Gjett hva disse rare oppfinnelsene gjør

Gjett hva disse rare oppfinnelsene gjør

Se 15 nyttige og rare forløperne til dagens moderne dataprodukter.

Dataverdenen vi i dag lever i, fra store serverparker til smarttelefoner, har sprunget ut fra en tid der brennende interesse og utrolige konsepter resulterte i forløperne til dataproduktene vi i dag tar for gitt.

Dampmaskiner, hullkort og store mengder kvikksølv var starten på det vi i dag bærer rundt i bukselomma, med flere tusen ganger datakraften.

Vi har tatt turen innom Computer History Museum i California for å se nærmere på de spennende og imponerende produktene som ble utviklet i etterkrigstiden og frem til i dag. Noen av dem er grensesprengende i sitt felt, andre er direkte rare.

Fra museumet har vi allerede vist deg noen av våre favoritt-maskiner opp igjennom tidene, blant annet Difference Engine no. 2, ENIAC og Cray-1.

På denne og de neste sidene følger 15 bilder av produkter og andre duppeditter som på en eller annen måte er en del av historien til nåtidens digitale produkter – alt fra minnebrikker og prosessorer til roboter og Internett.

Den virkelig store revolusjonen i datahistorien kom da transistoren ble introdusert i 1947. Dette er en modell av den første prototypen som ble utviklet av John Bardeen, William Shockley og Walter Brattain på Bell Labs i USA.

Den måler rundt 7 centimeter i høyden, og er selve nøkkelen til alle digitale produkter i dag. Dagens prosessorer inneholder flere milliarder transistorer, som bare er noen få nanometer store.

En prosessor er i dag en knøttliten sak, men det var de ikke akkurat før i tiden. Etter transistorens inntog kunne de riktig nok bli langt mindre enn maskinene som var basert på radiorør, som ENIAC, men det var fortsatt store saker.

IBM System/360 som er avbildet over kom i 1964 og var en av de første prosesseringsenhetene basert på moderne kretser. Den er nesten like stor som to kjøleskap, og de heftigste modellene kom med hele 8 MB minne. Det var en billig sak på den tiden, «bare» 133 000 dollar måtte du ut med for standardmodellen med 64 KB minne.

I dag programmerer vi maskiner ved hjelp av standardiserte språk, men slik var det på ingen måte før. De første analoge elektriske datamaskinene ble programmert ved hjelp av en salig kabelsalat, som den på bildet over fra 1968. Hver maskin hadde sitt eget brett med kabler, som gjorde det mulig å lagre programmer utenfor selve datamaskinen.

Etter hvert som maskinene ble bedre og bedre, kom det et stort behov for gode lagringsløsninger. Her kom harddisken inn i bildet, som selv i dag er basert på det samme konseptet som når den ble oppfunnet i 1956. Dette er IBM 305 RAMAC, et beist som er større enn en vaskemaskin og er bygget opp av en rekke massive lagringsplater som spinner rundt.

I likhet med dagens harddisker er det et mekanisk lesehode som flyr frem og tilbake over de roterende platene for å hente ut data. Kapasiteten var på 5 millioner tegn, eller i datidens målestokk – data tilsvarende 62 500 hullkort.

Bli med til neste side, så skal vi se på noen av forløperne til både hurtigminne og kjøkken-PC-en »

Harddisker ble raskt populært, de var tross alt bedre enn hullkort som man hadde brukt i lang tid. I 1962 kom IBM opp med det som kan være det første hintet av en ekstern harddisk, IBM 1316 Disk Pack.



Den store blå boksen er ikke akkurat portabel, men du kunne ta ut selve lagringsplatene. For nyttighetens skyld kunne du bære totalt seks plater på 14 tommer, som veide i underkant av fem kilo, i det som minner om et kakefat. Kapasiteten var på noen få megabyte.

Det viste seg imidlertid raskt at dette ikke akkurat var en pålitelig løsning, med fri tilgang på støv og annet grums ble dataplatene raskt ødelagt.

I tiden før og parallelt med utviklingen av harddisker, stormet bruken av det vi i dag ser på som minne, frem. Etter utviklinger av radarer for andre verdenskrig skjønte man først på 50-tallet at man egentlig hadde laget minne for datamaskiner i samme slengen.

På bildet over ser dere Univac, en av de første minnemodulene, laget i 1955. Man koblet flere slike sammen og fylte dem med 360 Kg kvikksølv, for å lagre 1,5 KB data.

Univac er basert på det man kaller «delay lines». Her blir digitale signaler konvertert til lydbølger, som rett og slett svømmer rundt i badet av kvikksølv, og på den måten holder informasjonen lagret. Lydbølgene hold seg nesten evig, frem til de ble lest av datamaskinen Univac var koblet til.

En annen teknologi som ble brukt på den tiden var magnetiske tromler, som på bildet over. Men både denne og Univac hadde en klar ulempe, man måtte hele tiden vente på at dataene skulle være på riktig sted, før de kunne leses av. Dagens minne, RAM, har eliminert dette problemet og kan derfor jobbe langt raskere.

Et annet selskap som var aktivt inne for å lage minnesystemer, var Fairchild. To av mennene som jobbet hos Fairchild på denne tiden het Gordon E. Moore og Robert Noyce, to menn som mot slutten av 60-tallet sluttet i selskapet og sammen med en tredjemann startet prosessorprodusenten Intel.

Mot slutten av 60-tallet begynte man å rette datamaskinene mot folk flest, og enn av de mer kuriøse påfunnene var denne maskinen: Honeywell H316, en vassekte kjøkkendatamaskin.

Den skulle revolusjonere kjøkkenbenken. Ved å lese av binære tallkoder via kompliserte knapper fikk du opplyst den beste oppskriften på for eksempel kjøttkaker. Hakket mer komplisert enn nettbrettet mange av oss har på kjøkkenbenken i dag, med andre ord.

Den ble markedsført under slagordet «If she can only cook as well as Honeywell can compute», til den nette sum av ti tusen 1969-dollar. Ikke en eneste én ble solgt.

De skulle nok heller ha satset på forgjengeren, Honywell H516 – det var den første prosessoren til selveste ARPANET – det som i dag har blitt Internett.

Bli med til neste side, så skal vi se på noen av delene som drev Internett, og et par snåle roboter »

Utover 70-tallet ble mange av de individuelle delene som utgjør en datamaskin kraftig forbedret og krympet. Som med kjøkkenmaskinen vi omtalte på forrige side var det nå mulig å prøve et par utradisjonelle prosjekter med maskinvaren.

Utover 80-tallet resulterte dette blant annet med at en rekke forskningsinstitutter begynte å lage spennende roboter.

Én av dem er Officer Mac, født i 1985. Den fjernstyrte kjekkasen underviste skolebarn i generell sikkerhet på gata. Fordi Officer Mac fremstår som veldig følsom når han kjører rundt, ble han også brukt til å støtte mishandlede barn.

Om den skal ha ledet til noe spennende i dag må det være et noe bedre barnevern og ikke minst barneprogrammet «Teletubbies».

En annen vill robot som ble kokt sammen på midten av 80-tallet var denne, som går under navnet «Sentry». Den var et moderne overvåkningsystem, som rullet rundt og rapporterte via radio om den merket noe i en omkrets på 50 meter. Hverken roboten eller selskapet bak slo særlig an.

Etter en periode med mye spennende, og noe rar, utvikling, så en av dagens mest utrolige innovasjoner dagens lys. Allerede i 1983 begynte man å fikle med delene som til slutt skulle forme Internett.

Her ser du en av prototypene til en enkel nettverkskabel, utviklet av BICC Data Networks mellom 1983 og 1993. Selve kabelen er en koakskabel som var mye brukt til TV-signaler på den tiden, og i hver ende sitter det signalomformere.

Det var imidlertid ikke første gang det var mulig å sende ren data mellom maskiner over store avstander. Mot slutten av 60-tallet kom modemet på markedet, som gjorde det mulig å bruke en analog telefon i hver ende for å overføre digital data.

Utover 80-tallet og spesielt i starten av 90-tallet fikk Internett raskt en sentral rolle i dataverdenen. Men det var først i 1998 at de to studentene Larry Page og Sergey Brin stiftet søketjenesten Google. På bildet over ser dere en av de første virkelige serverne deres. Her hadde de kort og greit koblet sammen billig maskinvare de fant liggende, og flere slike tårn var det som drev tjenesten gjennom tusenårsskiftet.

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen