Test

Førsteinntrykk av Sony DSLR-A100

Denne omtalen er basert på informasjon fra pressekonferansen, dokumentasjon og ikke minst bruk av Sony DSLR-A100 i en kort periode. Det er altså ingen formell test, men vi har fått prøve et kamera som i følge Sony er (svært nær) produksjonsstandard. EXIF info sier at kameraet har firmware versjon 1.00.

Vi fikk prøve kameraet utenfor Marrakech i Marokko i et ganske tørt område. Hele seansen foregikk ute (bortsett fra at det var noen telt). Farger og lys i bildene som vises lenger ned på siden er naturligvis påvirket av det. Vi har derfor også tatt med en del bilder tatt med Canon 20D slik at man har noe å sammenligne med. Alle produktbilder er bilder fra Sony.

Vi disponerte et A100 kamerahus i et par timer. Det var begrenset med objektiv. Alle husene hadde 18-70mm standardzoomen, og det var også en 75-300mm telezoom som gikk på rundgang blant flere journalister. Det vil være disse to objektivene som er klar når leveranser starter i juli, mens flere lanseres utover høsten.

Vi starter med en kort gjennomgang av kameraet. En ting er å se bilder og lese spesifikasjoner, å få tilgang gir mye mer følelse med kameraet.
Byggekvalitet virket bra, det var ingen punkter som ga etter for normalt trykk. Det er brukt mye plast, men vi ser ikke det som noe problem. Dette er ikke noe proffkamera og Sony ser dette som en konkurrent i de lavere prisklasser.

Størrelse og vekt er en smakssak og A100 bør være greit for de fleste. Det er litt større og tyngre enn de aller minste speilrefleksene, men det er fortsatt klart mindre enn for eksempel Canon 20D.

Sony har laget et veldig avrundet kamera og med et grep for hånden på høyre side. Fra 20D er jeg vant til at utløseren sitter helt ytterst på kanten av håndgrepet, mens på A100 er kontrollhjulet ytterst og utløseren bak det igjen. Dermed havnet fingeren på feil sted når jeg hevet kameraet, men antar det er en tilvenningssak.

Det eneste jeg oppfattet som negativt var lyden av speilet/lukkeren som rett og slett virket litt skranglete. Flere av journalistene kommenterte dette, men de som kjente Konica Minolta speilreflekser sa dette var en typisk KM-lyd. Kanskje litt irriterende, men ikke noe som betyr noe for levetiden.
A100 virket gjennomtenkt og hadde to ratt på toppen. Det på høyre side styrer valg av eksponeringsmodus. Det på venstre side gir tilgang til en del viktige innstillinger som ISO, hvitbalanse, fokustype osv. Vi synes det er en god løsning. Man slipper å ha et tilsvarende antall knapper spredd utover kamerahuset. Dedikerte knapper for hver funksjon er imidlertid litt raskere i bruk – så lenge man husker hvor knappen er.

Nedblendingsknappen sitter på fronten av kamerahuset. Det er ingen egen statusskjerm på A100. LCD-skjermen bakpå brukes til dette.

Lysmåleren bruker 40 målepunkter for å kalkulere beste eksponering. De fleste kameraer i dag har en lignende løsning som standard lysmåling. A100 tilbyr dessuten spotmåling og sentrumskonsentert gjennomsnittsmåling.

Testbilder

Vi går nå gjennom noen testbilder. A100 har tre nivåer (hver) for kontrast, metning og oppskarping. Vi brukte standard (normal) innstilling for alle bilder som er gjengitt her. Dynamic Range Optimizer var skrudd av hvis ikke annet er angitt. Dette ga bilder som godt kan oppskarpes litt i etterkant. Bildene her er ikke etterbehandlet, men størrelsen er nødvendigvis endret der vi viser hele bilder.

Canon-bildene er også tatt med standard verdier for kontrast, metning og oppskarping. Standard verdiene er sannsynligvis ikke identiske for to kameraer fra forskjellige leverandører, vi har ikke gjort noe forsøk for å kompensere for eventuelle forskjeller.

Vi starter med et kontrastrikt motiv med kraftig sol på forgrunn og bakgrunn, mens menneskene i teltet sitter i skygge. Det er tatt tilsvarende bilder med Sony A100 og Canon 20D. Siden sensorstørrelsen er marginalt større hos Sony blir bildene ikke helt identiske. A100 valgte 1/125 sekund, mens 20D valgte 1/160 sekund. Bildene er tatt uten stativ, men sittende på en krakk og ved rimelig høye lukkertider i forhold til brennvidde. Bildestabilisering var på for A100, men effekten av dette burde bety lite i denne situasjonen.


Sony A100 – 18-70mm. 18mm/F8.0, ISO 100


Canon 20D – 18-55mm. 18mm/F8.0, ISO 100

Det er overraskende stor forskjell i valgt eksponering. Teppene i forgrunnen virker for lyse på Sony-bildet. Bildene under viser 100% utsnitt fra begge bilder og her kan vi se at skyggedelene er bedre gjengitt hos Sony enn hos Canon. Vi kan ikke si om lysmåleren til Sony er laget for å gi denne prioriteringen, men personlig foretrekker jeg litt mørke skyggeområder fremfor helt utvasket forgrunn.

100% utsnitt, A100 100% utsnitt, 20D

Vi tok samme utsnitt som bildet over med alle ISO-verdier for både Sony A100 og Canon 20D. Gjengir ikke hele bildet på nytt, men under følger en tabell med utsnitt fra alle ISO-verdier. Forskjellen i eksponering holdt seg gjennom hele ISO-området. Alle bilder er tatt ved F8.0.

Ved laveste ISO-verdier er det lite støy fra begge kameraer, mens ved både ISO 800 og ISO 1600 ser vi mer støy hos Sony. Ved ISO 1600 er det også tydelig mindre detaljer.

NB! Vi var i tvil om vi skulle publisere disse bildene. Når man ser bildene i liten størrelse som ved 10x15 utskrifter ser de helt OK ut, men når vi lager utsnitt i 100% og ser dette på skjerm kan det se ut som kameraet har hatt et fokusproblem. Ikke mye, men nok til at bildekvaliteten blir litt dårligere. Valg av forskjellig eksponering gjør også at det blir vanskelig å sammenligne direkte. Se derfor bildene under mer som eksempler på støynivåer enn en "fasit" når det gjelder skarphet og oppløsing. Kommentaren over er derfor også ganske vag fordi vi rett og slett ikke kan trekke veldig klare konklusjoner fra denne bildeserien. Vi vil sannsynligvis også få et nytt sett testbilder i løpet av noen dager.

Sony A100, 18-70mm F3.5-5.6
Canon 20D, 18-55mm F3.5-5.6
Iso 100, 1/125 sek Iso 100, 1/160 sek
Iso 200, 1/250 sek Iso 200, 1/400 sek
Iso 400, 1/500 sek Iso 400, 1/800 sek
Iso 800, 1/1000 sek Iso 800, 1/1600 sek
Iso 1600, 1/2000 sek Iso 1600, 1/3200 sek
 
  Iso 3200, 1/6400 sek

A100 valgte noe lys eksponering ved flere anledninger, men på de fleste bildene ble eksponeringen bra. Her viser vi noen eksempelbilder fra A100. Klikk på bildene for å få større versjon eller sjekk i galleriet for bilder i full størrelse.


Sony A100, 18-70mm F3.5-5.6. 35mm, F8.0 og 1/200 sekund.


Sony A100, 18-70mm F3.5-5.6. 70mm, F8.0 og 1/160 sekund.


Sony A100, 18-70mm F3.5-5.6. 60mm, F8.0 og 1/100 sekund.


Sony A100, 18-70mm F3.5-5.6. 50mm, F8.0 og 1/320 sekund.

Konklusjon

Sony A100 gjorde et godt førsteinntrykk. Bra brukervennlighet og konstruksjon samt finesser som bildestabilisator og klassens høyeste oppløsning gjør A100 til en sterk kandidat for den som skal kjøpe et digitalt speilrefleks.

Negativt var noe ujevn eksponering og vi hadde også enkelte bilder hvor fokus ikke var perfekt. Skal ikke gjøre noe større nummer av det for dette er tross alt bilder fra et veldig tidlig kamerahus. Vi ser det som positivt at Sony tillater pulisering av bildene uten restriksjoner, men vil se ekstra nøye på både eksponering og fokus når vi får et eksemplar til test. Vi vil også prøve å få noen bilder med høy ISO fra et annet testkamera i løpet av noen dager.

Du finner bilder i full størrelse i galleriet.

 

Sony Alpha DSLR-A100   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Mai 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Chili Large 10 GB


Jeg er superbruker:

Chili X-Large 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen