Gjett hva disse rare oppfinnelsene gjør

Gjett hva disse rare oppfinnelsene gjør

Se 15 nyttige og rare forløperne til dagens moderne dataprodukter.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Harddisker ble raskt populært, de var tross alt bedre enn hullkort som man hadde brukt i lang tid. I 1962 kom IBM opp med det som kan være det første hintet av en ekstern harddisk, IBM 1316 Disk Pack.



Den store blå boksen er ikke akkurat portabel, men du kunne ta ut selve lagringsplatene. For nyttighetens skyld kunne du bære totalt seks plater på 14 tommer, som veide i underkant av fem kilo, i det som minner om et kakefat. Kapasiteten var på noen få megabyte.

Det viste seg imidlertid raskt at dette ikke akkurat var en pålitelig løsning, med fri tilgang på støv og annet grums ble dataplatene raskt ødelagt.

I tiden før og parallelt med utviklingen av harddisker, stormet bruken av det vi i dag ser på som minne, frem. Etter utviklinger av radarer for andre verdenskrig skjønte man først på 50-tallet at man egentlig hadde laget minne for datamaskiner i samme slengen.

På bildet over ser dere Univac, en av de første minnemodulene, laget i 1955. Man koblet flere slike sammen og fylte dem med 360 Kg kvikksølv, for å lagre 1,5 KB data.

Univac er basert på det man kaller «delay lines». Her blir digitale signaler konvertert til lydbølger, som rett og slett svømmer rundt i badet av kvikksølv, og på den måten holder informasjonen lagret. Lydbølgene hold seg nesten evig, frem til de ble lest av datamaskinen Univac var koblet til.

En annen teknologi som ble brukt på den tiden var magnetiske tromler, som på bildet over. Men både denne og Univac hadde en klar ulempe, man måtte hele tiden vente på at dataene skulle være på riktig sted, før de kunne leses av. Dagens minne, RAM, har eliminert dette problemet og kan derfor jobbe langt raskere.

Et annet selskap som var aktivt inne for å lage minnesystemer, var Fairchild. To av mennene som jobbet hos Fairchild på denne tiden het Gordon E. Moore og Robert Noyce, to menn som mot slutten av 60-tallet sluttet i selskapet og sammen med en tredjemann startet prosessorprodusenten Intel.

Mot slutten av 60-tallet begynte man å rette datamaskinene mot folk flest, og enn av de mer kuriøse påfunnene var denne maskinen: Honeywell H316, en vassekte kjøkkendatamaskin.

Den skulle revolusjonere kjøkkenbenken. Ved å lese av binære tallkoder via kompliserte knapper fikk du opplyst den beste oppskriften på for eksempel kjøttkaker. Hakket mer komplisert enn nettbrettet mange av oss har på kjøkkenbenken i dag, med andre ord.

Den ble markedsført under slagordet «If she can only cook as well as Honeywell can compute», til den nette sum av ti tusen 1969-dollar. Ikke en eneste én ble solgt.

De skulle nok heller ha satset på forgjengeren, Honywell H516 – det var den første prosessoren til selveste ARPANET – det som i dag har blitt Internett.

Bli med til neste side, så skal vi se på noen av delene som drev Internett, og et par snåle roboter »

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen