Fotoessay
(Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no)

Se bildene fra Nordens største dronekonferanse

UNC 2015 bød på mye morsomt – her kan du få en smakebit.

Det er mulig det har gått deg hus forbi, men for tiden avholdes faktisk Nordens største dronekonferanse midt i hjertet av Oslo. UNC 2015 (Unmanned Nordic Conference) gikk av stabelen i dag, 23. november, og vi måtte selvfølgelig ta en titt innom for å høre hva dette faktisk dreide seg om.

På bakgrunn av den nylig publiserte samletesten vår av små droner, ble undertegnede utskremt til oppdraget.

Dermed var det bare å stålsette seg, pakke kameraet og ugudelig tidlig på morgenkvisten vende snuten mot Interfoto ved Skøyen, der konferansen skulle avholdes.

Mye forskjellig – hva med en drone i millionklassen?

Resultatet av dette ble et lite fotoessay, som du kan rulle deg gjennom nedover i saken. Blant tingene som ble presentert på konferansen, finner vi alt fra proff-droner til godt over én million kroner, til selvbygde, modulære racingdroner og enklere kameradroner.

Vi fikk også anledning til å høre litt om hvordan man får radiotelefonisertifikat, hva slags droner man trenger til hvilket bruk, hvor man kan fly dem og masse annet morsomt.

I tillegg ble vi omhyggelig forklart uttrykk som for eksempel BLOS, som for ordens skyld ikke er en nynorsk preteritumsbøyning, men heller en helt spesiell type drone.

Uansett: kos deg med bildene, og ikke glem at du kan klikke på dem for å blåse dem opp i fullformat!

Stig Førrisdal fra norske Cube hadde mye morsomt på lager, og kunne blant annet fortelle om at deres droner er både billigere, lettere og reparere og langt spenstigere enn konkurrentenes modeller.
Stig Førrisdal fra norske Cube hadde mye morsomt på lager, og kunne blant annet fortelle om at deres droner er både billigere, lettere å reparere og langt spenstigere enn konkurrentenes modeller. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Cube hadde med seg to droner bygget for droneracing – her er én av dem. Bruken av karbonfiber er utbredt, og hele dronen er svært modulært oppbygget. Droneracing er en helt annen måte å bruke droner på enn det for eksempel DJI og Parrot driver med. Her handler det om fart, konkurranse og spenning, heller enn silkemyke videopptak og imponerende oversiktsbilder.
Cube hadde med seg to droner bygget for droneracing – her er én av dem. Bruken av karbonfiber er utbredt, og hele dronen er svært modulært oppbygget. Droneracing er en helt annen måte å bruke droner på enn det for eksempel DJI og Parrot driver med. Her handler det om fart, konkurranse og spenning, heller enn silkemyke videopptak og imponerende oversiktsbilder. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Ifølge Førrisdal sørger den modulære oppbygningen for å gi brukeren mye større frihet, og gjør det dessuten lett å tilpasse og bytte ut delene som trengs. Har du tilgang til en 3D-printer, så er tilgangen på deler enorm, ifølge Førrisdal.
Ifølge Førrisdal sørger den modulære oppbygningen for å gi brukeren mye større frihet, og gjør det dessuten lett å tilpasse og bytte ut delene som trengs. Har du tilgang til en 3D-printer, så er tilgangen på deler enorm. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Dette festet kan brukes på svært mange måter. Vil du ha en annen motor? Null problem! Nye propeller? Selvsagt!
Dette festet kan brukes på svært mange måter. Vil du ha en annen motor? Null problem! Nye propeller? Selvsagt! Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Den andre dronen fra Cube var utstyrt med feste for GoPro-kamera. Fleksibiliteten til det modulære designet gjør det mulig å legge til stort hva det skulle være av funksjoner.
Den andre dronen fra Cube var utstyrt med feste for GoPro-kamera. Fleksibiliteten til det modulære designet gjør det mulig å legge til stort hva det skulle være av funksjoner. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Litt kabelkrøll blir det dog.
Litt kabelkrøll blir det dog. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Førrisdal var svært opptatt av det han kalte «Optimalisert samhandling», som kort og greit går ut på å få dronen, kontrollsentralen, satelitter og andre deler av kommunikasjonen mellom dronefører og drone til å fungere så bra som overhodet mulig.
Førrisdal var svært opptatt av det han kalte «Optimalisert samhandling», som kort og greit går ut på å få dronen, kontrollsentralen, satelitter og andre deler av kommunikasjonen mellom dronefører og drone til å fungere så bra som overhodet mulig. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
En plansje som viser hvordan den optimaliserte samhandlingen skal foregå. Råfilmen fra dronene til Førrisdal er visstnok i 4K og 120 bilder i sekunder, ifølge ham selv.
En plansje som viser hvordan den optimaliserte samhandlingen skal foregå. Råfilmen fra dronene til Førrisdal er visstnok i 4K og 120 bilder i sekunder, ifølge ham selv. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Falkeblikk over konferansepodiumet.
Falkeblikk over konferansepodiumet. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
En stor, modulær drone fra DJI var på utstilling.
En stor, modulær drone fra DJI var på utstilling. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Trond Høglund fra Interfoto forklarer hva som er hovedforskjellene mellom ulike droneklasser. Til høyre sees en spesialbestilt drone av ukjent merke til over én million kroner.
Trond Høglund fra Interfoto forklarer hva som er hovedforskjellene mellom ulike droneklasser. Til høyre sees en spesialbestilt drone av ukjent merke til over én million kroner. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Slik ser det ut når du har over en million kroner å bruke på en drone. Lite eller ingenting av denne dronens konstruksjon består av noe annet enn karbonfiber.
Slik ser det ut når du har over en million kroner å bruke på en drone. Lite eller ingenting av denne dronens konstruksjon består av noe annet enn karbonfiber. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Doble propeller må til for å løfte utstyret som skal festes på dronen.
Doble propeller må til for å løfte utstyret som skal festes på dronen. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Denne boksen er en avansert LIDAR, som enkelt forklart brukes til å kartlegge landskap og deres topografi. Ved å bruke laser kan man måle avstanden til objekter svært presist, og dronen er såpass stabil i lufta at det hele visstnok fungerer knirkefritt.
Denne boksen er en avansert LIDAR, som enkelt forklart brukes til å kartlegge landskap og deres topografi. Ved å bruke laser kan man måle avstanden til objekter svært presist, og dronen er såpass stabil i lufta at det hele visstnok fungerer knirkefritt. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Karbonfiber gjelder også på propellene.
Karbonfiber gjelder også på propellene. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Samme type modulære drone fra DJI.
Samme type modulære drone fra DJI. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Modulært betyr kanskje lett å ta fra hverandre, men det betyr også rotete design og mindre beskyttelse mot vær og vind.
Modulært betyr kanskje lett å ta fra hverandre, men det betyr også rotete design og mindre beskyttelse mot vær og vind. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
DJI Phantom 3 er i en helt annen klasse enn de to andre dronene Høglund hadde med. Nevnte person mente imidlertid at den kunne sammenlignes med et kompaktkamera – det fungerer til nød, men man vil helst ha noe annet.
DJI Phantom 3 er i en helt annen klasse enn de to andre dronene Høglund hadde med. Nevnte person mente imidlertid at den kunne sammenlignes med et kompaktkamera – det fungerer til nød, men man vil helst ha noe annet. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Høglund med to vidt forskjellige droner. Den modulære til venstre ligger i prissjiktet mellom avanserte amatørdroner og proff-droner, mens DJI Phantom 3 er nærmest for et leketøy å regne i denne sammenhengen.
Høglund med to vidt forskjellige droner. Den modulære til venstre ligger i prissjiktet mellom avanserte amatørdroner og proff-droner, mens DJI Phantom 3 er nærmest et leketøy å regne i denne sammenhengen. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Enda et bilde av den modulære dronen.
Enda et bilde av den modulære dronen. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Man kan studere for å få radiotelefonisertifikat, som blant annet lar deg fly i soner med restriksjoner. Da får du blant annet oppløring i bruk av flyradio, og kan kommunisere med et kontrolltårn. Ellers kan du stort sett fly hvor du vil, så lenge du holder deg under 400 meter og utenfor soner med kommersiell lufttrafikk (eller militære områder). Slike «frie» soner kalles G-soner.
Man kan studere for å få radiotelefonisertifikat, som blant annet lar deg fly i soner med restriksjoner. Da får du blant annet oppløring i bruk av flyradio, og kan kommunisere med et kontrolltårn. Ellers kan du stort sett fly hvor du vil, så lenge du holder deg under 400 meter og utenfor soner med kommersiell lufttrafikk (eller militære områder). Slike «frie» soner kalles G-soner. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Kart som viser et eksempel på et «fareområde». Slik må man melde inn til Luftfartstilsynet om man vil fly såkalte BLOS-droner, eller Beyond Visual Line of Sight. Altså droner du kun styrer gjennom kamera og en skjerm/briller, og ikke kan se fysisk.
Kart som viser et eksempel på et «fareområde». Slik må man melde inn til Luftfartstilsynet om man vil fly såkalte BLOS-droner, eller Beyond Visual Line of Sight. Altså droner du kun styrer gjennom kamera og en skjerm/briller, og ikke kan se fysisk. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no
Rune Storvold fra NORUT gir oss en gjennomgang i BLOS.
Rune Storvold fra NORUT gir oss en gjennomgang i BLOS. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Verden over forsøker man nå å utvikle droneregelverk:
I USA vil de ha 17-årsgrense på droneføring »

Kommentarer (4)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen