Illustrasjonsbilde. (Bilde: Ociacia/Shutterstock.com)

Kunstig hud sender signaler til hjernen

Forskere har laget kunstig «hud» som kan føle.

Det har skjedd flere store fremskritt innen protese- og robotteknologien den siste tiden, med kunstige lemmer som er i stand til å emulere den menneskelige følesansen. Nå melder nettstedet The Verge at forskere også har klart å lage kunstig «hud».

Det nye fremskrittet fant sted ved Stanford University i California og innebærer å bruke en form for fleksibel krets med spesielle sensorer til å simulere følelsen av fysisk berøring.

Bedre konvertering av signalene

Det er blitt eksperimentert med kunstig hud tidligere, men det som skal gjøre det nye fremskrittet ekstra interessant er at forskerne visstnok har funnet en langt bedre måte å «oversette» de analoge signalene fra berøringen til de elektriske signalene som sendes til hjernen.

Slik ser den kunstige «huden» ut i sin nåværende form.
Slik ser den kunstige «huden» ut i sin nåværende form. Foto: Stanford University

Tidligere løsninger har nemlig medført mye «støy» i denne prosessen, noe som gjør dem mindre autentiske og mer energikrevende. Stanford-forskernes løsning går ut på å konvertere signalene på en mer direkte måte enn tidligere.

I korte trekk gikk forskerens teknikk ut på å benytte en fleksibel krets som ble skrevet ut på et lag av plast, som fungerte som «huden». Denne plasten inneholdt små trykksensorer i kombinasjon med nanorør av karbon, som endrer de strømledende egenskapene etter hvor mye trykk de utsettes for.

Benyttet «optogenetikk»

Eksperimentet til Stanford-forskerne ha den unike egenskapen at det ikke ble benyttet vanlige elektrode-implantater til å overføre signalene til hjernen, men derimot noe som heter «optogenetikk». Dette går kort fortalt ut på å genmodifisere utvalgte hjerneceller for å gjøre dem følsomme for lys. 

Dette kan igjen brukes til aktivere spesifikke deler av hjernen. Forskerne sammenligner denne teknikken med måten signale faktisk kommuniseres på i kroppen, men samtidig har metoden en del praktiske problemer knyttet til det å koble opp sensorene direkte til hjernecellene på denne måten.

I forsøket til forskerne ble det benyttet musehjerneceller, men det er ennå høyst uvisst om eller når teknikken faktisk vil bli anvendelig for mennesker. Uansett gjenstår det mye forskning. Alle de tekniske detaljene kan du lese i selve forskningsdokumentet (krever registrering).

Datateknologien kobles stadig sammen med hjernen på nye måter: Nå finnes det en hjernebrikke som kan «lage» nye minner »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen