Test

Flight of the Conchords - sesong 1

De to kiwiene Bret McKenzie og Jemaine Clement har kanskje brukt en betydelig del av oppveksten til å dunke sine vakre hoder mot en vegg. Begge ville score påfallende lavt på en IQ-test, og kommet enda dårligere ut i en EQ-måling. I den populære, tolv episoder lange serien sjarmerer de seg likevel uanstrengt inn i våre hjerter som to søte musikere uten særlige utsikter til verken platekontrakt eller kjærester.

Lav IQ, enda lavere EQ.
Lav IQ, enda lavere EQ.

Perverst

Etter å ha tatt hjemlandet New Zealand med storm (iallfall bris) bestemmer rock-duoen seg for å pakke gitarene og flytte til mulighetenes by, New York. Landsfrenden og kontorrotten Murray blir deres nye manager; en meget engasjert sådan. Til tross for egenskaper som manglende manager-erfaring, umusikalskhet, lystløgnertendenser, nada PR-talent og en dypt irriterende pertentlighet blir man nesten glad i ham. Utover i serien blir Murray – som dessuten sliter med et meget ustabilt samboerforhold - mer og mer pervers, da det blant annet viser seg at han har installert webkameraer i bandets leilighet uten deres medviten slik at fansen kan observere dem døgnet rundt.

Bret og Jemaine er to fremmede i storbyen, uten verken spillejobber eller levelige inntekter. Situasjonen er uholdbar, noe som gjør at Bret stadig vekk slutter i bandet. Jemaine derimot forsøker å bidra positivt ved å melde seg på bandets fanliste, som dermed fordobles. Flight of the Conchords har nemlig én fan: Mel. Den unge kvinnen med de skitne tankene giftet seg med sin dobbelt så gamle psykologiprofessor og tok samtidig fra ham jobben. Nå bruker hun all sin fritid på å forfølge de to kjekkasene og plage dem med upassende seksuelle hentydninger.

Vennskap

Den naive duoen har dessuten en venn: Dave. Han spiller rollen som urban guru med selvsikre meninger om sjekking, sex og moteriktig bekledning. Mens manager Murray prakker på hovedpersonene New York City-capser og matchende refleks slik at de kan ferdes trygt i trafikken (for å unngå store menneskemengder, oppfordrer han de unge mennene til å oppholde seg i de rolige bakgatene), viser Dave sin stylistkløkt ved å kle opp en feststemt og romantisk Jemaine som «en avslappet Prince som bare skal en tur på supermarkedet». Antrekket består i all hovedsak av en grell, feminin bluse som han stjeler fra sin mor – som han attpåtil hardnakket benekter eksistensen av.

I en episode utsettes conchordene for et "brutalt" ran. De to overfallsmennene tar bandets sykkel og hjemmelagde kameramobil og jager dem deretter gatelangs med kniv. Etter noen moralske forkasteligheter fra Brets side - og et lite fengselsopphold for Jemaine - ender de fire mennene opp med å bli kamerater. Vaktmesteren i bygningen hvor musikerne leier dukker også opp i flere episoder, som oftest i heisen hvor han kommenterer guttenes mer og mindre meningsfylte samtaler.

Slemme kvinner

Bret møter en vakker kvinne i et bakeri som viser seg å være svært sjåvinistisk. Etter diverse klisjeutsagn som at «Hvis en kvinne ikke får utløsning er det stor sjanse for at hun ikke kan få barn senere» og «Jeg reiser til Irak i morgen for å forsvare landet» forgriper hun seg på stakkaren og sovner oppå ham, dette etter at Bret har skrevet en flere timer lang kjærlighetssang til henne.

Nesten like hjerterå er Sally, kvinnen som dater både Bret og Jemaine, og som er så pen at hun i følge våre rørende låtskrivere «could have been a part time model». På et tidspunkt er Jemanie så betatt av denne damen at han flytter fra sin venn og samboer og tar inn i et bøttekott på en fin adresse, hvor han holder en heller mislykket innflytningsfest for å bevise sin selvstendighet overfor den utkårede. Vi trenger neppe nevne at historien får en lei utgang.

"Flight of the Conchords" minner om "The Office".

Rolleforvrengning

Et stykke ut i serien overrekker Murray den gledelige nyheten om at bandet endelig skal på turné. Han bruker tid og krefter på å instruere sine håpefulle i en rockers forventede oppførsel, noe som etter hvert fører til beklagelige situasjoner som inkluderer en uheldig hotell-TV, en boks blandede nøtter, en vraket Honda og to skinndresser som ikke tåler regnvær.

I tillegg til å meske seg med omvendte kjønnsroller og myten sex, drugs & rock´n´roll, tar Flight of the Conchords tak i rasismens vesen gjennom en episode hvor de to vennene nektes å kjøpe frukt i en innvandrer-gatesjappe fordi de kommer fra et land som ligger i nærheten av Australia. Dave forbarmer seg over de fornærmede og lærer dem når og hvordan man viser fingeren på ekte amerikansk vis. Episoden avsluttes forøvrig med en hysterisk morsom scene som tar plass utenfor den australske ambassaden.

Musikken

I hver av de tolv avsnittene finner vi minst en musikkvideo som er naturlig flettet inn i den øvrige handlingen. Ofte er sangene en alternativ versjon av fortellingen, andre ganger er den mer som en kommentar. I serien opptrer Bret og Jemaine utelukkende med den hårreisende dårlige Who likes to rock the party, I like to rock the party, men i musikkvideoene slår de til med låter av et helt annet kaliber. I Brets snåle drømmer møter vi for eksempel en sminket Jemaine som en orakel-aktig David Bowie fra det hinsidige, noe som naturlig leder til space-videoen Bowie.

Konklusjon

Hvis du har fulgt med serien på TV-skjermen vet du allerede at du trenger denne doble DVD-en. Hvis du ikke har fått med deg episodene har du ingen som helst grunn til å la være å kjøpe den. "Flight of the Conchords" er 2007s svar på "The Office" og vil bli stående som en av de festligste og dummeste seriene i dette tiåret.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen