Sniktitt Fujifilm X-Pro1

Stappfullt av ny teknologi

Vi går i dybden på Fujifilms nye flaggskip etter å ha snakket litt med ham som designet det hele.

Fujifilm har virkelig fått opp dampen for tiden, og det kom ikke som noen overraskelse at de endelig slapp sitt eget kamerasystem, med X-Pro1 som første kamera. Vi er på CES og har kladdet litt på godsakene. Her er vårt førsteinntrykk.

Det er feil å si at X-Pro1 kom som en overraskelse, men mange hadde nok forventet seg noe som lignet mer på X100. Om de som gjorde det fikk rett, er imidlertid åpent for debatt. X-Pro1 ligner på mange måter på X100 - naturlig nok, siden X100 er det første i samme serie - men samtidig er det også mange ulikheter og forskjeller, og det er ganske tydelig at Fujifilm har hørt på den til tider ganske krasse kritikken som X100 fikk. Spesielt gjelder dette punktene du ser i listen lenger nede til høyre, i følge Hiroshi Kawahara som er ansvarlig for planleggingen av både X100 og X-Pro1.

X-Pro1 til venstre, X100 til høyre
X-Pro1 til venstre, X100 til høyre

X-Pro1 er større enn vi hadde regnet med på forhånd. Det er betydelig større enn X100 i alle dimensjoner. I følge Craig Blair, kjent for sin side canonrumors.com, er X-Pro1 temmelig nøyaktig like stor som hans Leica M9. Sannsynligvis er det heller ikke tilfeldig, for i en prat med Akam kunne Jun Sato, designeren bak X-Pro1, avsløre at han selv var Leica-bruker og tok mye inspirasjon fra deres M-serie da han designet X-Pro1.

Ett av problemene med X100 var at man lett kom borti eksponeringskompensasjonshjulet på høyresiden og dermed kunne gi kameraet innstillinger som var helt borti skauen uten å vite om det. Dette gjorde Fujifilm noe med på X10, da de senket hjulet litt nedi kamerahuset slik et det var like tilgjengelig for tommelen som før, men vanskeligere å komme borti og vådejustere. Det samme har de gjort med X-Pro1.

I tillegg har lukkertidshjulet på X-Pro1 fått en lås som låser det i automatikk-modus dersom det er satt til det. Man trenger ikke trykke ned låseknappen for å stille kameraet på A, men man får ikke kommet ut av A-modus igjen uten å gjøre det. Dette sikrer at man ikke får seg en ubehagelig overraskelse når man trenger å reagere raskt, og var noe av det vi savnet på X100. Noe annet vi savnet på X100 var muligheten til å dreie lukkertidshjulet helt rundt begge veier, og det har nå også funnet veien til X-Pro1, akkompagnert av høy applaus fra oss.

Som listen viser har Jun Sato også byttet ut den plagsomme bryteren på X100s bakside med et lite og mye bedre hjul på X-Pro1. Hjulet er etter vår mening bedre i seg selv, og også bedre plassert enn bryteren på X100 var, selv om selve funksjonen det har ikke er vesentlig endret.

På baksiden av X-Pro1 finner vi imidlertid flere forskjeller fra X100: Play-knappen er flyttet fra venstre tommel til høyre tommel, RAW-knappen er tatt bort (takk og pris), knappen for å velge visningsmodus er flyttet fra nederst til venstre til oppe midt på, og en egen knapp for å stille opptakshastighet og -modus er lagt til på venstre side. De viktigste endringen på baksiden er imidlertid at dreiehjulet rundt fireveisbryteren er fjernet. Og hurra for det! Til og med Jun Sato medgikk uten å nøle at han hatet det hjulet og var fornøyd med å få det fjernet. Dette var vel i seg selv den største årsaken til feilinnstillinger på X100, kanskje med unntak av eksponeringskompensasjionshjulet vi nevnte for litt siden.

Ekstra grep som gir bedre - vel - grep.
Ekstra grep som gir bedre - vel - grep.

En av endringene på baksiden av X-Pro1 er vi imidlertid mindre begeistret for. Da Fujifilm flyttet Play-knappen, flyttet de den dit AFL/AEL lå på X100, og den knappen ble da flyttet til en liten utvekst under eksponerinsgkompensasjonshjulet. Stiller man kameraet på manuellfokus kan man likevel bruke autofokus ved å trykke på denne knappen, og dette er en funksjon vi er svært glade i. Å skille fokusering og lysmåling fra hverandre og ha dem på to ulike knapper på denne måten kan være svært gunstig i mange situasjoner, men på X-Pro1 er AFL/AEL flyttet så langt ut til høyre at man får et svært dårlig grep om kameraet dersom man skal bruke denne muligheten. Det blir atskillig bedre dersom man bruker det ekstra grepet som skrus fast i kamerabunnen, men uten dette kan dette være et problem for mange.

Den skarpøyde leser vil nå også ha lagt merke til at at kameraets topp på høyre side skrår litt nedover. Dette er noe Jun Sato valgte å gjøre fordi det etter hans mening vil gjøre det enklere å holde kameraet stabilt. Vi er litt usikre på om det hadde noe for seg, men det er mulig han hadde et poeng i at det blir mer komfortabelt å holde kameraet riktig. Dette vil sannsynligvis være svært subjektivt.

Flere andre fysiske endringer er også av interesse. For eksempel er blitsskoen på X-Pro1 nå sentrert midt over objektivet, noe som ikke var tilfelle på X100. Pussig nok er den ekstra blitsen man får kjøpt til X-Pro1 ikke sentrert over skoen sin. Mr Sato kunne ikke svare på hvorfor det, da vi spurte, men noterte ivrig alle tilbakemeldinger og spørsmål vi kom med, så kanskje svaret kommer en gang i fremtiden.

Uansett har X-Pro1 fått et klarere definert grep enn X100 hadde, den innebygde blitsen er tatt bort, og fokusbryteren er erstattet med en fokusbryter av dreietypen, i følge Sato for å gjøre det enklere å sette den på midtinnstillingen. Tilsvarende omtanke har også vippebryteren som velger mellom optisk og elektronisk søker fått, og den er snudd opp-ned i X-Pro1 - for å gjøre den lettere å betjene med langfingeren, i følge Sato, og vi synes han gjorde et godt valg her. Dette enkle grepet har forbedret betjeningen av akkurat denne bryteren drastisk.

I tillegg har bryteren nå også fått en ekstrafunksjon, også den koblet til den berømte hybridsøkeren, som nå foreligger i versjon 2.0. De fleste endringene i søkeren er et resultat av at den nå skal støtte objektiver med ulike brennvidder, noe den ser ut til å gjøre på en ganske interessant måte. Ikke bare vil de elektronisk projiserte rammene justeres automatisk etter hvilket objektiv man har på kameraet, men de vil også justeres trinnløst etter brennvidden når du bruker en zoom. Det vil imidlertid ikke den optiske søkeren gjøre, men den har en slags kompensasjon for det: En innebygget forstørrelseslinse som når objektivenes brennvidde tilsier det vil skyves inn i søkerens optiske konstruksjon og forstørrer søkerbildet. Søkerforstørrelsen blir da 0,6x mot 0,37x uten denne linsen. De elektroniske rammene justeres selvsagt deretter, og selv om linsen skyves inn eller ut alt etter som når man skifter objektiv (men ikke når man zoomer, visstnok), kan man overstyre det om man vil, ved å holde søkerbryteren på forsiden til siden i to sekunder. Det varslede 18 mm-objektivet vil bruke søkeren i vidvinkelmodus som standard, mens de to andre annonserte objektivene, 35 mm og 60 mm, begge vil bruke søkerens standardmodus, det vil si med forstørrelseslinsen i bruk.

Menysystemet har også fått seg en hardt tiltrengt overhaling. X100 var i begynnelsen preget av blundere som ingen edru kameradesigner bør begå, men X-Pro1 har fått seg en real oppstrammer på dette området, tydelig inspirertav andre produsenter og tilbakemeldinger fra brukere. Nå er det slutt på den endeløse skrollingen, og kameraet har i stedet fått undermenyer - eller tags, som Fujifilm velger å kalle dem - som hver ikke er lengre enn at de kan vises på skjermen samtidig.

I tillegg har kameraet også fått en egen hurtigmeny, som er tilgjengelig ved å trykke på den nye Q-knappen på baksiden. Denne menyen kan man navigere seg rundt om i både opp og ned, høyre og venstre, og gjør det langt enklere og mer praktisk å endre en del viktige innstillinger.

Alt tatt i betraktning virker det på oss som om Fujifilm atter en gang har klart å lansere messens mest spennende produkt. De har lært masse av X100 (X10 ble faktisk designet etter X-Pro1, fikk vi vite) og mottagelsen det fikk, og brukt det på gode måter da nykomlingen skulle settes sammen. At kameraet lanseres sammen med ikke mindre enn tre ulike fastobjektiver med god lysstyrke sier også klart ifra om hvem det er de ser på som kundene her, men det hindrer dem ikke i å innse at også mange amatører vil komme til å kjøpe dette kameraet. Dermed har de uttalt blant annet til Akam at de planlegger seks nye objektiver i løpet av de neste to årene. Tre av dem zoomer, og tre fastobjektiver. Dette er imidlertid ikke hamret i stein, og vil kunne endres basert på hvilke tilbakemeldinger Fujifilm X-Pro1 og de første tre objektivene får.

Og apropos objektivene, så er de ikke fri for kul innovasjon de heller. For det føreste har de avrundede blenderlameller, slik at bakgrunnsuskarpheten blir behagelig og lite forstyrrende. Dette er imidlertid ikke akkurat unikt, men det som derimot ER unikt, er at objektivenes blenderlameller er støpt og ikke stanset ut, som er det vanlige. Dette gjør at kantene på blenderlamellene skråner inn mot blenderåpningen, noe som gir mindre uønskede refleksjoner innover i objektivet. I følge Fujifilm skal objektivene også ha bakelementer som er nærmere bildebrikken enn andre, noe som skal være godt for hjørneskarpheten. Den som lever får se, men det høres jo bra ut så langt.

Fujifilm har alltid hatt en mer eller mindre sær sensorteknologi, men den har i store trekk vært å betrakte som en suksess. Det håper vi også vil være tilfelle med X-Pro1s nye sensorbrikke, som vi fortalte om i lanseringsartikkelen til Fujifilm X-Pro1. Det vi derimot trampet litt i salaten på i den artikkelen, var plasseringen av de røde, blå og grønne punktene i filteret. Det stemte som vi skrev at der et vanlig Bayer-filter gjentar seg selv i blokker på 2x2 piksler, gjentar den nye X-Trans CMOS-brikken seg i blokker på 6x6 piksler. Plasseringen i disse 6x6-blokkene er imidlertid IKKE halvtilfeldig, slik vi forstod det da lanseringsartikkelen ble skrevet. I et vanlig Bayer-filter, som du ser til høyre i illustrasjonen ovenfor, vil 25% av pikslene være blå, 25% være røde, og de resterende 50% grønne. I en X-Trans CMOS vil mønsteret av røde og blå piksler i en 6x6-piksel blokk være identisk, men speilvendt av hverandre, og fordelingen vil være omtrent 22,2% røde, ditto blå, og ca 55,6% grønne. Fordi moiré oppstår når to mønstre skaper interferens med hverandre, vil et vanlig Bayer-filter bestående av 2x2-blokker være mere utsatt for dette fenomenet enn X-Trans CMOS-mønsteret som er på 6x6 piksler per blokk. Dette krever kraftigere prosesseringe enn normalt, men gjør i følge Fujifilm at man kan klare seg uten lowpass-filteret som reduserer moiré fra de fleste sensorbrikker som bruker Bayer-filter, noe som går ut over skarpheten. X-Trans CMOS-brikker kan dermed i teorien være skarpere enn vanlige brikker som vi kjenner dem i dag. Om dette holder stikk i praksis, gjenstår imidlertid å se.

Men sensorbrikke-innovasjonen er ikke over med det. I et vanlig Bayer-filter er det dessuten også slik som illustrasjonen ovenfor til høyre viser, at annenhver linje, både horisontalt og vertikalt, er helt uten røde punkter. Det samme gjelder blå punkter i et Bayer-filter, mens det i et X-Trans CMOS-filter er punkter av alle farger på alle linjer. Selv om matematikke som trengs for å regne frem bildet fra dette krever sitt, ser vi absolutt muligheter for at dette kan medføre positive ting for bildekvaliteten. Samtidig er det verdt å merke seg at Fujifilms nye sensorfilter nødvendigvis også vil føre til at man regelmessig får blokker på 2x2 piksler som bare er grønne, og hvordan det påvirker bildekvalitet og skarphet kan også bli interessant å se.

Da vi fikk fikle med X-Pro1 på et lite rom i Las Vegas fikk vi ikke ta kameraet ut av rommet, og der var derfor begrenset hvor mye forskjellige situasjoner vi fikk utsatt kameraet for. Vi fikk imidlertid dannet oss et bilde av dette kameraets muligheter og potensiale, og det var i det store og hele positivt. Vi gleder oss til et testeksemplar foreligger, og vi kan få sett hvor bra det faktisk er, men faren er stor for at Leicas M-serie her har fått seg en seriøs konkurrent, sannsynligvis til en brøkdel av prisen.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen