(Bilde: iStock, 19433537)

Forskere har laget genetiske transistorer

Beveger seg ett steg nærmere biologiske datamaskiner.

Det er ikke noe nytt at forskere ser til biologien i utviklingen av ny teknologi. I januar rapporterte vi for eksempel at forskere har klart å bruke DNA-molekyler til datalagring, noe som potensielt kan gi en enorm lagringskapasitet.

Dette gjennombruddet regnes som et viktig skritt mot mer avanserte biologiske datamaskiner, det vil si datamaskiner som benytter biologiske elementer i stedet for elektronikk. Nå har forskere ved Stanford-universitetet i California brakt denne teknologien enda nærmere en full realisering.

DNA-baserte transistorer

Stanford-teamet klarte nemlig å fremstille såkalte genetiske transistorer, en bragd som blant annet kan gjøre det mulig å bygge funksjonelle datamaskiner inni levende celler. Det er med andre ord ikke snakk om biologiske PC-er med mus og tastatur i første omgang.

Transistorene ble laget av bestemte kombinasjoner av proteiner, og fungerer i korte trekk ved å kontrollere strømmen av RNA-molekyler som beveger seg langs DNA-molekylene. RNA er blant annet ansvarlig for å dekode genetisk informasjon i DNA-molekylene.

I de biologiske transistorene representerer DNA-molekylene halvlederne i en vanlig transistor, og RNA-molekylene representerer elektronene. Med disse nye transistorene var forskerne i stand til å opprette logiske porter som kan brukes til å «instruere» celler, i tillegg til å samle informasjon om cellene.

Stort potensiale

Dermed er det teoretisk sett mulig å kontrollere prosesser på molekylnivå i levende organismer. Transistorene skal ha vært laget av en type proteiner som gjør at de kan brukes i alt fra mikroorganismer til planter og dyr.

Det er uvisst nøyaktig hva denne teknologien skal brukes til og hvorvidt den får noe praktisk betydning for datateknologi som benyttes i kommersielle PC-er. Det er nok nærliggende å anta at det først og fremst er innen medisin at teknologien blir mest anvendelig i begynnelsen.

Ifølge forskerne selv er det imidlertid bare fantasien som setter grenser for hva biologiske datamaskiner potensielt sett kan brukes til i fremtiden. Om datateknologi i økende grad klarer å utnytte den enorme kompleksiteten som ligger i biologiske organismer, er mulighetene utvilsomt store.

Datateknologisk forskning henter også inspirasjon fra den menneskelige hjerne:
IBM har utviklet databrikker som kan «tenke» »

(Kilder: Stanford University, Engadget, The Verge)

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen