Første dag med Ubuntu

Mye kaffe, Tux og to datamaskiner var det som skulle trenges for å komme gjennom dag én som Linux-bruker.

– Aah! Hvorfor funker ikke nettet?

Vår nye Linux-bruker har slitt med oppstartsvansker, bugs og feil drivere.

For en start dette skulle bli. Ubuntu 11.10 var installert, kaffen var nytraktet, og jeg var klar for en ny og spennende hverdag som Linux-bruker.

Min naive nysgjerrighet ledet imidlertid fort til irritasjon, og irritasjon forvandlet seg raskt til skuffelse. Selv med et par positive overraskelser, hadde jeg et rimelig røft første møte med Linux-verdenen.

Rask installering

Det hele begynte da jeg fyrte opp min nyinstallerte Ubuntu 11.10-distro, og var klar for å starte arbeidsdagen. Jeg hadde satt av mer eller mindre hele dagen for å bli kjent med operativsystemet, og for å skrive et par førsteinntrykk med tanker og tips til andre som kanskje har vært interessert i Linux, men aldri turt å ta steget.

Jeg kan begynne med å si at selve installeringen gikk veldig smertefritt. Her var det mer eller mindre å bare sette inn Ubuntu-CD-en, trykke meg gjennom et par vinduer, og vips var Ubuntu installert.

Det er veldig enkelt og greit å installere Ubuntu. Du kan til og med prøve ut operativsystemet før du installerer det, direkte fra CD-en.
Det er veldig enkelt og greit å installere Ubuntu. Du kan til og med prøve ut operativsystemet før du installerer det, direkte fra CD-en.

Myk start

Linux-prosjektet

Redaksjonen bestemte seg for at en person med null peiling på Linux, skulle bli utfordret til å prøve en Linux-distro i én måned.

Den personen ble meg, som nå har installert Linux-distroen Ubuntu på en bærbar datamaskin. Den kommende måneden vil han skrive om både positive og negative opplevelser, og spørre om hjelp fra leserne for å best mulig utnytte det nye operativsystemet.

Kan det erstatte OS X Lion og Windows 7 som Niklas er så vant til?

Da operativsystemet først var oppe og gikk, satte jeg i gang med å finne programmene jeg ville trenge. Jeg hadde allerede blitt tipset om en rekke alternative programmer til de jeg vanligvis bruker, i tillegg til at Ubuntus innebygde applikasjonssenter fungerte veldig greit å søke seg fram i.

Jeg lastet ned meldingsklienten Pidgin, og Skype fant jeg på Skype sine egne hjemmesider. Videoavspilleren VLC var lett å søke seg frem til, og det hele virket egentlig svært intuitivt og greit, de første minuttene. Så skulle jeg laste ned Spotify, som jeg bruker for å lytte på musikken min mens jeg jobber.

Terminalhelvete

Her startet problemene. Spotify har ikke laget noen ferdig versjon av programmet sitt til Linux, og man må nøye seg med en forhåndsversjon av programmet. Og hvordan får man tak i den? Jo, via terminalen, selvfølgelig.

Min opprinnelige idé om å unngå terminalen viste seg dermed å bli ganske vanskelig, bare 10 minutter inn i dagen min.

Jeg ville imidlertid ikke gi meg, og tenkte jeg kanskje kunne gjøre noe av det de ba om via grensesnittet i Ubuntu. Første punkt var å legge til en pakkebrønn, noe jeg følte jeg kunne klare uten å ty til terminalen.

Programmer til Linux blir hovedsaklig lastet ned via egne, sertifiserte pakkebrønner, som enkelt kan forklares som en samling av programmer du kan velge å vrake i. I dette tilfellet måtte jeg imidlertid legge til Spotifys egne pakkebrønn.

Jeg rotet meg fram i innstillingene til Ubuntu Software Center, hvor jeg fikk mulighet til å legge inn tredjeparts-pakkebrønner, og satte i gang. Jeg limte inn adressen fra Spotify, og første steg var gjort, helt uten terminalen. Hurra!

10 minutter inn, og jeg måtte allerede bruke terminalen for å få Spotify. Ikke akkurat det jeg hadde håpet på.
10 minutter inn, og jeg måtte allerede bruke terminalen for å få Spotify. Ikke akkurat det jeg hadde håpet på.

Der møtte jeg imidlertid veggen. Jeg klarte ikke å finne noen måte å verifisere pakkebrønnen og få ting til å bli oppdatert, uansett hva jeg trykket på. Etter mye kløning måtte jeg krype til korset, trykke på ctrl-alt-T (terminalen), og kopiere en kommando fra Spotify sin nettside. Et par trykk etterpå, litt mer kopiering og tunga rett i munn, og Spotify var installert.

Dermed var ett problem ute av verden, selv om jeg skammet meg litt for å måtte bruke terminalen etter bare en halvtime med Linux. Skulle ikke dette være den mest brukervennlige distroen som alle ville anbefale til bestemødrene sine? Jeg vet ikke hva slags teknologigenier dere har i familien deres, men jeg ser ikke for meg at jeg kunne stått bak bestemoren min mens hun fyrte opp terminalen, skrev inn et par sudo apt-get-kommandoer og startet Spotify.

Ingen e-post?

Med musikk i ørene mine gikk jeg videre til neste utfordring: E-post. Dette skulle bli en enkel sak, da Ubuntu allerede hadde et e-postprogram ferdiginstallert, i form av Thunderbird. Her fikk jeg raskt lagt inn mine private e-postkontoer, men det stoppet opp da jeg skulle koble til jobbadressen min.

Det viser seg nemlig at Ubuntu og Exchange ikke akkurat går hånd i hånd, og jeg var nødt til å gi opp prosjektet med å få e-postene mine inn i Thunderbird.

Mens jeg drev og ordnet med dette krasjet forøvrig "skallet" til Ubuntu også, og jeg måtte restarte maskinen. Litt salt i såret, kan du si.

Det gikk veldig greit å legge inn mine private e-post-kontoer, men jobb-e-posten var det bare å glemme.
Det gikk veldig greit å legge inn mine private e-post-kontoer, men jobb-e-posten var det bare å glemme.

Nettverkskrise

Neste steg: Stoppe den infernalske spørringen om passord til det trådløse nettet mitt. Fordi mens jeg installerte alle programmene mine slet maskinen veldig med å få kontakt med det trådløse nettet, og det virket som den datt ut hvert femte minutt, og jeg måtte skrive inn passordet mitt på nytt igjen.

Selv om jeg bare sitter et par meter unna ruteren hadde jeg bare to av fem dekningsstreker, og nettet mitt gikk veldig treigt.

Jeg forsikret meg om at jeg hadde oppdatert alt, og jeg fikk hjelp av kontorets Ubuntu-guru til å teste koblingen og forsøke å oppdatere de forhåndsinstallerte driverne, men til ingen nytte. Etter mye banning, sukk og stønning var vi tomme for ideer, og vi konkluderte med at det sikkert var en maskinvarefeil. Så jeg byttet datamaskin.

Ny maskin, samme problem

Jeg satte igang med å installere Ubuntu på en splitter ny HP Pavilion dv6, og følte meg litt mer håpefull. Kanskje nettet ville fungere nå?

Under installeringsprosessen forsvant imidlertid nettet på denne maskinen også, og installeringen hang seg. Alt fryste, og jeg måtte restarte installeringen. Dette var ikke det jeg hadde forventet å bruke hele arbeidsdagen min på. Jeg plugget inn en ethernet-kabel i maskinen, og ignorerte problemet.

Etter 20 minutter venting var installasjonen ferdig, og de nødvendige oppdateringene var nede. Det trådløse nettet fungerer imidlertid fortsatt ikke, og går bare av og på så fort jeg tar ut ethernet-kabelen. Passelig irriterende, men ikke noe jeg orker å prøve å fikse enda.

Photoshop-alternativ?

Gimp er fortsatt ikke min beste venn.
Gimp er fortsatt ikke min beste venn.

Jeg går videre i prosessen, og prøver å finne et bilderedigeringsprogram. Dette var noe av jeg fryktet allerede før jeg startet på prosjektet, da jeg hadde hørt Photoshop ikke fungerte i Linux.

I første hånd skal jeg prøve meg på Gimp. Dette programmet ser ut til å blitt akseptert som det beste Photoshop-alternativet for Linux-brukere, selv om det føltes veldig uvant de første minuttene.

Jeg var raskt inne i menyene, og heldigvis kunne jeg i hvert fall endre på hurtigtastene. Jeg skal gi programmet en sjanse, og hvis jeg fortsatt ikke er vant til det, får jeg heller prøve å finne et alternativ neste uke.

Ubuntu gjør det veldig enkelt å bruke flere skrivebord, å flytte programmene fram og tilbake. Sånt liker vi!
Ubuntu gjør det veldig enkelt å bruke flere skrivebord, å flytte programmene fram og tilbake. Sånt liker vi!

One down, many to go

Det var imidlertid bare dag én, og det er mange dager igjen. Forhåpentligvis går resten av dagene litt bedre, noe jeg virkelig tror de vil. Jeg har installert de viktigste programmene, jeg føler meg komfortabel med å navigere meg rundt i operativsystemet, og alt går smidig og raskt.

Den største forskjellen når det kommer til brukervennlighet for min del har vært at når du først møter et problem i Linux, møter du ikke bare enn vegg, men armerte vakter, fallgruver og kokende olje. Ja, det funker greit når ting går som det skal, men hvis ikke så er du i trøbbel.

Senere denne uken vil jeg skrive litt mer om inntrykkene mine, og antageligvis komme med et par tips til andre nybegynnere som meg.

Hvis dere har noen gode tips til nyttige programmer som kan gjøre hverdagen min enklere, som for eksempel et godt alternativ til Gimp (ja, takk!), er det bare å skrive det i kommentarfeltet under, eller sende det på e-post.

Les også: Hjelp, jeg må bruke Linux!

Kommentarer (344)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen