– Filmbransjen tror de ennå har monopol

Det blir ikke slutt på piratkopieringen før bransjen selv tar ansvar, skriver Jørgen Elton Nilsen.

Avatar, James Camerons storsuksess, er verdens mest innbringende film gjennom tidene – fylt til randen av blå figurer og heftig grafikk. Du husker den nok, det var den filmen som ene og alene sparket i gang en ny æra med 3D i alle våre hjem.

Men filmen – en av få dedikerte 3D-produksjoner som virkelig er 3D – får du ennå ikke kjøpe i 3D. Først i oktober vil denne utgaven slippes, hele tre år etter at filmen ble spredd utover verdens kinolerreter.

For de som har ønsket å ta i bruk sin nye 3D-TV på skikkelig vis fantes det bare en reell løsning; piratkopiering. Og tallenes tale er klar; Avatar er ikke bare tidens mest innbringende film, den er også tidenes mest piratkopierte film.

At det først nå er avklart hvorvidt en film som endret filmmarkedet radikalt, faktisk kommer til butikkene, er spesielt. Det markerer nok et feilsteg gjort av filmbransjen, som må gjennom store omveltninger hvis de skal få slutt på piratkopieringen.

De må innse at alt de har av krefter og resurser må brukes på innovasjon og holdningsendring. Det vil komme både skaperne, produsentene og oss forbrukere til gode. Heldigvis er bransjen allerede godt i gang, men det er fortsatt et par kameler som må svelges.

Fortjener lønn for strevet

Nedlasting av både musikk, film og bøker uten å kompensere opphavsmannen – så lenge det skjer mot hans eller hennes vilje – strider mot FNs menneskerettigheter. Dette er et vern som skal respekteres.

Artister, produsenter, regissører, forfattere og andre skapere fortjener en slant fra oss forbrukere når vi tar i bruk deres verk. Selv vil jeg betale, og gjør det så ofte jeg kan, men jeg føler samtidig at bransjen gjør det veldig vanskelig for meg – og det er ikke bare skaperen som tar betalt for dette.

For mellom meg og produsenten ligger det en solid næringskjede. Pengene som forlater hånden min snappes opp av sultne bidragsytere hele veien, filmstudioer, interesseorganisasjoner og byråer, før en brøkdel til slutt drypper ned på skaperne. Innholdsbransjen skiller seg nemlig fra de fleste andre næringskjeder på et vesentlig punkt. Det er ikke skaperen som har rettighetene til produktet. Det er filmselskaper som eier åndsverket, de forvalter det.

Og det er disse selskapene som skal ha pengene dine. Selskaper som har svidd av millioner av kroner på sanseløse rettsaker mot ungdom og eldre, samtidig som det er drevet storstilt lobbyvirksomhet for å presse igjennom frihetsberøvende lover. De vil ha den teknologiske utviklingen under egen kontroll. Men verden er langt større enn filmbransjen.

Akkurat nå skoleres en helt ny generasjon unge mennesker; en generasjon med et helt annet forhold til innhold enn verden noen gang tidligere har sett. Innholdsbransjen kan ikke lenger forvente å ha det monopolet de i flere tiår har levd med.

For å ta i mot den nye generasjonen må alt av gamle holdninger kastes til sjøs. Det skal være digitalt, det skal være tilgjengelig på et øyeblikk og det skal ha en pris selv en heltidsstudent kan ta seg råd til uten å nøle. Vår digitale hverdag, med Internett i sentrum, kan på ingen måte sammenlignes med tiden da kassetten var dominerende.

Musikkbransjen henger med

Strømming er nøkkelen her, og tjenester som HBO og Netflix er i solid anmarsj. Musikkmarkedet er et godt eksempel, hvor strømming har blitt tatt imot med åpne armer. Allerede i fjor var det digitale salget av musikk – inkludert strømming – større enn det fysiske. Faktisk var økningen på hele 170 prosent fra 2010 til 2011.

Bare ett år etter at FONO, interesseorganisasjonen for norske plateselskaper, oppfordret til Spotify-flukt, gjorde bransjen helomvending og kalte 2011 for «starten på en ny epoke». De så trenden, dog kanskje et par år for sent, og støttet noe som vi forbrukere liker.

Det er på tide at filmindustrien gjør det samme, men de må stille seg ett viktig spørsmål:

Er produktet like mye verd i år som det var i fjor? Kan de forvente å ta samme pris for en film i år, som de gjorde for 20 år siden?

Det kan de ikke. Det er overraskende hvor ofte vi må minne verden på at tiden faktisk går fremover.

Gjør produktet bedre

Filmbransjen har gjort flere positive holdningsendringer det siste året. Tjenester som Netflix, Hulu og iTunes har blitt tatt inn i varmen, og det skal de ha skryt for. Men med den internasjonale lobbyvirksomheten og de kraftige søksmålene rettet mot enkeltpersoner, er det vanskelig å stille seg utelukkende positiv til utviklingen.

Det er innovasjon og holdningsendring som trengs – kreftene bør brukes på å skape noe nytt, noe som passer den vordende generasjonen med unge forbrukere. Ikke å legge dem for hat og gjør de til gjeldsslaver resten av livet.

Avatar er et godt eksempel på hva som er galt med filmbransjen, og årsaken til at den ikke er tilgjengelig gjør egentlig hele situasjonen verre; TV-produsenten Panasonic fikk monopol på distribusjonen av 3D-utgaven i tre år. Du fikk kun tak i 3D-filmen ved å kjøpe en 3D-TV eller en 3D-pakke fra selskapet, noe som raskt kostet mellom 2500 og 15 000 kroner. Alternativet var å nøye seg med en DVD, men da forsvinner hele poenget med en 3D-film som Avatar.

Filmbransjen har fortsatt tette bånd til fortiden, og jeg håper virkelig at Avatar-eksempelet er det siste sporet av dette. Monopol er ikke svaret på fremtidsrettet utvikling, noe Panasonic nå kanskje ser bak sine blodrøde tall.

Det er et lys i enden av tunellen

For vi vil betale for selve innholdet. Det er tilgangen som i dag er feil. Vi har penger i en utstrakt hånd, men vis oss respekt og ta det i mot på en fornuftig måte. Vi vil ikke lenger vente på at en film skal bli ferdig på kino, brennes på DVD-plater fulle av reklamefilmer og advarsler man ikke kan hoppe over, få rettighetene solgt til ulike internasjonale distributører og sendt ut i butikker med skip og trailere. Vi vil kunne laste den ned fra en lovlig nettbutikk, så fort som mulig, så enkelt som mulig.

Nå er både HBO og Netflix på full fart mot Norge. Her får du et hav av populære filmer og TV-serier rett i stua, bare timer etter lansering. Og ddet hele koster bare noen få kroner – i måneden.

Dette kommer riktig nok en god del år etter at musikktilbudet fikk støtte av Spotify og Wimp, men det er et steg i riktig retning. Det er slike tjenester vi trenger og vil ha. Om alt innhold vi ønsker å se er tilgjengelig når vi trenger det, vil vi ha et minimalt behov for å piratkopiere. Det er nå tross alt enklere å finne en sang på Spotify, enn via piratnettverkene.

Avatar står igjen som et skrekkens eksempel på hvordan det ikke skal gjøres, ikke i 2012. Det er et lys i enden av tunnelen som gjør både produsenter og forbrukere til vinnere. Gjør produktet bedre. Gjør det lettere. Gjør det billigere. Og sørg for all for å ikke slippe en film tre år etter den kom på kino. Når dere har gjort dette – da betaler vi med glede.

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen