Test

Gabriella Cilmi ? Lessons To Be Learned

Verden får tilsynelatende ikke nok av kombinasjonen retrosoul, ung pike og glanset popstaffasje. Sesongens seneste (men definitivt ikke siste) knoppetilskudd på en allerede bugnende prydbusk av gigantiske proporsjoner, er seksten år gamle Gabriella Cilmi som synes å ha fått tilstrekkelig med australsk sol, vann, kunstgjødsel og kjærlig omsorg av gartnere med grønne fingre og finjusterte neser for tidsriktige og harmoniske melodier som bykser av gårde som glade, sprettende såpebobler ned den trygge allfarvei.

Sesongens seneste knoppetilskudd.
Sesongens seneste knoppetilskudd.

Tyggis og napalm

Det hele åpner med granatsjokket Save The Lies som eksploderer i fjes og ører som en blanding av overmoden Anastacia, fordums ZZ Top og modernisert vulgærdisco. Om dette skal betegnes som dynamitt eller våt kinaputt, får den kjære lytter avgjøre - kruttet finner hun iallfall ikke opp. Fragmenter og biter faller ned som forventet (ingrediensene tatt i betraktning) over umiddelbar nærhet: En klisset og fæl tyggegummismørje faretruende lik napalm. En søt duft kan hende, men akk så syntetisk, uttygd og drepende kjedelig. Heldigvis skal det ta seg opp betraktelig. For etter en temporik, nasalmasete låt med substanser av tung bass, syk synth og touch av erkeamerikansk power-pop krydret med girlpower, kan alt bli bedre. Alt.

I sitt rette element

Anastacia er nevnt, men stemmen dreier også i retning Macy Gray (riktignok med smurte stemmebånd), Betty Davis, Norah Jones og tidvis Debbie Harry. Hennes svært velutviklede stemme kommer først og fremst til rette når musikken pendler mellom blues, jazz og soul, i skarp kontrast til den mer masete popen hun av og til begår på debutalbumet. Sanctuary er ren 60-talls soul; Al Green eller Duffy. Stemmen er moden, men modest - Gabriella puster honning og blomster i dine ører – og behagelig klokkespill, gitarer, strykere og hammondorgel danner sval bakgrunn i et ekkolandskap hvor solen bestandig skinner.

Fjortis-skoleball, røykfylt bluesklubb og new wave-diskotek

Hitsingelen Sweet About Me gjentar bedriften, men med sin langt mer lekne, sløye og koketterende retrosoul med reggaerytmer, har den kanskje bredere appell. Rettmessig har den uansett banet seg vei forbi rusk og rask oppover diverse hitlister og inntatt en solid plassering. Sit In The Blues er som tittelen antyder ren og skjær blues, men her i en gitardrevet og neddempet utgave som ikke gjør mye ut av seg. Don’t Want To Go To Bed Now er fest og moro, med refreng som hentet fra en tidlig Blondie-sang, mens Got No Place To Go kunne vært innholdet på et Sugababes-album. Forestillingen avsluttes med et forrykende smell der vitalitet, konfetti, overbevisning og god gammeldags moro spruter til alle kanter. Martha and the Muffins´ 80-tallsklassiker Echo Beach er kanskje et besynderlig valg, men den kler Gabriella som julestjernen på grantreet.

Gabriella Cilmi leverer kvalitetssterk A4-pop.
Gabriella Cilmi leverer kvalitetssterk A4-pop.

Musikalsk er det altså mye som minner om meget, og dessverre litt for lite som overbeviser mer enn minimalt. Imidlertid, når det først skjer er det riktig så bra. Gabriellas stemme veksler fra kraftfull, nasal og nesten streng som en annen tante Sofie, som om hun har mye å bevise – til behersket og moden. For bedre blir det når skuldrene senkes 7 cm og røsten blir mer slentrende, ikke slurvete, men rett og slett avslappet. Naturen har utvilsomt gitt henne et stemmeorgan med store kvaliteter, som skapt for dramatikk, sårhet, lengsel, og en og annen flørtende ballade.

Tross sin unge alder har hun allerede rukket å turnere med mer erfarne artister som Rufus Wainwright, James Blunt og Nouvelle Vague. For den unge låtskriveren Gabriella med god ryggdekning i produsentene og hitmakerne Xenomania - som har bidratt med musikalsk stjernestøv og sagmugg til artister som St. Etienne, Sophie Ellis Bextor, Cher og Kylie Minougue – burde alle veier være åpne. Men om hun med dette albumet vil spasere inn i historiebøkene på rød løper, eller ende med et skjemmende avsnitt i glemmeboken får tiden vise. For det er nok ennå noen ”Lessons To Be Learned”.

Konklusjon

Denne utgivelsen vil falle i god jord hos dem som sogner til moderne, kvalitetssterk A4-pop med få musikalske piruetter. Om man ikke finner ubetinget tilslutning til denne ”troen”, kan man alltid konvertere - iallfall for en stakket stund. For selv om Gabriella stort sett tar den trygge veien, velger hun noen få avstikkere for avvekslingens skyld. Konvensjonelt er det mye som hører sammen, men helhetlig er det allikevel noe uharmonisk. Vi gleder oss i stedet til neste utgivelse, og håper hun velger riktig vei.

Gabriella Cilmi Lessons to Be Learned   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen