Frankrike forkastet piratlov

Den franske regjeringen med president Sarkozy i spissen har lenge kjempet for ett nytt lovforslag som pålegger nettleverandører å frata nettforbindelsen fra kunder som laster ned rettighetsbeskyttet materiale tre ganger. Loven, kalt "three-strikes", har vært svært omdiskutert og møtt stor motstand. Likevel ble den vedtatt i mai. Nå er den likevel slått ned igjen.

Organ uten myndighet
For å følge opp loven opprettet nemlig Frankrike et eget administrativt organ, Hadopi. Dette organet skulle ha som oppgave å håndheve loven. Organet måtte derimot først passere den franske forfatningsdomstolen for å kunne ha slikt myndighet. Her henviste de til grunnleggende rettigheter satt under den franske revolusjonen og slo fast at en slik myndighet vil bryte med rettigheter folket ble gitt da.

- I seksjon ni fra Deklarasjonen av 1789 slås det fast at enhver person er uskyldig inntil det motsatte er bevist, dette betyr at en ikke kan basere seg på antakelse om skyld i kriminalsaker. Dette enkle premisset gjelder ved enhver form for sanksjon selv om den lovgivende forsamling her har overlatt beslutningsansvaret til en myndighet som er ikke-juridisk av natur, skriver domstolen i sin konklusjon.

De mente Hadopi legger opp til at publikum selv må bevise sin uskyld ved en eventuell anke om de blir fratatt nettet. Dette kan fort vise seg vanskelig ved ulovlig fildeling da det ofte er flere personer som deler samme nettlinje, og trådløse nett kan fort utnyttes av fremmede. Å da legge opp til at den anklagede selv må bevise sin uskyld er i strid med normal rettsprosedyre. Forfatningsdomstolen har derfor fratatt Hadopi deres håndhevningsmyndighet. Som organ kan de da fortsette å fungere, men har ingen sanksjonsmyndighet ovenfor publikum eller nettleverandører. I effekt betyr dette at den omstridte loven er lagt død.


En av organisasjonene som har jobbet hardt mot den nye loven er La Quadrature du Net (LQN). De jubler over det nye vedtaket.

- Dette er en stor seier for folket som har bevist at de sammen kan beskytte sin frihet. Hadopis "three strikes" lov er nå endelig begravet, det vi sitter igjen med nå er en enorm spammaskin for underholdningsindustrien som mottar statsstøtte, sier Jérémie Zimmermann, foreningens leder, i en pressemelding.

Er loven nå virkelig død?
Dette er ikke første gang LQN har sendt ut slike meldinger og denne loven har stadig dukket opp igjen når den først har blitt slått ned. Men Thomas Nortvedt, rådgiver hos norske Forbrukerrådet har fulgt denne saken lenge og også han mener dette er det endelige slaget for denne loven.

- Det har blitt jobbet med denne loven i hele fjor og i hele år. Med dette vil underholdningsindustrien og politikere se at dette ikke er veien å gå. Her må heller platebransjen og andre innholdsleverandører jobbe med teknologien for å få på plass gode lovlige løsninger for forbrukerne, sier han til Teknofil.


Forbrukerrådet på sin side har vært svært skeptiske til slike lovforslag som også har blitt drøftet på EU-nivå. Etterhvert som internett er blitt et nødvendig gode, nesten med linje med vann og strøm, er ikke utestengelse fra internett som straff i proporsjon med den strafferettslige alvorlighetsgraden man bør tillegge ulovlig fildeling mener Forbrukerrådet. For øvrig mener rådet at rettslig forfølgelse av ulovlig fildeling må følge de vanlige prossessuelle regler man er underlagt i andre saker, også når det gjelder bevisinnhenting og sikring.

Det er også verdt å merke seg at disse lovforslagene har hatt noen positive følger for deg som forbruker ifølge Nortvedt.

- I kjølvannet av disse sakene har det oppstått diskusjoner som blant annet slår fast at IP-adresser er personlige opplysninger, og er dermed underlagt regelverket for håndtering av slike. Samtidig har det også kommet frem andre viktige avgjørelser om grunnleggende rettigheter, påpeker Nortvedt.

Skal diskuteres i EU
Blant annet har nettleverandørene her i Norge fått på plass egne prinsipper for nettnøytralitet som er så og si unike. Disse prinsippene er skapt for å sikre publikum tilgang til nett og tjenester uansett tilbyder. Samtidig har det også oppstått en heftig debatt rundt EUs nye telekompakke. Spesielt er det et tillegg i denne telekompakken som har medført heftig debatt. Dette tillegget, originalt kalt tillegg 138, senere omdøpt til 46, slår fast følgende:

- Ingen restriksjoner kan påføres med tanke på sluttbrukers fundamentale rettigheter og frihet uten avgjørelse tatt av juridisk myndighet.

EUs telekomministre vil møtes i morgen for å diskutere telekompakken og ifølge Viviane Reding, kommissær for informasjonssamfunn og media, er telekompakken så og si klar til å bli vedtatt.

- 99 prosent av telekompakkens tekst er det allerede enighet om mellom parlamentet og rådet og er klar for å bli satt i kraft, sier hun i en pressemelding.


Den siste prosenten som ikke er klar er nettopp tillegg 46 som nok vil bli debattert på morgendagens møte. Slik det står nå er det ene og alene denne som sperrer for at den nye telekompakken går igjennom. Ikke alle land er like glade over å måtte binde seg til at avgjørelser om sluttbrukers tilgang til Internett må gå gjennom juridisk myndighet. Norge har på sin side ingen offisielle representanter eller observatører tilstede ved møtet. Ifølge avdelingsdirektør ved Samferdselsdepartementets post- og teleseksjon,Jørn Ringlund, holder Norge seg informert om situasjonen, men har ingen formening om det omdebatterte tillegget bør komme med eller ikke.

- Dette er noe vi vil se på under prosessen når telekompakken kommer opp til vurdering for EØS-landene, sier han til Teknofil.

Norges beste mobilabonnement

Januar 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen