Første uke som Mac-bruker

– Som å lære å sykle på ny

Jørgen har hatt nok å stri med.

Når jeg har jobbet langs frontlinjen av forbrukerteknologi i over seks år, uten å ha brukt en Mac i nevneverdig grad, bestemte sjefen seg for at dette måtte det gjøres noe med. Før jeg viste ordet av det var min Windows-maskin byttet ut med en Mac, og slik skulle det være de neste fire ukene.

Jeg har nå vært låst til en MacBook Pro 13" i én uke, og inntrykket så langt er mildt sagt blandet. Til tider føles det som å lære å sykle på ny etter å ha fullført Tour De France, samtidig som jeg faller pladask for enkelte funksjoner og muligheter.

OS X er laget for stort format

Med en Thunderbolt-skjerm på pulten åpnet det seg en ny verden
Med en Thunderbolt-skjerm på pulten åpnet det seg en ny verden
OS X gjør seg godt på høy oppløsning
OS X gjør seg godt på høy oppløsning
Skjermen fungerer også som en dockingstasjon
Skjermen fungerer også som en dockingstasjon
Få kabler i den bærbare maskinen, men skjermen burde hatt en lydutgang.
Få kabler i den bærbare maskinen, men skjermen burde hatt en lydutgang.
Hurtigtaster er Alfa & Omega.
Hurtigtaster er alfa og omega.

Et av de momentene jeg nå begynner å se meningen med er at Mac OS insisterer på at vinduene skal være åpne, og at du må via «Mission Control» for å få en streit oversikt. I starten ble dette raskt mitt største irritasjonsmoment, og noe jeg til tider virkelig hatet. Selv med min trofaste gamle skjerm som holder oppløsningen 1920 x 1200 piksler følte jeg at skjermbildet var et trangt og evig rot. Åpne programmer overlappet hverandre og flere vinduer i samme program kan ikke skilles i nærheten like enkelt som det gjøres i Windows.

For å gjøre min opplevelse som eplebruker mer komplett hanket vi derfor inn en ny skjerm. Apple tok telefonen, og sendte oss et Thunderbolt Display. Dette er en 27 tommers skjerm som holder 2560 x 1440 piksler.

Den endret alt etter få sekunder i bruk. Jeg vil egentlig påstå at det er nettopp det formatet og den oppløsningen Apples egen skjerm holder, som får operativsystemet til å fungere som det er ment. Det jeg tidligere opplevde som ufattelig rotete og tungt, ble på et øyeblikk langt bedre og direkte brukervennlig.

Skjermen løste også mitt ønske om å få en dokkingløsning til den bærbare maskinen. Mange av dere har sendt inn tips og anbefalinger til løsninger som i stor grad bare viderefører kontaktene fra maskinen til et fast underlag. Mitt ønske var imidlertid å ha muligheten for å koble opp flere skjermer, få flere USB-kontakter og større fleksibilitet. Alt dette har Thunderbolt-skjermen løst på en helt grei måte.

Vi skal forøvrig komme tilbake med en egen test av skjermen på et senere tidspunkt. Generelt sett er jeg så langt veldig fornøyd, men det lovte ikke akkurat godt når det første jeg måtte gjøre var å gi skjermen firmware-oppdatering, fordi vifta på innsiden lagde et salig spetakkel.

Overraskende tregt

MacBook Pro-maskinen jeg har fått låne for dette prosjektet er av den kvasse typen. Den har en Intel Core i7-prosessor, 4 GB minne og en harddisk på 500 GB. Allikevel opplever jeg den som til tider veldig treig. Den berømte badeballen, som erstatter timeglasset i Windows, spretter frem titt og ofte. I starten var det snakk om opp mot et helt minutt ventetid før enkelte programmer reagerte. I tillegg er det også enkelte småstopp på 2 til 15 sekunder før maskinen åpner det programmet jeg ber den om, logger på, henter en nettside eller lignende.

En programvareoppdatering av OS X Lion kuttet de lengste ventetidene og gjorde maskinen mer responsiv, men jeg føler fortsatt at den henger litt igjen. Jeg har derfor vært i kontakt med minne-produsenten Corsair som skal sende både SSD og mer minne, så får vi ser om det løsner opp flaskehalsene.

Når det først er snakk om maskinen, må jeg si at jeg har lagt litt elsk på ladekabelen med magnet. Jeg vet ikke hvor mange ganger et halvskeivt forsøk på å komme seg opp av sofaen har endt med at både jeg og maskinen ligger paddeflat på stuegulvet. Slik ladekabelen til Apple er formet har jeg ungått dette en rekke ganger allerede.

Hurtigtaster er gull

Under generelt bruk innså jeg raskt, samtidig som jeg ble forklart, at hurtigtaster er gull verd på en Mac. Det tok meg tre dager før jeg skjønte at det faktisk var forskjell på når et program var lukket og når det var avsluttet. Her kom raskt hurtigtastene «Command + Q» og «Command + W» inn i bildet, en ball som senere rullet så godt at jeg allerede nå bruker langt flere hurtigtaster enn noen gang tidligere.

En god hurtigtast som kan avløse «Windows + L» for å logge ut har jeg imidlertid ikke kommet over enda, selv om «CTRL + Shift + Eject» i stor grad gjør jobben – uten at du får mulighet til å bytte konto.

Apples «Spotlight»
Apples «Spotlight»
Et godt alternativ, «Alfred»
Et godt alternativ, «Alfred»

Programtips mottas med glede

Hurtigtaster gjør etter min mening betjeningen av OS X og overgangen betydelig bedre. Et par nytteprogrammer har jeg også kommet over, blant annet «Alfred» som ble anbefalt av en eplefrelst her på kontoret.

Alfred er i stor grad en utvidelse av Apples egne «Spotlight», funksjonen som raskt og enkelt sender deg inn i programmer. Ved å trykke «Command + Space» kan du for eksempel skrive «Calc», og Spotlight åpner kalkulatoren, eller så kan du gjøre regnestykket direkte i søkefeltet.

Etter kort tid bruk er dette en liten applikasjon som definitivt gjør mye nytte. Den er veldig oversiktlig, startes enkelt med en hurtigtast og med utvidelsesmulighetene kan den erstatte flere oppgaver jeg normalt må starte en nettleser for å utføre.

Om noen av dere som virkelig kjenner Mac har et godt program jeg bør teste, si gjerne i fra i forumtråden under denne artikkelen – så skal jeg ta en kikk. Kommer det inn nok tips vil jeg oppsummere dem alle i en egen artikkel mot slutten av uken.

Det er nemlig et par innebygde funksjoner jeg virkelig ikke skjønner hvorfor har livets rett. Stavekontrollen, som blant annet systematisk oversatte «og» til «go» er den verste. Mac OS kan kun sjekke om du skriver rett på svensk eller engelsk, og oversetter alle ordene dine til engelsk eller svensk. Det er heller ikke spesielt enkelt å skru den av, uten å systematisk gå igjennom hvert eneste program.

Frem til nå har jeg benyttet Microsoft Messenger, som kom med maskinen, til lynmeldinger. Ironisk nok er dette det eneste programmet som har trynet mens jeg har jobbet, og da gjerne 4-5 ganger den siste uka. Blant de eplekjente på kontoret har jeg blitt fortalt at «Adium» skal være et meget godt alternativ – et program jeg nå skal prøve.

Jeg innser at jeg fortsatt har veldig mye å lære, spesielt når det kommer til rene tilvenningssaker. Om jeg kommer til å like det oppsettet jeg nå sitter med gjenstår å se. Det er i alle fall godt at andelen banneord har sunket betraktelig i løpet av de siste dagene. Det er tre uker igjen av prosjektet, og først da vil jeg gjøre opp en mening.

Hjelp Jørgen i gang med Mac

  • Hvilke programmer bør han installere?
  • Burde han endre noen innstillinger i Mac OS?

Del dine tips og triks i forumtråden under.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen