Test

Flags of Our Fathers

"Flags of Our Fathers" og "Letters from Iwo Jima" er Eastwoods to prosjekter i år. Det ryktes at sistnevnte kan være en mulig Oscarkandidat, kanskje får også "Flags of Our Fathers" noen nominasjoner, men en typisk vinner er den ikke. Det er ikke det at "Flags" ikke er noen god film, for den er det, den er bare svakere en filmene den deler sjanger med. Dessuten er krigsfilmer bare slutten av 90-tallet, liksom!

Se større versjon og flere bilder
Det går hardt for seg ute ved fronten.

Urealistisk realisme

Trenden har gått i retning av mer realisme svært lenge nå, og underveis i denne filmen ble det tid til undring: Kan vi ha nådd et punkt hvor film er blitt så realistisk at realisme virker kunstig? For om det ikke hadde vært noe bra å si om "Flags of Our Fathers", så kunne man iallefall glede seg over å ha sett store mengder innvoller, om enn overraskende lite blod. Krig er brutalt, det er ikke stedet for hyggelig opplevelser og dette må selvfølgelig skildringene få frem. Men hvis man viser absolutt alt som er å se, blir ikke ens egen fantasi arbeidsledig? Man beveger seg mot et punkt hvor film ikke gir en mulighet til å fylle inn et og annet visuelt tomrom med egen fantasi, mens folk fortsatt snakker om hva som var i kofferten i "Pulp Fiction".

Dette er historien til de seks mennene som heiste det andre flagget på Iwo Jima og ble foreviget takket være en fotograf på rett sted til rett tid. Av de seks overlever Ira Hayes (Adam Beach), John "Doc" Bradley (Ryan Phillippe) og Rene Gagnon (Jesse Bradford). Det er deres historie denne filmen dreier seg om. Ira Hayes er indianer og får stadig høre det, i kompaniet sitt er han imidlertid akseptert og blir behandlet likt som alle andre. Det samme gjelder ikke Rene Gagnon, løpegutten som ikke duger med våpen i hendene. "Doc" Bradley er typen som alle liker, han verken sier eller gjør stort, men godt likt er han, trolig fordi han har alle plasterne om noe skulle skje på slagmarken.

Start, stopp, start

Å klage på tamhet når en omtaler en historie som både er sann og stammer fra andre verdenskrig høres kanskje pussig ut, men "Flags of Our Father" er en spillefilm, ikke dokumentar. For alle denne filmens gode hensikter så sliter den i store perioder med å holde på oppmerksomheten til publikum. Det blir mye av det samme, kutt til krigsscene, kutt til "heltene" som samler inn penger, kutt til krig, kutt til penger, og så videre. Historien blir utvilsomt mer interessant i lys av at den er sann, men Eastwood kunne gjort en bedre jobb med å få filmen til å flyte fremover uten stadige pauser langs veien.

Se større versjon og flere bilder
Kan filmene bli FOR realistiske?

Ryan Phillippe gjør en overraskende nøytral rolle, man hadde forventet mer når filmen i bunn og grunn er bygget rundt ham. Det kan rett og slett virke som om "kjekkas"-stempelet passer ham bedre enn "ung og lovende skuespiller"-stempelet. Langt mer positive inntrykk gir hans medhelter Jesse Bradford og Adam Beach. Bradford skildrer en ung mann i krig som ikke nyter særlig respekt og som kanskje ikke fortjener den, han er ung og ikke så modig. Det er ingenting i veien med det, bortsett fra hvis man rekrutteres til hæren og sendes til fronten. Adam Beach spiller Bradfords motstykke, den modige indianeren som har skjeletter i skapet og arr på sjelen. Men modig og lojal, det er han.

Konklusjon

I "Flags of Our Fathers" setter Clint Eastwood søkelyset mot propaganda og hva det vil si å være en helt. De er seks vidt forskjellige mennesker som i løpet av denne filmen blir for helter å regne, tre overlever slaget, men de er alle helter. Filmen er godt regissert, stort sett godt spilt og har en god historie i ryggen. Allikevel er ikke dette noen stor krigsfilm, og her finner vi ikke noe revolusjonerende budskap. Det er ingen nye sannheter filmen kan by oss på, bare at amerikanere også bruker propaganda og at alle heltene ikke egentlig var helter. Eller kanskje ikke?

Filmen forteller en sann historie og det legger naturligvis sine begrensninger på regissør med hensyn til hva man kan si, hva budskapet skal være. Så da blir budskapet kanskje litt enkelt, litt simpelt, litt smør på flesk. Dette er uansett en tidvis gripende film, spesielt for de som ikke kjenner til slaget ved Iwo Jima. Filmen lirker seg såvidt inn over midten på treet, men det skal sies at både Clint Eastwood og krigsfilmsjangeren har hatt bedre dager.

Flags of Our Fathers   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen