Både Forbrukerombudet og IKT-Norge mener at Garadgets håndtering av en missfornøyd kunde ville vært ulovlig i Norge
Både Forbrukerombudet og IKT-Norge mener at Garadgets håndtering av en missfornøyd kunde ville vært ulovlig i Norge (Bilde: YouTube/Forbrukerrådet/IKT Norge. Montajse: Tek.no)

Garasjeport-saken ville vært ulovlig i Norge

Men useriøse aktører er likevel et kjempeproblem for IoT-bransjen, sier IKT-Norge.

Annonsør­innhold
Telia og Effera er i full gang med å digitalisere og effektivisere norske byggeplasser.
Les hele saken »

I går skrev vi om Robert Martin fra USA, som opplevde å få den Internett-oppkoblede garasjeporten sin deaktivert av produsenten, fordi Martin la ut en svært kritisk produktvurdering på Amazon.com. Martin sa at produktet var «søppel» og advarte folk om å «ikke kaste bort penge sine.». Det likte ikke produsenten, Garadget, og deaktiverte rett og slett garasjeåpneren ved å nekte den adgang til serverne som fungerer som mellomledd mellom telefon-appen og selve portåpneren.

Du kan lese mer fra akkurat den saken her. Og ut fra kommentarene på Martins produktvurdering, virker det ikke akkurat å ha vært et sjakktrekk sånn rent markedsføringsmessig. Men PR og forretningsskikk til side; er dette egentlig lov? Kunne noe slikt skjedd her i Norge? 

Har ikke hørt om noe lignende

Over telefonen kan vi nærmest høre at nestleder i Forbrukerombudet, Bente Øverli, rister oppgitt på hodet over hvordan Garagdet håndterte situasjonen. Hun kjenner ikke til noe lignende her i Norge, men mener det ville vært ulovlig.

Bente Øverli i Forbrukerombudet har ikke hørt om noe lignende i Norge.
Bente Øverli i Forbrukerombudet har ikke hørt om noe lignende i Norge. Foto: Forbrukerombudet

 – Sånn i utgangspunktet ville nok noe slikt brutt med avtalevilkårene i kontrakten, og hadde en norsk aktør hadde et avtalevilkår som tillot dem å stenge tjenesten for en kunde uten forvarsel, ikke minst hvis grunnen er en dårlig produktvurdering på nettet, ville nok det blitt regnet som et urimelig avtalevilkår, som bryter med Markedsføringslovens paragraf 22, sier Øverli.

Her får hun støtte fra Torgeir Waterhouse i IKT-Norge, som er en interesseorganisasjon for den norske IKT-næringen.

– Dette ville vært ulovlig i Norge, det er jeg 99,9 prosent sikker på. Med forbehold om at det ikke er noe ekstra i denne saken som ikke har kommet frem. Men det å stenge en kunde ute på grunn av uhøflighet i dialog er nok ulovlig. Det finnes sikkert adgang for å stenge ute på mer alvorlige ting, som trusler, men heller ikke det er noe grunnlag for å stenge tjenesten på dagen. Da gjelder uansett vilkår om varsling før oppsigelse, og hvis avtalevilkårene åpner for umiddelbar stenging, ville nok det blitt ansett som urimelig vilkår, forklarer Waterhouse.

Men hverken Waterhouse eller Øverli tror at du er automatisk bedre sikret ved å gå for en norsk aktør.

Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge mener du ikke automatisk vil være bedre sikret med en norsk tjeneste.
Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge mener du ikke automatisk vil være bedre sikret med en norsk tjeneste. Foto: IKT Norge

– Det ville nok vært lettere å følge opp en norsk aktør, og for noen er det en verdi å kunne snakke med kundeservice på norsk. Men en utenlandsk aktør kan igjen ha bedre digital sikkerhet på et område og en norsk på et annet, mens norsk lov kan i en del tilfeller gi bedre beskyttelse av dataene dine. Men det er det jo ikke noe automatikk i. Så det kommer veldig an på hva som er viktig for deg som kjøper produktet eller tjenesten, sier Waterhouse.

Øverli fra Forbrukerombudet mener det beste du kan gjøre er å sjekke avtalevilkårene, og å kontakte produsenten hvis det er ting du lurer på. 

– Finn ut hva det egentlig er du kjøper, og hva som skjer hvis det ikke virker. Søk opp firmaet, sjekk produktanmeldelsene på nettet, da kommer eventuelt lureri som regel raskt frem. For selv om produktene er nye og innovative, gjelder de samme reglene, sier hun.

Kjempeproblem for bransjen

Smarthus og Internet-of-Things er fortsatt nytt, særlig utenfor de mer teknologiinteresserte kretsene, og ifølge Waterhouse er bransjen svært sårbar for saker som dette. Han mener noe av problemet kommer av at stadig flere produkter som tidligere ikke var koblet opp mot Internett, nå blir det. Satt sammen av produsenter og utviklere som ikke har nok kunnskap om sikkerheten.

– Og det er jo positivt at de innoverer og tenker nytt, men da må de involvere folk som har peiling på det. Du kan ikke bare stole på at markedsførerne og produktutviklerne har nok kunnskap om IoT-sikkerhet når de lager nye tjenester og produkter de kobler til Internett, sier Waterhouse.

I desember i fjor avdekket Forbrukkerrådet store svakheter i sikkerheten og personvernet i IoT-lekene My Friend Cayla og i-Cue.
I desember i fjor avdekket Forbrukkerrådet store svakheter i sikkerheten og personvernet i IoT-lekene My Friend Cayla og i-Cue. Foto: Forbrukerområdet

Han trekker frem Forbrukerrådets avsløringer rundt IoT-lekene My Friend Cayla og i-Que, samt det han kaller «fadesen til Rema Æ», hvor kundedata lå åpent for nedlastning i to uker etter lanseringen, som eksempler på hendelser som skader bransjen.

Digi.no: Kaller Rema 1000s tilnærming i Æ-app-saken for «ganske grotesk» »

– Det er absolutt et kjempeproblem, og sterkt bekymringsverdig. En sak som dette skader nemlig ikke bare Garadget, men er et kjempeproblem for alle de seriøse aktørene der ute. Det er vanskelig å skape et godt marked for disse produktene hvis kundene skremmes, sier han.

(Andre kilder: ExtremeTech, BBC, Lovdata)

Norges beste mobilabonnement

April 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 12G


Jeg er superbruker:

Telipol Fri 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen