrox, Kenneth Kapstad slår skinn i Animal Alpha og Motorpsycho, bassist Snorre Hovdal kan henvise til medlemskap av Third Kind, mens gitarist Ketil Sæther er drivgods fra Lumsk. Konseptband som Goat The Head kan muligens være et festlig skue i en konsertsituasjon, men 40 langdryge minutter på øret kan bli vel mye å fordøye, og magen står spent som en tromme halvveis i det tiltenkte festmåltidet.

Mye daukjøtt, lite indrefilet

Det gjelder å slippe løs indre neandertaler, såvel musikalsk som klesmessig.
Det gjelder å slippe løs indre neandertaler, såvel musikalsk som klesmessig.

Enkelte skjønnhetsfeil er altså å finne hos Goat The Head. Om du nå tror undertegnede tyr til lytehumor og skal beskrive huleboerne som vesener med høyt hvelvet kranium med parallelle sider, avrundet nakke og en buet panne som går steilt opp over innsunkne øyenhuler, tar du skammelig feil. Skavankene det siktes til befinner seg i det musikalske manifestet. Det er for så vidt et solid håndverk; men begrenset innovativt, lite nyansert og utrolig ensformig. Som mugg i fuktig kjeller sprer det samme gitarriffet seg over nesten hele debuten – legg til atonal brøling, og et kollektiv som sterkt bidrar til å variere minst mulig – og du lukter den berømmelige lunta. Når deres brutale evergreens etter hvert flyter over i hverandre og oversvømmer det musikalske landskapet, blir det vanskelig å mønstre noen entusiasme.

En og annen bølgetopp er da å skimte på de dødes tjern. Mother horse for eksempel, har et godt driv, men å finne høydepunkter blir omtrent som å skille en barkebille fra en annen – de er så fordømt like. Dette er ikke spesielt dårlig, men heller ikke eventyrlig. Allikevel, på bakgrunn av sjangerens premisser gjør de sakene helt kurant. I egen heim er som kjent hvermann herre, og de vil sikkert utløse en bifallsytring eller to fra det store metallpublikum.

Konklusjon

Darwin ville unektelig vært stolt. I filantropiens navn leverer skøyerne en høylytt protest mot et samfunn og en evolusjon som synes å bevege seg i en farlig retning, med dertil klare musikalske referanser til 80-talls thrash. Fristende? I så fall må dette være midt i blinken. Hvis ikke kan man jo grave etter gull ved å bla i gamle Carcass og Napalm Death-utgivelser i stedet. Nuvel, evolusjonen kunne da gitt oss verre ting å hanskes med. Skrekkscenarioet måtte være en fullstendig hjernedød barbiedukke som gauler om hvor OK hennes attributter er. Å, vent..

Goat the Head Simian Supremacy   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen