TEST: Fujifilm FinePix X100
Test

Fujifilm FinePix X100


Kamerahus:

Vurdering:

Solid, retro-lekkert og kun med få og små svakheter. Bra!


Batteri:

Vurdering:

Litt pinglete batteriluke, og alt for lav batterikapasitet, men pluss i margen for å bruke velkjent batteri som lett og rimelig kan skaffes i reserve.


Skjerm og søker:

Vurdering:

Spektakulært god søker med alt man kunne ønske seg av informasjon og muligheter! Helt OK skjerm som blekner litt i forhold.


Funksjoner:

Vurdering:

Ikke veldig mange fancy funksjoner, men X100 har de det skal ha for å være et godt fotografisk verktøy, verken mer eller mindre. Pluss for bladlukker og innebygget ND-filter.


Autofokus:

Vurdering:

OK autofokus som gjør jobben godt. Overraskende rask og presis, selv i dårlig lys. Mange fleksible og gode løsninger, men dessverre er det begått store tabber også her.


Hurtighet:

Vurdering:

Ikke spesielt raskt, men raskt nok. God respons der det er viktig, men til tider søvndyssende tregt i responsen.


Betjening/brukervennlighet:

Fysisk:

Menyer:

En rørende omtanke for brukeren i den fysiske betjeningen på front og topp, som er meget godt designet. Dessverre er X100 også belemret med knapper på baksiden som er for små, for fiklete og som brukes til for mye, i tillegg til et menysystem som er noe av det dårligste vi har sett på lenge og mest av alt minner om regelrett sabotasje.


Bildekvalitet:

Vurdering:

Stort sett meget god bildekvalitet som nok kan bli enda bedre ved bruk av annen software enn den som følger med. Svært gode JPG-filer rett fra kameraet hjelper på mens vi venter på tredjepartsstøtte for RAW-filene.

Oppdatering: Adobe Camera RAW gir langt bedre detaljoppløsning enn det medfølgende programmet, men som en direkte konsekvens går også dynamikkomfanget ned fra "fantastisk godt" til "bra", det vil si omtrent som Nikon D7000. Bildekvaliteten justeres dermed litt opp og litt ned, og karakteren for dette blir dermed som før.



Oppsummering og konklusjon:


Byggekvalitet og ergonomi
Fujifilm X100 er ikke værtettet eller i besittelse av en robusthet som det skrytes spesielt av i brosjyrer og annonser, men det føles likevel som et solid og seriøst kamera. Det er kanskje ikke i samme steinknuserklasse som Leica M9, men til en seksdel av prisen er det behagelig tett på. Med unntak av enkelte knapper og brytere som er alt for små, løse og brukes til for mange ting, er byggekvaliteten fremragende.

Skjerm og søker
Skjermen er helt OK, men ikke noe å merke seg, verken i positiv eller negativ forstand. Det som derimot ER verdt å merke seg, er søkeren. Eller, rettere sagt, søkerne. X100 har en helt unik mulighet til å veksle mellom en optisk gjennomsynssøker og en elektronisk søker som henter bildet fra kamerabrikken. Takket være dette kan man også i den optiske søkeren får se nødvendig informasjon, som kunstig horisont, sanntidshistogram, og så videre. Det er kjapt gjort å skifte fra den ene søkeren til den andre, og man kan spesialtilpasse hvilken informasjon som skal vises i hvilken søker etter eget behov. Her får man det beste av begge verdener, og dersom man ønsker det kan man også velge å komponere bildet på skjermen. I tillegg har man også mulighet til å få skjermen til å slå seg av automatisk når man fører kameraet opp til øyet.

En slik søker som X100 har er det ingen andre kameraer som kan skryte på seg, og bare denne alene er nok mye av grunnen til kameraets popularitet. Det er ikke rart, og det kan på mange måter virke som resten av kameraet er bygget rundt søkeren, og at denne er X100s hovedeksistensgrunn. Søkeren fungerer fremragende, gjør det den skal og det Fujifilm skryter av at den kan, og mere til. Her er det ene og alene brukt mer designmessig omtanke enn på hele resten av kameraet, kan det virke som.

Hastighet, autofokus og batterilevetid
Selv om X100 på det raskeste kan klare 5 bilder i sekundet, er det ikke opptakstempoet som er det viktige hva angår hastighet på et kamera som dette. X100 er helt klart siktet inn mot gatafoto, og da er det responsen som er hovedsaken. At man får fanget situasjoner i det de skjer er avgjørende, og det betinger en praktisk talt ikkeeksisterende utløserforsinkelse. Og akkurat her leverer også X100 varene. I det store og hele tas bildet når man vil bildet skal tas, men dessverre med enkelte unntak:

X100 er nemlig merkelig treg i enkelte tilfeller. Det tenker seg om lenge og vel etter lange sekvenser på full fart, og av og til bruker det en liten evighet på å våkne etter dvalen, akkurat som artikkelforfatteren selv. X100 er imidlertid langt mindre morragretten, og når det først har våknet er responsen for det meste fin og rask.

Dette gjelder også autofokusen, som på mange måter er overraskende god. Vi har vært borti bedre og raskere, men den hindrer sjelden eller aldri fotograferingen med X100, og gjør jobben sin på en pliktoppfyllende og stillferdig måte, akkurat som en autofokus skal. Et ekstra pluss i margen for manuellfokus med mulighet til å aktivere autofokus med AEL-/AFL-knappen, men et minus i samme marg for ALT for liten fokusring som må dreies ALT for mange runder til å være brukbar.

Betjening og menyer
På betjeningsfronten skiller X100 seg også fra mengden, på alle måter, både positivt og negativt. Det positive er det lukkertidshjulet og resten av innstillingsmulighetene på toppen av kameraet som står for, sammen med blenderringen. Sistnevnte har gode grep på hver side, og er rask og enkel å stille slik man vil ha den uten å måtte ta øyet bort fra søkeren. Det samme gjelder lukkertidshjulet, som enkelt kan nås med tommelen, også det uten å ta kameraet fra øyet. Hjulet for eksponeringskompensasjon er likedan, men er dessverre litt for enkelt å komme borti og endre på uten å mene det. Det hadde hatt godt av en eller annen form for lås eller brems. I tillegg til dette er også av-/på-knappen godt designet, og også den kan betjenes med en fingertupp uten å forstyrre komposisjonen.

Knappene og kommandohjulet på baksiden er dessverre ikke solide eller kontante nok, og hadde hatt godt av ikke bare en redesign, men også en omprioritering. Flere av dem burde ha vært mulig å definere for brukeren selv, og en måte å låse det hele på hadde også vært en fordel. Det meste her er nemlig så spinkelt og fiklete at det til tider er ganske så kinkig å få gjort det man skal uten å trykke feil. Betjeningen på baksiden burde med andre ord vært som betjeningen på toppen: Enkelt og greit, og stort og solid.

Håret, flua og hundebæsjen i suppa er imidlertid menyene, for her er det begått noen valg som er så hodeløse at vi antar at ferievikarene som har laget dem ikke vil få jobb til neste år. Vi håper i alle fall ikke det, for det er vanskelig å ikke tolke dette som bevisst sabotasje. Menyene består av to samlinger med alternativer og innstillingsmuligheter, henholdsvis på seks og fire sider, som tilsynelatende er nærmest tilfeldig kastet ihop. Auto-ISO er hele 25 klikk unna utgangsposisjonen (!) og finnes ikke på samme sted som de øvrige ISO-innstillingene (som for øvrig overstyres), bare for å nevne noe. Plasseringen av alternativer på de ulike menyene er i det hele tatt ulogisk, tungvindt og tidkrevende. Kameraet husker sjelden eller aldri hvor i menysystemet man sist var, så man må klikke seg hele veien frem igjen om man gjorde noe feil forrige gang. Og feil skjer ofte, takket være menyenes ulogiske sammensetning og baksidens fiklete betjening. Menyene kan imidlertid fikses på ved hjelp av en firmware-oppgardering, og vi trygler herved offisielt Fujifilm på våre knær om å gi dem en fullstendig omstrukturering og overhaling, for dette kommer farlig nær å ødelegge et ellers fabelaktig kamera!

Bildekvalitet
Bildekvaliteten er det vanskelig å si noe definitivt om, siden det ennå ikke er støtte for RAW-filene i tredjepartsprogramvare, men en del ting kan vi konkludere med. For eksempel kan vi si at JPG-filene som kommer fra X100 er jevnt over svært bra - faktisk langt bedre enn RAW-filene - og dette tyder på at det medfølgende programmet for behandling av RAW-filer ikke gjør jobben godt nok. Samtidig er det også tydelig at X100 leverer fra seg unormalt gode JPG-filer i utgangspunktet, i forhold til mange andre kameraer.

Oppløsningen er noe begrenset i forhold til mange andre kameraer, siden X100 "bare" har 12 megapiksler. På lave ISO-verdier er det dermed andre kameraer som kan gi bedre detaljgjengivelse, men på høyere ISO-verdier får X100 igjen for kompromisset, og det regelrett løper fra det meste annet når lyset blir dårlig og ISO-verdiene blir høye. Fargegjengivelse, hvitbalanse og dynamikkomfang er også alle svært bra, og bildekvaliteten i sin helhet er dermed veldig god, selv om vi sannsynligvis ikke har sett det beste som kan trekkes ut av RAW-filene.

Konklusjon
Med X100 har Fujifilm gjort det meste riktig, men desverre ikke alt. Det som er bra er veldig, veldig bra, og det som er dårlig er veldig dårlig. Heldigvis er det meste som er dårlig software-basert og kan dermed fikses i en firmware-oppdatering som er så hardt tiltrengt at det går ut over redaksjonens nattesøvn på regelmessig basis. Dessverre, eller heldigvis, alt etter hvordan man ser det, er resten av kameraet så salig bra at de grove feilene som finnes virker enda grovere. Til en viss grad har vi likevel valgt å la tvilen komme tiltalte til gode, og gitt X100 karakter etter hva det kan vise seg å bli, og ikke hva det er. For dette er allerede en klassiker, og med litt flikking på firmwaren kan det bli legendarisk. Men da må Fujifilm først selv ta X100 seriøst. Når vi likevel velger å anbefale X100 skjer det med forbehold om at menyststemet forbedres på et senere tidspunkt. Skjer ikke det vil anbefalingen bli trukket uten videre dikkedarer!

OPPDATERING 27.04.2011:

Adobe Camera RAW, som er vårt vanlige program for konvertering av råfiler, har nå endelig fått støtte for X100s råfiler, og vi har gjennomgått alle målinger, bilder og vuredringer på basis av disse, på nytt. Detaljoppløsningen, basert på de samme råfilene som før, er betydelig bedre, men samtidig er dynamikkomfanget gått ned fra kunstig himmelhøyt til ganske bra, dvs omtrent det samme nivået som Nikon D7000 ligger på, eller litt under.

Dette skyldes at Silkypix, programmet som følger med X100, benytter en ALT for heftig støyfjerning som standard. Riktig nok fjernes en del støy, men alt for mye, slik at det går ut over detaljene i alt for stor grad, faktisk slik at JPG-filene rett fra kameraet tilbyr bedre bildekvaølitet enn råfiler som har vært turen innom Silkypix. Det er ikke lenger tilfelle når vi nå har kjørt filene gjennom Adobe Camera RAW i stedet. Dette programmet behandler filene på en mer skånsom måte, og selv om det resulterer i at det er mer støy igjen i bildene, så gjør det ikke så mye, for X100 har i utgangspunktet et ikke så veldig høyt støynivå, samt at den støyen som finnes er svært jevn og lite forstyrrende.

Støy og dynamikkomfang henger imidlertid nært sammen - jo mer støy jo vanskeligere er det å se forskjell på hva som er forstyrrelser pga støy og hva som er reelle lysere eller mørkere detaljer - og som en følge av det går X100s dynamikkomfang ned på et mer realistisk nivå. Kameraet har imidlertid en funksjon som i følge Fujifilm kan øke dynamikkomfanget med 200 eller 400 prosent, men som da krever at bildene tas med en minste ISO på henholdsvis 400 og 800, noe som også er litt av grunnen til at vi ikke har testet nettopp denne funksjonen.


 
  Stort sett solid og godt konstruert
  Baksidens brytere er for små og brukes til for mye
 
  Jevnt over svært god bildekvalitet
  Medfølgende programvare holder ikke mål
 
  God betjening på topp og front
  Direkte elendig menysystem!
 
  FANTASTISK søker som er helt unik!
  Egendefinerte innstillinger av begrenset nytte for RAW
 
  Nevnte vi den fantastiske søkeren?
  Nevnte vi hodeløst dårlige menyer?
 
  Blitssynk på alle lukkertider
  Lett å gjøre innstillinger uten å mene det
 
  Gode JPG-filer fra kameraet
  Manuellfokus er ikke god

Passer for:

  • Gatefotografer og andre som driver med situasjonsfoto tett på mennesker.
  • Fotografer som trenger et diskret og stille kamera som leverer gode bilder.
  • Brukere som ikke har råd til en Leica M9 men ønsker seg noe som er så likt som mulig.
  • Brukere som trenger et alternativ til et stort og tungt speilreflekskamera.
  • Brukere som trenger et relativt lite og kompakt kamera med lyssterk fastoptikk og god bildekvalitet.

Passer ikke for:

  • Brukere som skal ha sitt første avanserte kamera.
  • Brukere som trenger pedagogiske menyer.
  • Brukere som trenger zoom, vidvinkel, tele, eller utskiftbar optikk.

Alternativer:

  • Olympus E-PL2 med søker og Panasonic 20mm f/1.7: Dette er nok det beste alternativet til X100. Prisen er omtrent den samme, og for det får man muligheten til å skifte objektiv. Til gjengjeld får man ikke den samme fantastiske søkeren, og en bildebrikke som bare er halvparten så stor, selv om den også er god.
  • Samsung NX100 med søker og Samsung 30mm f/2.0: En billigere løsning enn X100, men også ikke på langt nær så god. Som med E-PL2 får man imidlertid muligheten til å skifte objektiv.
  • Leica X1 med søker: Langt dyrere enn X100 og tregere i responsen, men har 24mm vidvinkel med f/2.8 som største blender. Søkeren vil også være "dum", det vil si uten noen som helst informasjon.
  • Leica M9 med 35mm f/2.0: Det klart dyreste alternativet. For dette får du ikke mindre enn seks eksemplarer av X100!
  • Sigma DP2x: Har ennå ikke fått norsk pris, men later til å bli et langt enklere og billigere kamera. Samtidig ser det ut til at Foveon-brikken blir heftig forbedret i SD-1, og det kan dermed være lurt å vente til den samme brikken finner veien til et mer kompakt kamera, enn å gå for DP2x nå.

Fujifilm X100

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen