– Folket må gjerne få superbredbånd, men da må de betale

Tore Aarønæs fra Norsk Telecom forteller mer om bakgrunnen for bredbåndsrapporten som kom i forrige uke.

I forrige uke gikk Norsk Telecom ut med rapporten "Hvor står vi – Hvor går vi?". Dette er en rapport om satsningen på bredbånd i Norge. Gjennom lengre tid har vi sett at det stadig etterspørres mer og mer linjekapasitet, samtidig som det ikke har eksistert noen undersøkelser på hva behovet faktisk er. I denne situasjonen gikk Norsk Telecom inn for å samle sammen en rekke opplysninger, samkjøre dem og analysere resultatene. Og resultatene, ja de ble noe annet en det gjengen bak hadde sett for seg da de startet.

Vi har slått av en prat med daglig leder i Norsk Telecom, Tore Aarønæs. Og det var på ingen måter lite han hadde på hjertet.

Aarønæs innrømmer villig at dette er en rapport som veldig mange ikke liker. I tillegg hadde han og resten av teamet regnet med dette var en rapport som ville skape en skikkelig debatt. Veldig mange i bransjen skulle nok gjerne sett at denne rapporten ble liggende i en skuff, samtidig har Aarønæs fått en rekke tilbakemeldinger på at dette var veldig interessante spørsmål. Mange har ikke sett dette med de faktiske ressurskravene i det hele tatt.

– Utgangspunktet vårt var at veldig mange av fiberutbyggerne, de taper penger. Og det er også et faktum at nesten alle er eid av det offentlige. Dermed blir det på en måte kommunene som betaler for utbyggingen, gjerne uten at de direkte er klar over det.

Videre kan Aarønæs fortelle at kraftselskapene tjener gode penger på strømmen sin og vil gjerne bygge ut. Kommunene som eiere lar seg rive med. Så har det på mange måter blitt en etablert sannhet at fiber, det må folket ha. Men det setter Aarønæs og Norsk Telecom gjerne et spørsmålstegn ved. Ifølge rapporten deres er det nemlig et fåtall med tjenester som trenger denne båndbredden.

"Dette blir det debatt av!"

– Ingen har gjort jobben med å se hva nettet blir brukt til, hva er nyttig, hva er samfunnsnytting, hva er samfunnsøkonomisk, tjener egentlig noen penger på dette her?

Ifølge Aarønæs pløyer de nå ny mark. De har gått gjennom hele spekteret for bedrift og privat og sett på hva breddetjenester krever på aksessiden. Tredjepartsmeninger fra tjeneste til tjeneste er hentet inn. Selv da fant de ingen nyttige breddetjenster som krever mer enn 10 Mbit/s. Her innrømmer Aarønæs at de nok har lagt hodet litt på blokken. Nyttige breddetjenester er nok noe som får enkelte til å se rødt. Det å skulle skille mellom nytte og underholdning kan være litt av en nøtt, men Norsk Telecom har gjort et forsøk.

– Det må være mulig å stille et spørsmål om det er nyttig ressursbruk at fellesskapet skal betale for enkeltes underholdningsbehov, fremfor for eksempel andre ting som eldretjenesten eller veibygging. Dette er en debatt man må ta i all den tid det er snakk om så mange penger.

Norsk Telecom har med Aarønæs i spissen sett på aksessbehovet for folk flest. De har skilt ut den lille prosenten som bruker ekstremt mye. 70 prosent av befolkningen er allerede på bredbånd, men et fåtall av disse har en helt annen bruk enn resten. Vi snakker om et vesentlig høyere forbruk av båndbredde. Norsk Telecom har fokusert på biten i midten, folk flest. Hva bruker folk flest nettet til i dag, og hva bruker de det til i morgen. De har sett på statistikker og hentet inn informasjon fra et bredt grunnlag.

– Hva krever Spotify, YouTube og NRK? NRK er maksimalt på 1 Mbit/s, brorparten på YouTube går på 2 til 4 Mbit/s og de store musikktjenestene typisk på under 0,5 Mbit/s. Jevnt over er det ikke noe som går over 10 Mbit/s.

De ulike tilbyderne er gjerne litt tilbakeholdne med informasjon om hvor mye av trafikken som er fildelig, men fra en aktør fikk Norsk Telecom høre at 50 prosent av trafikken gikk på fildeling.

Norsk Telecom er selvfølgelig ikke i mot bredbånd på noen som helst måte. 70 prosent har allerede mulighet for 25 Mbit/s eller mer. Fibertilknytning er helt strålende det, så lenge man kan drive lønnsomt. Dette innebærer typisk at forbrukerne må betale alle kostnadene ved å koble seg på. Alle kan få det de vil, men skal det offentlige betale for det? Skal fellesskapet dekke mindretallets underholdningsbehov?

Det er uten tvil duket for en spennende debatt rundt om i landet i tiden fremover, vi følger derfor opp med et eget nettmøte nå på torsdag, der du kan stille Aarønæs de spørsmålene du måtte ha i forbindelse med rapporten.

Et motargument er at fellesskapet betaler for all annen infrastruktur, så hvorfor ikke skikkelig internett? På det svarer Aarønæs med et retorisk spørsmål.

– For å komme hjem til meg må du kjøre på en grusvei. Jeg skulle gjerne hatt asfalt, kanskje til og med firefelts motorvei. Men er det riktig at fellesskapet betaler for det? Jeg kommer jo fint frem med en grusvei også, og kostnadene for fellesskapet med en firefelts motorvei sammenfaller på ingen måter med fordelene det er for meg med en skikkelig vei. På samme måte er det med internettaksess, selv må jeg lide med 3 Mbit/s ned og 0,4 Mbit/s opp. Norge har god dekning i dag, og selvfølgelig hadde det vært flott om det ble enda bedre. Det eneste vi må gjøre er å stoppe opp, se på kostnadene og spørre oss om dette er riktig ressursbruk. Det er alt.

Kommentarer (155)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen