Nettmøte

– Fibermilliardene går i stor grad til «superbrukere»

Norsk Telecom har svart på spørsmål i forbindelse med bredbåndsrapporten som ble publisert i forrige uke.

Norsk Telecom ble heftig omdiskutert i forrige uke forbindelse med rapporten "Hvor står vi – Hvor går vi?". I rapporten ble det slått fast at ingen trenger en nettlinje på 50 Mbit/s.

I den forbindelse stiller de til nettmøte på torsdag klokken 12.00 for å svare på de spørsmålene dere måtte ha om rapporten.

Rapporten har skapt en het debatt allerede, noe som ifølge Tore Aarønæs, daglig leder i Norsk Telecom, var helt ventet. Rapporten har tatt for seg faktisk bruk av internett for folk flest, både i dagens situasjon og morgendagens. Norsk Telecom er på ingen måter i mot en videre bredbåndsdekning, men ønsker å stille spørsmål om hvem som skal dekke utbygningen videre.

Foruten Tore Aarønæs stiller også Morten Græsli fra Norsk Telecom. Aarønæs har sin bakgrunn fra Arthur Andersen (nå Accenture), Avantor, NetCom og Teleplan, mens Græsli har sin bakgrunn fra fra Arthur Andersen (nå Accenture) og administrerende direktør i Nokia Norge.

Les gjerne mer om rapporten direkte hos Norsk Telecom.

  1. Fremtidsrettet

    Spørsmål fra Kristoffer Berg Vik:

    En ser nå en enorm økning av tjenester slik som Viaplay, CD Go etc. Med den kvaliteten de leverer i dag, er nok behovet ikke noe større enn det som fremgår av rapporten deres (10 Mbit/sec). Men hva med morgendagens tjenester? Er det ikke lite hensiktsmessig å basere "fremtidens behov" på dagens behov?

    Hva ser dere for dere at behovet er 5-10 år frem i tid?

    Svar:

    Ja OTT-tjenester øker i omfang - om enn ikke 'en enorm økning'.... Men i USA er 60% av nedstrøms internettrafikk generert av Netflix.

    Dette er jo på mange måter en konkurrent til kabel (50% dekning) parabol (97% dekning ??) og DTT/Riks-tv (98% dekning) - så dette blir det 4. alternativet til å se på film/video/fjernsyn i heimen...

    Det er vel vansklig ikke å henge 'underholdnings- etiketten' på dette? Vårt utsagn er at vi har vanskeligheter med å finne nyttige breddetjenester som krever over 10 Mbit/s i dag. Viaplay og CD Go er neppe 'nyttige breddetjenester'??

    50% av folks tv-titting i Norge er uansett NRK 1/2/3, som sendes ut gratis over bakkenettet (betalt for av Telenor, NRK og TV2 - altså 'nesten' av det offentlige...). Bør derfor skattebetalerne (og når det gjelder fiber - kommunene) betale nok en gang for at du heller skal se på fjernsyn over internett, i stedet for å skru på TV'en...?

    Legger inn en kommentar som noen skrev inn ifm den første hardware.no-artikkelen..:

    "I følge artikkelen sier han ingenting om at ingen trenger 50 Mbit/s; han sier at folk flest ikke trenger det på det nåværende tidspunkt, og at det dermed er bortkastede penger å bruke felletsskapets penger til å bygge ut for en kapasitet som langt overskrider behovet.

    Jeg går ut fra at prisene for slik infrastruktur, som alt annet av datautstyr, faller rimelig raskt, slik at man vil få mer igjen for pengene ved å være noe mer moderate nå, og bruke resten av pengene på fremtidige (sannsynligvis billigere) oppgraderinger.

    Det blir litt som de postene der en bruker spør: "Jeg har 50 000 kr å bygge PC for. Hvilke komponenter skal jeg kjøpe?". Noen foreslår at han bygger en vanvittig PC med det aller hotteste av maskinvare som fins akkurat nå (men som dessverre uansett er gammeldags om 4-5 år), mens de fleste (med rette) anbefaler ham å kjøpe seg det han har bruk for nå, og heller bruke resten av pengene på oppgraderinger senere, etter hvert som han får bruk for det. På den måten vil han få MYE mer ut av de 50 000, og de varer mye lenger."
    Besvart: 1. mars 2012 09:42
  2. Ventetid

    Spørsmål fra Morrten:

    Bredbåndshastighet = ventetid
    Vil du vente 1 time på å laste ned nyeste Itunes oppdatering, eller vil du vente 1 sekund?

    Vet ikke hvordan det er med deg, men jeg HATER å vente på ting.

    Jo rasker internett, jo mindre venter man.

    Det som er sikkert, er at det man skal bruke nedlastingen til vil i fremtiden bare øke i størrelse.

    Liker du å vente?

    Svar:
    Ingen liker å vente for lenge, men det finnes mange måter å gjøre dette på - min oppdatering/fjernlagring i Dropbox foregår uten at jeg merker det.... Itunes oppdaterer seg fint her hos meg, på min 3 Mbit/s-linje.... Dette er vel fø et godt eksempel på noe jeg iKKE trenger 'der og da'... (Musikk streamer jeg uansett over Wimp - den krever godt under 1/2 Mbit/s for å funke...)

    Og hvis du ikke liker å vente, så bør du betale det det koster å få opp en raskere linje...

    Dessverre (for kommunene) er det nesten ingen kunder som i dag betaler 'kostpris' for sine superbredbåndslinjer. Regningen (underskuddet) tar kraftaktørene - dvs kommunene.

    Bak de 12 største fiberutbyggerne i Norge står det eiermessig 135 kommuner og 2 fylkeskommuner. Disse har investert 10-11 md kroner på fiberutbygging. Regnskapene for de to siste årene (2009/2010) viser at fibersatsingen for disse aktørene gitt et negativt resultat før skatt på ca ¾ mrd kroner. De akkumumlerte tapene for fiberaktørene passerte i 2010 ca 3 mrd kroner.

    Hva vil være ditt bidrag for å kunne oppdatere iTunes på 1 sekund??
    Besvart: 1. mars 2012 09:44
  3. Fremtid vedrørende media konsumpsjon

    Spørsmål fra Ruben H. D. Hanssen:

    Med tanke på at underholdningsbransjen ser ut til å gå vekk ifra fysiske media mer og mer, vil ikke det være stor sannsynlighet for at vi vil ha behov for 50 Mbit/s i fremtiden?

    Svar:
    Jo - om folk vil benytte bredbåndslinjen for å ta inn underholdning - så vil aksessbehovet øke. Så da er det bare å bestille - de fleste steder er det nok kapasitet....

    Da blir spørsmålet..: hvem bør betale for dette - bruker eller 'samfunnet'....
    Besvart: 1. mars 2012 09:47
  4. Superbredbånd - "must have" eller "nice to have"

    Spørsmål fra Dr Einstein:

    Det kan se ut som om Norsk Telecoms analyse ser mest på "must have"-bruken, og ikke "nice to have"-bruk. Jeg ser Aarønæs snakker om nyttetjenester og underholdningstjenester - om en begrenser temaet på denne måten kan han kanskje ha rett? Kanskje lurt å lese på selskapets hjemmeside før man kaster seg ut i debatten...

    Svar:
    Ja det er riktig. Artikkelen i Dagens IT i forrige uke gir også litt mer info om analysen enn det som fremkom i den første artikkelen på Hardware.no...

    Tilgjenglig statistikk viser at internettrafikken er høyest mellom kl 16-23 – dvs at privattrafikken faktisk er vesentlig høyere enn trafikken i bedriftsmarkedet. Analyser fra Cisco viser at Internet video og fildeling /P2P utgjør over ¾ av all internettrafikk, mens vanlig surfing, e-post ol utgjør kun 17%. Totaltrafikken vokser med mellom 30-60% pr år. Det finnes imidlertid lite statistikk utarbeidet for det norske markedet.

    Det er i dag ca 80+ fiberutbyggere i Norge. De aller fleste taper store penger på sin fiberutbygging, selv om de ikke liker å innrømme det. Høye utbyggingskostnader (47.000 kr pr bruker i snitt) og lave/synkende inntekter gir 'røde tall' for mange. Og pr er det ingen lys i tunnellen. Computerworld i Danmark skrev fø i forrige uke at snittkost pr dansk fiberkunde er 46.000 danske kr...

    Bak de 12 største norske fiberutbyggerne i Norge står det 135 kommuner og 2 fylkeskommuner. Regnskapene for de to siste årene (2009/2010) viser at fibersatsingen for disse aktørene gitt et negativt resultat før skatt på ca ¾ mrd kroner. Samlede fiberinvesteringer for disse aktørene er trolig 10-11 mrd kr. De akkumumlerte tapene for fiberaktørene passerte i 2010 ca 3 mrd kroner.

    Så lenge det er felleskapet (kommunene) som betaler regningen, bør det være lov å spørre om dette er fornuftig pengebruk? Er det f eks fornuftig (og rimelig) at 5 personer skal se på 5 ulike streamede eller nedlastede tv-programmer?

    Et eksempel - frem til 2010 har Viken Fibernett i Oslo hatt akkumulerte tap før skatt på ca 170 MNOK. Lysekonsernet kjøpte selskapet for ca 3 år siden, for en relativt frisk prislapp. Pr 12/2010 er det skutt inn 276 MNOK i egenkapital i Viken....

    Underskuddet for at Oslofolk skal få rimelige fiberforbindelser tas altså av innbyggerne i 16 kommuner i Rogaland... Fair?? Fornuftig??
    Besvart: 1. mars 2012 09:57
  5. Jeg trenger 50 Mbit, eller mer for den saks skyld

    Spørsmål fra Øyvind:

    Jeg kjører spillservere, webservere, min egen mailserver og bruker VPN flittig for å være sikker når jeg sitter på eksterne nett. Jeg trenger minst 50 Mbit, og hører kanskje til unntaket, men det gjør meg jaggu ikke til noen pirat. Har du noen gang prøvd å surfe på nettet mens 3 andre i husstanden sitter på youtube, forresten? Denne rapporten er sprøyt fra ende til annen.

    Svar:
    Om du virkelig TRENGER 50 Mbit/s - så er det jo bare å bestille - og betale for det. Om du er heldig, så bor du en den 50% av landet som allerede har slik kapasitet tilgjengelig.

    Jeg benytter sjansen til å klippe inn en kommentar fra kommentarene på den første hardware.no-artikkelen...:

    "Nå har jeg ikke orket å lese alle kommentarene her så jeg tar det forbeholdet. Men det ser ut til at de fleste her kommer personlige anekdoter og da har dere misforstått budskapet. Det Tore Aarønæs påpeker er at det ikke nødvendigvis er samfunnsnyttig å investere i bredbånd over 10 mbit og da bør heller ikke samfunnet betale for det.

    Er alle her villig til å betale mer i skatt eller betale mer i bredbånd for at samtlige i Norge skal få tilgang til bredbånd på 50 mbit og over? Han sier ingenting om at ikke enkeltpersoner eller kommersielle foretak kan skaffe seg det og finansiere det om det skulle være et behov. Men at det ikke er en oppgave for fellesskapet å skaffe det til veie for samtlige utposter i Norge.

    Veier, helsetjeneste og andre samfunnsgoder er noe vi nordmenn anser som nødvendige og samfunnsnyttige tjenester som de aller fleste trenger og derfor betales det av fellesskapet. Bredbånd over 50 mbit, i mange tilfeller for å kunne se film eller youtube klipp, er ikke nødvendigvis like nyttig for samfunnet"
    Besvart: 1. mars 2012 09:59
  6. Hvorfor ikke ??

    Spørsmål fra Stig O:

    "Felleskapet" har hvert med på å skape en bedrift, som heter Telenor. Denne bedriften driver i dag konkuranse i andre land, mens her hjemme ser vi lite til det.
    Er det grunnen til at du setter spørsmåls tegn til at vi igjenn, skal betale for at mange skal få bedre internett tilgang ?
    Eller er du rett å slett en slik egoistisk djevel, som mener at folk skal betale for seg selv på sykehus behandling å ?
    Er nesten synd du ikke mener: "innvandrere burde få strupet internett linja, da de ikke har brukt for så bra linje. PGA at de ikke har det i hjemmlandet."

    Men for all del, så skal du få lov til å mene det du vil. Er bare så kjedelig at du klarer å presse gallen du kommer med, ut på nettet så enkelte journalister klarer å snappe det opp!

    Svar:
    Telenor har frem til i fjor ikke vært en aktør i fibermarkedet, men ca 29% av norske husstander (600.000) kan få superbredbånd via VDSL (25/5 mbit). Men kun et fåtall har foreløpig oppgradert til/kjøpt dette produktet - ca 40.000? Telenors fokus har vært å levere bredbånd til 'folk flest'.

    I det siste har Telenor begynt oppkjøp av andre fiberaktører - trolig til 'høyfjellshotellpriser' (lave priser - akkurat - dvs at gårsdagens utbyggere selger sin infrastruktur med TAP).

    Det er i dag ca 80+ fiberutbyggere i Norge som tilbyr superbredbånd. I tillegg kan man få raske hastigheter fra både Get og Canal Digital. De aller fleste fiberaktørene taper store penger på sin utbygging, selv om de ikke liker å innrømme det. Høye utbyggingskostnader og lave/synkende inntekter gir 'røde tall' for mange. Og pr er det ingen lys i tunnellen.

    Bak de 12 største norske fiberutbyggerne i Norge står det 135 kommuner og 2 fylkeskommuner. Regnskapene for de to siste årene (2009/2010) viser at fibersatsingen for disse aktørene gitt et negativt resultat før skatt på ca ¾ mrd kroner. De akkumumlerte tapene for fiberaktørene passerte i 2010 ca 3 mrd kroner.

    Så lenge det er felleskapet (kommunene) som stort sett betaler regnigen, bør det være lov å spørre om dette er fornuftig pengebruk? Er det f eks fornuftig (og rimelig) at 5 personer skal se på 5 ulike streamede eller nedlastede tv-programmer?
    Besvart: 1. mars 2012 10:18
  7. Hvorfor skal felleskapet betale for deg?

    Spørsmål fra Stig O:

    Har du satt deg ned i stolen å innsett at du desverre men mest sansynelig kommer til å leve noen år til i dette landet ? Har du tenkt på hvem som skal betale for det ??
    Jeg har virkelig ikke lyst, men må desverre det.

    Svar:
    Om du mener at tilbudet for helse og omsorg bør likestilles med tilbudet for bredbånd og underholdning - så har du laget deg selv en artig problemstilling. Har du prøvd den på noen lokalpolitikere der du bor?? Vil de flytte penger fra eldreomsorg for at du og andre skal spille spill eller laste ned filmer over nettet?
    Besvart: 1. mars 2012 10:45
  8. Velferdsteknologi

    Spørsmål fra Thomas Dverseth:

    Hei.

    Ehelse begynner å gjøre sitt inntog i den vestlige verden. Herunder ligger det forutsetninger for store kostnadsbesparelser for samfunnet at folk kan bo lenger hjemme, men det forutsetter at nettlinjer er robuste nok samt har høy nok kapasitet til å takle dette.

    Her vil det være behov for relativt stor utlinje(sanntidsoverføring av bilde og video f.eks.), samt behov for høy stabilitet.

    Dagens adsl-linjer over kobber vil i mange tilfeller ikke være av høy nok kvalitet til å sikre folk den tjenesten de har behov for og vi snakker gjerne om eldre og uføre som ikke har mye penger å rutte med.

    Samfunnet vil i mange måter være best tjent med å bygge ut en infrastruktur som vil gagne alle. I tillegg vil flere positive bi-effekter potensiellt kunne utløses ved fortsatt stor utbygging av fiber (som må sees på som et prosjekt med langsiktig økonomisk perspektiv)

    Sett i lys av disse problemstillingene, hva mener dere at samfunnet vil være best tjent med?

    Svar:
    E-helse er et interessant tema som er gjennomgått og vurdert i rapporten. Vi har også vært i kontakt med instituttleder ved statens senter for e-helse ved Universitet i Agder, samt vært i dialog med private tilbydere av e-helseprodukter.

    Det er i dag to tjenestekategorier man ser for seg innen e-helse..:

    1) videokommunikasjon mellom lege/sykehus og pasient og

    2) overføring av medisinsk info.

    Sunnås sykehus utenfor Oslo har forsket på det første, og konkuderer med at det anbefales en videoterminal fra en bestemt leverandør - behovet for overførsingskapasitet ligger på under 5 Mbit. Overføring av medisinsk informasjon krever betydelig mindre båndbredde.

    Les gjerne Telenors ferske pressemelding om at man ser for seg at det er mobilen som blir 'overvåker' for e-helse. Ikke stor båndbredde der...?
    Besvart: 1. mars 2012 10:49
  9. Totalt uten visjoner????

    Spørsmål fra Tore:

    Hva en privat person har bruk for er vel i bunn og grunn ikke så veldig viktig. Går utifra at man også ser på den infrastruktur og hvilken muligheter den gir norsk næringsliv, som igjen gir muligheter til private brukere. Hvor lenge skal man "melke" på det kobberet som Hitler glemte igjen i 45? Verdens "beste" land har overhode ikke råd til halvparten av det svenskene har idag. Hver så snill og forklar.

    Personlig så tror jeg denne rapporten er kjøpt og betalt av Telenor for at man skal kunne bruke gammeldags teknologi og melke mest mulig ut av den:/ Kunne vi gått tilbake til ISDN så hadde vel det vært det beste. Spørsmål 2. Er det riktig?

    Svar:
    Korrekt observasjon - det er rimelig å anta at det er bedriftene (og det offentlige) som kan ha størst nytte av høyhastighets bredbånd.

    Men hvorfor er det slik at medianhastigheten på bedriftenes/det offentliges bredbåndsforbindelser i Norge er på 4 Mbit/s?? Mens private husstander har en medianhastighet på 6 Mbit/s. I distriktsene kan sikkert 70-80% få 25 Mbit/s i dag - hvis de vil - så hvorfor har ikke bedriftene anskaffet det? Kanskje det har noe med det faktiske behov å gjøre?

    Statens direktorat for forvaltnig og IKT (DIFI) publiserte i 2011 en rapport over viktige hindringer for en økt digitalisering i det offentlige (fremmme "Det digitale førstevalget") - i denne analysen er ikke mangel på aksesser/båndbredde nevnt som et slikt hinder. Prosjektlederen i DIFI sier til Norske Telecom at mangel på båndbredde i dag 'ikke er en issue' for økt digital offentlig tjenesteyting.

    Også Kommunenens sentralforbund KS har kartlagt båndbreddebehovene hos sine medlemmer - over 80% mente at 'båndbreddekapasiteten var tilstrekkelig' (dog lavest % på 'skole').

    Er stat og kommune helt på jordet her...?
    Besvart: 1. mars 2012 10:52
  10. Må se fremover.

    Spørsmål fra fremover:

    Man kan jo ikke vite om 10 mb/s er rask nok for fremtiden. Jeg mener det er viktig at Norge fortsetter å utvikle bredbåndet for å være bedre ryst for fremtiden. Tror ikke du?

    Svar:
    Jo vi må alltid være fremtidsrettet - men hvor langt foran skal vi ligge??

    I dag kan trolig ca 70% av norske husstander, og et enda høyere %-tall (80+%)i distriktssentra, få 25 Mbit/s hvis de vil, men kun et mindretall har anskaffet seg dette - og pussig nok - det er høyere %-andel av private høyhastighetsbrukere enn innen det profesjonelle segmentet (bedrifter og off etater) som har kjøpt hi speed bredbånd...

    I dag har vel ca 8% av bedriftene kjøpt raskere aksesser enn 16 Mbit/s... . Pr Q3 2011 var bruken av aksesser > 32 Mbit/s hhv 8% og 2% (privat og bedrift).

    Sett i forhold til gjennomført utbygging er det derfor et en betydelig dekningsmessig overkapasitet ift det brukeropptak en ser i dagens marked. Bak hver bedriftsaksess er det i snitt 16 personer, bak hver husstand er det mellom 2-3 personer... Mao har i dag en privatperson omtrent 10-gangern i kapasitet ift en person 'på jobben'....

    Hvorfor er det slik?? Virker det 'fornuftig' med en slik overkapasitet - også sett i med samfunnsøkonomiske øyne? Trenger vi nå å bygge ut mer nå? I tilfelle hvorfor er det 'fornuftig' å bygge ut enda mer - nå?
    Besvart: 1. mars 2012 10:53
  11. Elendig kapasitet til en dyr pris i distriktene

    Spørsmål fra OptimusPrimus:

    Hvis skattepengene jeg betaler inn hver måned bare skal brukes på ting jeg ikke nyter godt av, som supertog mellom Oslo og Trondheim f.eks., er det urettferdig i mine øyne.

    Derfor burde staten absolutt være med på å bygge ut bredbånd, spesielt for å gjøre det mer attraktivt også for de som vil/må bo litt utenfor de største byene.

    Fakta er at ungdom som har tilgang til raskt og stabilt bredbånd kan utvikle sine evner og ferdigheter innenfor digitale medier MYE bedre enn de som har ingen, eller svært dårlig tilgang til Internett.

    Enig?

    Svar:
    Vi har i dag god bredbåndsdekning i Norge - hvilke 'fakta' er det du viser til når det gjelder ungdom?? Mener du virkelig at ungdom som har tilgang til superbredbånd utvikler sine evner og ferdigheter raskere/bedre - enn en ungdom som har tilgang på 'vanlig' bredbånd?

    Det er vel ikke undersøkelsen som viser at dagens ungdom sitter mer på r... enn folk mellom 65-85?

    Eller er den Medietilsynets undersøkelse som viser at ungdom i dag spiller pc-spill i 1,5 timer hver dag?
    Besvart: 1. mars 2012 10:56
  12. Populistisk

    Spørsmål fra Alle ska få:

    Fellesskapet betaler i dag for de fleste former for infrastruktur. Veger og tunneler for en håndfull beboere i det ytterste havgap, subsidiere busser og båter. Man subsidierer ulike medier som bøker og aviser eller statskanal NRK som færre og færre benytter. Så hvorfor ikke bredbånd?

    (PS! Å sette dette opp mot eldreomsorg og helsetjenester i et land med 3000 milliarder på bok blir populistisk og useriøst)

    Svar:
    Det er en flott tanke at fellesskapet bør betale for både det ene og andre.... Pr i dag er de fleste politikere enige om at utbygging og tilbud av bredbånd skal være markedsstyrt. Og det har fungert ganske bra - vi er i verdenstoppen på en rekke IKT-områder..

    Som for bredbåndsbruk og tjenestekonsum, så mangler vi gode og grundige vurderinger av den samfunnsøkonomiske nytten/ samfunnsøkonomisk lønnsomhet av bredbåndsutbygging – og da spesielt rundt utbygging av høyhastighets bredbånd. Siden flere aktører – i mangel av bedriftsøkonomisk lønnsomhet rundt sine investeringer i høyhastighets bredbånd – heller benytter kortet om samfunnsøkonomisk lønnsomhet – er det derfor nødvendig å få fakta på bordet rundt dette.

    Det er allmenn enighet om at det er svært mange fordeler ved å øke utbredelsen av nettbruk til større deler av folket – men det er vanskeligere å identifisere nytteeffekten av å gå fra ’normalt’ bredbånd til høyhastighets bredbånd. For det profesjonelle markedet er det også åpenlyse fordeler av å være på nett, men for de fleste bedrifter fungerer de vanligste benyttede produkter og tjenester godt på ’normalt’ bredbånd.

    Utbygging av høyhastighets bredbånd har så langt medført en utbygging primært sett rettet mot privatmarkedet – brukeropptaket av superbredbånd her er vesentlig høyere enn for bredbånd generelt. I mange tilfelle kan det se ut som om selve utbyggingen vært målet – ikke utnyttelsen av slik utbygging.

    Oppgaven med å finne frem til evt samfunnsøkonomisk lønnsomhet av videre/ny utbygging av høyhastighets bredbånd (i distriktene) inneholder mange variable som det må tas hensyn til. Norsk Telecoms analyse viser at det er få nyttige breddetjenester som i dag – og i morgen? - krever høyhastighets bredbånd. Brorparten av høyhastighetstjenestene er i dag innen underholdningskategorien. Analyser fra USA viser at 2% av brukenre genererer ca 30-40% av trafikken på nettet.


    Besvart: 1. mars 2012 11:03
  13. Flere brukere!

    Spørsmål fra Geir Gundersen:

    Det er vel de færreste husstander som kun inneholder 1 nettbruker. Som regel er det vel flere.. Da må man jo ha rask linje for at det skal gå om alle vil på nett samtidig. En 3/0.5 linje funker særdeles dårlig når mer enn 1 skal være på nett samtidig og kanskje spille/høre på musikk/se video/etc.

    Svar:
    Det kan godt tenkes at du har rett her, men du må nødvendigivs snakke om en liten gruppe, siden det er et fåtall norske forbrukere som har kjøpt aksesser med denne hastigheten frem til i dag.

    For de som mener at de TRENGER slike hastigheter - løp og kjøp - men betal det det koster, for det er vel ikke fair at du skal påføre kommunen din (naboene dine) et underskudd for at du skal spille/høre på musikk eller se på nett-tv...?
    Besvart: 1. mars 2012 11:07
  14. Fremtidig bruk

    Spørsmål fra Geir Gundersen:

    Gitt utviklingen med smarttelefoner, der økt hastighet har ført til det jeg opplever som en eksplosjon av bruk, er det helt utenkelig at en god utbredelse av raske linjer ikke vil ha tilsvarende effekt?

    Svar:
    I denne verden er ingen ting utenkelig, men det er altså ingen 'eksplosjon i bruk' - trafikken over NIX viser dette, vi snakker om en 40-60% økning pr år...

    Om alle fikk superraske linjer ville vi sikkert sett en eksplosjon i bruk - men til hva?? Internasjonale underøskelser viser at ca 80% av trafikken er 'internet video' og fildeling. I USA er 60% av all nedstrøms trafikk Netflix - altså TV/Video...

    Ikke noe galt i det, men det er neppe en offentlig oppgave å betale for at dette skal skje?

    Eller synes du det...?
    Besvart: 1. mars 2012 11:12
  15. På etterskudd

    Spørsmål fra Geir Gundersen:

    Vil ikke det å bygge infrastruktur etter nåværende behov gjøre at man alltid ligger på etterskudd? Hvordan skal man kunne finne ut nye spennende måter å bruke nettet på om det aldri skal bygges ut overskuddskapasitet?

    Svar:
    Nei her tar du nok litt feil. Det er ikke snakk om at vi i Norge er 'på etterskudd' mht utbygging av høyhastighets aksesser....

    En kartlegging gjort for Fornyingdepartementet i 2011 viste at på tross av en omfattende utbygging av superbredbånd - opp mot 70% kunne ved utgangen av 2011 få båndbredder på > 25/1 Mbit/s, (og nesten 50% kunne få 50/10 Mbit/s),- har brukeropptaket av denne kategorien bredbånd vært moderat. Da analysen ble gjort, viste tall fra SSB at 9% av husstandene og 6% av bedriftene hadde gått til anskaffelse av et bredbåndsabonnement på 16 Mbit/s eller mer – tilsvarende tall for aksesser > 32 Mbit var hhv 0,3% og 1,4%. Altså en enorm overkapasitet mht tilgangen på høyhastighets aksesser...

    Som et mottrekk til Telenors VDSL-lansering økte bl a Altibox tilbudt hastighet på sitt grunnprodukt kraftig - pr Q3 2011 hadde derfor ca 22% i privatmarkedet og 7% i bedriftsmarkedet aksesser på 16 Mbit/s eller mer. Pr Q3 2011 var bruken av aksesser > 32 Mbit/s hhv 8% og 2% (privat og bedrift).

    Sett i forhold til gjennomført utbygging er det derfor et en betydelig dekningsmessig overkapasitet ift det brukeropptak en ser i dagens marked.

    'Det koster' å ligge på forskudd - pt er det i stor grad norske kommuner som tar denne regningen. 135 kommuner er eiere blant de 12 største fiberaktørene - som bare de to siste regnskapsår tapte 750 MNOK før skatt på sine fiberutbygginger....
    Besvart: 1. mars 2012 11:14
  16. Streaming

    Spørsmål fra Kristoffer Berge:

    I USA har man mange lovlige sider som lar deg streame tv-serier osv med reklame, noe jeg også ser en økning av her i Norge. Blant annet tv3 har sine serier ute på nett gratis med reklame. Den dagen amerikanske tv-serier blir tilgjengelig her til lands, tror du virkelig en 10Mbit linje holder til en hel husstand? Hvis min søster ser på paradise hotell og min mor sitter på facebook (ja uheldigvis) da kommer jeg faktisk ikke inn på forsida til hw.no!
    Ønsker ikke å slenge spydige kommentarer til deg, men jeg fatter ikke hvordan dere har kommet frem til en slik konklusjon. Heldigvis er det mange som er uenige med deg og jeg håper vi snart får tilgang på noe mer enn 20.

    Svar:
    Om du gjerne vil se på all slags underholdning over nettet, så er det greit, men du må betale det det koster for å få dette til.

    Ikke som nå - der kommunene lar kraftselskapene øse ut penger til ulønnsom fiberutbygging - for at du og andre skal la seg underholde i sofaen...

    Les siste artikkel på hardware.no... Der står det mer rundt dette...
    Besvart: 1. mars 2012 11:17
  17. Analytiker

    Spørsmål fra Håkon:

    Hei Tore

    Er det ikke analytikeres jobb å forutse hvordan markedet kommer til å utvikle seg i fremtiden?
    I så fall, hvordan i alle dager kan du forsvare den tåpelige uttalelsen du kom med tidligere om at vi ikke engang trenger 50Mb/s linjer?
    Det er jo innlysende for alle som har den minste anelse om teknologi og utvikling innen denne grenen at dette går fort, og det er på ingen måte slik at pirater er eneste grunnen til å bygge ut for raske nettlinjer. Hva med for eksempel 4k tv-standarden som er under utvikling? Før den tid også, hva med fullHD streaming som øker i et voldsomt tempo?
    Nei Tore, hvis mennesker hadde fulgt din tankegang ville vi fortsatt hatt hest-og-kjerre transport på gufne gjørmeveier

    Svar:
    Det er ikke forbudtå tenke litt selv - så en analytiker bør evne å se ting fra flere hold...

    Vi har vudert behovet og 'fornuften' i å fortsette med en svært kostbar utbygging av superbredbånd. Prislappen for 25.000 nye fiberkunder er omlag 1 mrd kr - så da kan man jo bare ta frem kalkulatoren.

    Gitt at det frem til i dag stort sett har vært norske kommuner som har fundet denne utbyggingen, så bør kanskje kommunene få noe igjen for dette - i form av f eks en samfunnsøkonomisk lønnsomhet?

    Tilgjenglig statistikk viser at internettrafikken er høyest mellom kl 16-23 – dvs at privattrafikken faktisk er vesentlig høyere enn trafikken i bedriftsmarkedet. Analyser fra Cisco viser at Internt video og fildeling /P2P utgjør over ¾ av all internettrafikk, mens vanlig surfing, e-post ol utgjør kun 17%. Totaltrafikken vokser med mellom 30-60% pr år. Det finnes imidlertid lite statistikk utarbeidet for det norske markedet.

    Men det er fritt frem for de som gjerne vil ha superbredbånd, men det er neppe riktig å la alle andre innbyggere i kommunen ta kostnadene for at noen vil se på tv/video eller drive fildeling over nettet?
    Besvart: 1. mars 2012 11:24
  18. Superbredbånd gagner kun piratene?

    Spørsmål fra srbz:

    Du går sterkt ut og hevder at det i hovedsak er piratene som vil ha nytte av bredere bånd, jeg lurer på hva du baserer denne påstanden på?
    Faktum er jo at pirater vil kunne piratkopiere selv på tregere linjer. Den eneste relevante forskjellen er at med en tregere linje vil slik ta lenger tid, men innholdet vil fremdeles komme frem. For en pirat er dermed bredt bånd en fordel, ikke et krav for at de skal kunne bedrive sine aktiviteter.

    For å ta en analogi: frem til ca. første verdenskrig foregikk mesteparten av lokal landbasert transport via hest og kjerre på kjerrevei. Plutselig begynte man å masseprodusere biler slik at tilgangen på disse økte, og produksjonskostnadene gikk ned. Dermed ble det flere biler på veien, og det ble stilt høyere krav til veinettet. I takt med utviklingen økte også tungtrafikk, som igjen stiller enda høyere krav til veinettet.

    Vil ikke på samme måte nettjenester og overføringskapasitet også i fremtiden være temmelig proporsjonale? Kapasiteten må øke i takt med den teknologiske utviklingen, samtidig som økning i kapasitet direkte medfører utvikling da nettjenester kan dra nytte av bedre kapasitet og bygges opp deretter.

    Et av dine hovedargumenter er at ingen "nyttige breddetjenster" krever mer enn 10 Mb/s overføringskapasitet... enkeltvis. Hva da med husstanden som en helhet? Den typiske kjernefamilien består av to voksne og to til tre barn, der også barna i stadig større grad benytter tjenester som avhenger av båndbredde. Litt større barn har gjerne også smarttelefon og egen datamaskin, samtidig som flere enheter i husstanden, som f.eks. TV-apparatet, etterhvert blir smarte og krever internettilkobling.

    Mor ser TV via familiens bredbåndsbaserte TV-tilkobling mens hun sitter i IP-telefon, far bruker nettbanken mens datamaskinen hans synkroniserer kamerabildene opp mot nettskylagringen de abonnerer på. Tenåringene i huset knoter med mobilapper samtidig som de ser på Youtube og bruker Facebook via hver sin laptop. I tillegg laster de kanskje ned det nyeste dataspillet som utvikleren har lastet opp på sine websider for å spare penger på distribusjon - og alt sammen skjer samtidig!

    "Folk flest" har neppe et genuint behov for 50 Mb/s eller mer per dags dato, selv for husstanden som helhet. Samtidig kommer det en dag i morgen, og hele Norge satt i sin tid på røtne ISDN-linjer fordi Televerket av for meg uvisse årsaker ikke ønsket DSL. Jeg forstår ikke hvordan daglig leder ikke selv klarer å trekke disse parallellene, eventuelt ikke se dem som relevante.

    "640K ought to be enough for anybody."

    Svar:
    Takk for en god opplisting av mulig tjenestebruk fremover.

    Det er ikke Norsk Telecom, men velrennomerte internasjonale aktører som Gartner, Cisco, Sandvine ol som forteller oss hva nettet brukes til, og hvordan trendene ser ut fremover.

    Analyser viser altså at ca 80% av nettrafikken er tv/video og fildeling... Like it or not.

    Vi har sett på bruk, utbredelse og aksesskrav for de mest brukte nett-tjenestene - og har problemer med å finne nyttige breddetjenester som krever mer enn 10 Mbit/s i dag. At dette tallet vil måtte løftes fremover er sikkert, men hvor høyt og hvor raskt?

    Bak de 12 største fiberutbyggerne i Norge står det 135 kommuner og 2 fylkeskommuner. Regnskapene for de to siste årene (2009/2010) viser at fibersatsingen for disse aktørene gitt et negativt resultat før skatt på ca ¾ mrd kroner. Samlede investeringer er trolig 10-11 mrd kroner. De akkumulerte tapene for fiberaktørene passerte i 2010 ca 3 mrd kroner.

    Spørsmålet vi reiser er - hvem skal ta regningen for evt videre utbyging av superbredbånd? Hva er nyttig bruk som bringer landet fremover, og hva er underholdning...?
    Besvart: 1. mars 2012 11:35
  19. Kostnad på fiberutbygging

    Spørsmål fra Pål Øystein Carlsen:

    Er det ikke slik at kostnaden ved graving av fiber blir veldig høy i Norge fordi det stilles krav til at den må legges så dypt? Hadde vi tillat fresing av slisser ned i asfalt og bare begravet kablenen noen cm ville kostnad og hastighet på utbygging gått vesentlig raskere. Hvorfor må bredbåndsutbyggere finansiere veiutbedring?

    Svar:
    Våre analyser viser at kostpri pr ny kunde er ca 47.000 kr. Computerworld i Danmark slapp akkurat en artikkel der det danske tallet var 46.000 DKK pr kunde.

    De fleste utbyggere leter etter rimeligere utbyggingsmetoder, men uansett er det KJEMPEDYRT å rulle ut ny fiber (og forsåvidt ny kabel). Det er neppe riktig at det er dyre graveregler som er årsaken til de 12-15 mrd som er 'gravd ned' ifm fiberutrullingen i Norge...

    Hvorfor tror du at NetCom og Telenor bytter ut alle sine basestasjoner for å kunne tilby mobilt bredbånd/4G....?
    Besvart: 1. mars 2012 11:39
  20. Trenger vi så raske prosessorer som 486?

    Spørsmål fra Lars Henrisken:

    En gang rundt 1990 leste jeg en artikkel om den nye 80486 prosessoren. Den var testet, og ytelsen var vanvittig høy. Men hva skulle man egentlig bruke den til? Trengte man så høy ytelse? I dag vet vi svaret. Spørsmålene dere stiller er viktige, men er det ikke farlig å planlegge med utgangspunkt i dagens behov?

    Svar:
    Vi har i dag en betydelig overkapsitet på høyhastighets aksesser i Norge.

    På tross av en omfattende utbygging av superbredbånd - opp mot 70% kunne ved utgangen av 2011 få båndbredder på > 25 Mbit/s, har brukeropptaket av denne kategorien bredbånd vært moderat. Før spesielt fiberoperatørene gjennomførte en generell oppgradering av hastighetene våren 2011, så hadde 9% av husstandene og 6% av bedriftene et bredbåndsabonnement på 16 Mbit/s eller mer – tilsvarende tall for aksesser > 32 Mbit var hhv 0,3% og 1,4%. Ved å øke tilbudt hastighet kraftig våren 2011 endret disse tallene seg - pr Q3 2011 hadde derfor ca 22% i privatmarkedet og 7% i bedriftsmarkedet aksesser på 16 Mbit/s eller mer. Pr Q3 2011 var bruken av aksesser > 32 Mbit/s hhv 8% og 2% (privat og bedrift). Sett i forhold til gjennomført utbygging er det derfor et en betydelig dekningsmessig overkapasitet ift det brukeropptak en ser i dagens marked.

    Det er i dag en betydelig spredning på hvilke hastigheter som benyttes (abonneres på) av hhv private husstander og i bedriftsmarkedet. I kategoriene > 16 Mbit/s er brukeropptaket vesentlig høyere i massemarkedet enn innen bedriftsmarkedet, mens i området 2-4 Mbit/s så er bedriftsmarkedet over dobbelt så stort som privatmarkedet. Dette er en indikasjon på at bredbåndsbruken og båndbreddebehovet – og spesielt bruken av superbredbånd – er større i privatmarkedet enn i det profesjonelle markedet. Bak hver privat bredbåndslinje er det 2+ mennesker, bak hver bedriftslinje er det i snitt 17 personer. Tilgjengelig kapasitet pr privatbruker er 10 ganger så stor som pr bedriftsbruker.
    Besvart: 1. mars 2012 11:41
  21. Statiske størrelser?

    Spørsmål fra Joakim Gabrielsen:

    Hvordan tør du å være så bastant på hva vi trenger i framtiden? Det du kaller "superbredbånd" i dag er ikke nødvendigvis hva vi vil kalle bredbånd i det hele tatt i fremtiden. Tror du det er hensiktsmessig å definere i dag hva som burde være "nok" for alle for all framtid? Vi klarte oss med analoge modemer og ISDN også før i tiden, burde vi kanskje stoppet der? Oppgraderingstakten på nettstrukturen etterhvert som teknologien skrider frem er derimot noe som kunne være gjenstand for diskusjon, men det burde markedet selv klare helt fint å justere.

    Svar:
    Norsk Telecom har ikke uttalt seg om hva vi vil trenger i fremtiden, men vi peker på at det i dag er vanskelig å identifisere ’nyttetjenester’ som krever mer enn 10 Mbit/s - både i bedriftssegmentet og i privatsegmentet.

    Samtidig er det en klar overkapasitet mht utbygging - se andre svar vi har gitt rundt dette tema.

    Spørsmålet er om det offentlige skal betale for en videre utbygging av superbredbånd - ser ut som om du har svart på det selv i din siste setning?
    Besvart: 1. mars 2012 11:45
  22. Fibersubsidiering i forhold til annet subsidisering?

    Spørsmål fra Kjell Rune Skaaraas:

    Vi vet jo at Norge allerede bruker enorme summer på tiltak som tuneller og broer, postombringing og annen subsidiering til bortgjemte tettsteder, daler og øyer. Har dere vurdert effekten av å legge fiberlinjer i forhold til dette? Jeg ville tro dette er et relativt lavkost tiltak for å få folk til å bli i distriktene, i forhold til mye annet vi gjør er det tross alt bare en kabel. Selv kjenner jeg at tilgangen på "underholdningstjenester" ville vært ganske avgjørende for å flytte ut av byen, slik at selv om jeg er langt fra kino, teater, konserter og det meste annet, så har jeg i alle fall det som er mulig av film, streaming, spill osv. over nett. Foreldregenerasjonen min klarer seg nok helt fint med mindre for å bruke nettbanken, e-post og surfe web, men det blir vel bare nok en grunn til at unge trekker til byene og blir der.

    Svar:
    Her har du et poeng, men det er foreløpig ikke dokumentert at det er 'nyttig' at det offentlige tar milliardregnignen ved å øke tilgangen på underholdningstjenester slik du skisserer. Det er jo også et spørmål om hvilke kapasiteter (og teknologier) som er 'nødvendige' for de mest vanlige (underholdnings)tjenestene... NRKs høyeste streaminghastighet er i dag 1 Mbit/s - denne økes til 2,5 Mbit/s i 2012... Youtube feedes inn i nettet på mellom 1/2 og 5 Mbit....

    Det ble forresten akkurat lagt frem en studie (Telemarksforskning?) som dokumenterte at satsing på kulturtilbud i kommunene ikke gav en postiv effekt på tilflytting....
    Besvart: 1. mars 2012 11:51
  23. "640K memory ought to be enough for anybody."

    Spørsmål fra John:

    Så i en tidligere artikkel at du sammenlignet veinettet med bredbåndsnettet i Norge og du lurer på hvorfor fellesskapet skal betale for en liten del av befolkningens behov? Dette er VELDIG kortsiktig tenking.

    Drar man sammenligningen litt lenger her ser man at det er store problemer med veinettet i Norge fordi man nettopp har tenkt snevert og kortsiktig. Veinettet er per idag alt for dårlig dimensjonert, og man sliter derfor med at veiene ikke klarer å ta unna trafikken vi nå opplever. I fremtiden vil dette selvfølgelig være enda verre om ikke ting tas tak i.

    Ser man på bredbånd på samme måten, og fremover i tid, kan man tenke seg til at man vil oppleve samme problemet. Jeg for eksempel har i dag TV over fibernettet, hvor jeg kan se TV og leie film osv. I fremtiden ønsker jeg å fortsette med dette, og da med den standarden som vil finnes da. Oppløsningen og lydkvaliteten vil øke med tiden, som vi allerede har sett indikasjoner på (4K-oppløsning bl.a.). Om jeg da ikke kan få dette fordi at fibernettet i Norge ikke takler båndbredden som kreves, grunnet kortsiktig tenking av den eldre generasjonen og DERES tiltenkte behov, blir jeg rett og slett forbannet.

    Generasjonen som vokser opp nå har bedre nytte av et høyhastighetsnett enn den såkalte "eldrebølgen". Alt tyder på at underholdning og tjenester blir nettbasert, og mye er allerede det. Strømming av spill, film o.l. er på full fart inn, og hvis Norge skal henge med på utviklingen må derfor bredbåndsnettet følge etter. Ikke bremse dette pga en undersøkelse av en gruppe som mest sannsynlig ikke er representativ for denne undersøkelsen. Min demente bestemor på 75 år har selvfølgelig ikke behov for et slikt nett, men min nevø på 10 år vil ha STORT behov for dette når han blir eldre. Allerede idag ser jeg det, med PS3en han har, og den bærbare PCen.

    Forstår du hvor jeg vil hen med dette? Og er du enig??

    Svar:
    Ja det er lett å kunne beskylde noen for 'kortsiktig tenkning' - men det er samtidig sikkert smart at man 'tenker litt selv' - og det er det vi har gjort - bl a fordi debatten og argumentene for behovet videre utbygging er ganske luftige...

    Det er i dag ingen dokumentasjon eller analyser som viser at kapasiteten i det norske (aksess)nettet gjennomgående er for lav. Tvert om - så er det i store deler av landet (70%) mulig å få installert 25/1 Mbit 'på dagen'. Om vi løfter listen til 50/10 Mbit/s så kan ca 50% av norske husstander, og trolig en høyere %-sats norske bedrifter og offentlige virksomheter få dette - hvis de vil...


    Som vi har vist i flere andre svar, så er etterspørselen (og betalingsviljen?) for dette ikke til stede.. Pr Q3 2011 var bruken av aksesser > 32 Mbit/s hhv 8% og 2% (privat og bedrift). Sett i forhold til gjennomført utbygging er det derfor et en betydelig dekningsmessig overkapasitet ift det brukeropptak en ser i dagens marked.

    Så hvor langt i forkant skal vi være, og hvem skal betale for dette??

    Besvart: 1. mars 2012 12:01
  24. mer enn 10 Mbit Unødvendig?

    Spørsmål fra Jon Birger Rosseland:

    Hei jeg har en problemstilling i tråd med utsagnet. Selv ser jeg de fleste steder jeg jobbet at det var for lite fokus på å øke de ansattes komfår og sømløshet. I dag er det så mye utrolig bra teknologi som er godt sikret og lett integrert i hos it avdelingene på fjern tjenester. Der ansatte kan jobbe sømløst hvor de vil når de vil med det meste av det som finnes der ute over enkle ingrep i strukturen. Jeg mener da at SuperBredbånd gir et behagelig arbeidsmiljø i det offentlige da utrolig mange kan jobbe uten heftelse i de fleste typer system. bare tenk at kontordamen du snakker med i oslo kommune sitter på sin terrasse hjemme i Vestby og soler seg mens hun tar imot samtalene over VOIP og 4g hjemmenett. Altså det er ikke dagens behov. Men det kommende behovet og de menneskene som kan få det bedre av dette man tenker på, ikke om det lønner seg. Dagens behov øker bare med fantasien. det kommende behovet blir langt større enn vi mest sannsynlig klarer å regne med. Det er snakk om å tilfredstille alle ikke bare en gruppe men bare over tid. eller er jeg helt på gjordet?

    Svar:
    Som du selv viser så mangler det ikke på mulige produkter og tjenester, men hva er et must, og hva er 'nice to have'?? Er dette smart for samfunnet? Er 'noen' villige til å betale for det?

    Pr i dag er prisingen av superbredbånd gjennomgående til 'under kostpris' - og det er kommunene som 'tar regnignen'... Hvis det norske folk synes det er greit - så er det jo bare for kraftselskapene (og deres eiere kommuenne) å fortsette å holde den grønne knappen nede... Men dette skjer jo ikke.. En rekke kommuner har nå gitt 'stoppordre' - da dette ikke gir den forventede lønnsomhet...

    Bak de 12 største fiberutbyggerne i Norge står det 135 kommuner og 2 fylkeskommuner. Regnskapene for de to siste årene (2009/2010) viser at fibersatsingen for disse aktørene gitt et negativt resultat før skatt på ca ¾ mrd kroner. Samlede investeringer er trolig 10-11 mrd kroner. De akkumulerte tapene for fiberaktørene passerte i 2010 ca 3 mrd kroner.
    Besvart: 1. mars 2012 12:09
  25. Hva bør felleskapet betale for?

    Spørsmål fra Jon Birger:

    Jeg mener felleskapet bør betale frem til sentralene i hver enkelt kommune.

    Jeg mener dette ut ifra at selv om en person går på NAV i Oslo så skal han hun behandles likt i NAV Trondheim.

    Det er stor forskjell på Aksess her i landet selv om 53% har superbredbånd tilgjengelig. Vi liker ikke forskjellsbehandling gjør vi vel? Jeg vet at det finnes sei damer av en grunn...

    Svar:
    Det finnes ca 4.000 telefonsentraler i Norge. Ca 3.000 av disse har i dag fiber... 1.300 sentraler har 99 abonnenter eller færre...

    Jeg er sikker på at Telenor vil rulle ut fiber til alle sentraler der det er et kapsitetsbehov for dette...

    ---

    Ca 50+% av alle norske (mobil)basestasjoner har i dag fiber eller radiolinje med fiberhastighet.

    Tror ikke du behøver å bekymre deg for utviklingen her... Om det er behv (betalingsvilje) så kommer nok dette på plass...

    Besvart: 1. mars 2012 12:26
  26. Fremtidens dekningsbehov

    Spørsmål fra Jarle Pedersen:

    Hvorfor kan man ikke si at invisteringene vi gjør i dag er med på å dekke et fremtidig behov.

    Selv om streaming fra NRK, youtube osv i dag bare krever opptil 2-4mbit ved full HD, kommer det også større oppløsningen som krever høyere båndbredde senere.

    All slags media er jo på vei over på internett baserte skyer.

    Hva tror du skjer når en hustand på 3-4 klienter med 10mbit streamer 3-4 forskjellige filmer/tv-serier samtidig?

    Svar:
    Vi er helt enig i at det vil være et stadig økende behov. Men det koster å bygge bredbånd. I gjennomsnitt mellom 45.000 og 50.000 kroner frem til hver husstand. Hvis fellesskapet (staten eller kommunene) skal betale dette, må vi se en tilsvarende samfunnsnytte. Det er mange gode formål i samfunnet som trenger penger. Så lenge kun 10% av de som kan få det faktisk bestiller og bruker bredbånd over 25Mbit/s, så tyder det på at det er betydelig overkapasitet i dag. Vi setter spørsmålstegn ved å bruke penger i dag på å bygge et superbredbånd som vi ikke helt hva skal brukes til. Og vi setter et enda større spørsmålstegn ved om felleskapet skal betale for dette.
    Besvart: 1. mars 2012 12:38
  27. Telenor sine ambisjoner

    Spørsmål fra Roger Hansen:

    Hvorfor skal fellesskapet bruke penger på Telenor sine ambisiøse fiaskoer i India, Russland, Ukraina osv. Bør ikke fellesskapet prioritere utbygging av infrastruktur her i landet?

    Svar:
    Telenor har gjennomgående vært en pengemaskin for sine eiere. Det er ikke mange virksomheter som kan vise til ebidta marginer på over 30%. Mye av inntektene kommer fra Telenors utenlandssatsninger. Nå har de møtt utfordringer i India, men i det store bildet rokker ikke det ved Telenors solide finansielle posisjon. Vi vil neppe oppleve at Telenor vil ha behov for å be eierne sine om mer penger. Vårt grunnsyn mht. utbygging av tele infrastruktur i Norge er at markedet må løse dette. De som har behov er også villige til å betale. Så langt er det kun 10% av de som kan få bredbånd over 25Mbit/s som har bestilt og bruker det. Ca 80% av dagens trafikk går til TV/video og fildeling. Det er vanskelig å argumentere for at felleskapet skal betale for dette.
    Besvart: 1. mars 2012 12:47
  28. Lønnsomheten vil aldrig være der!

    Spørsmål fra Jon Birger:

    Jeg har selv jobbet som entrepenør for Telenor. Det jeg ser som en farsot er behovet for å bygge 4 felt til folkets hus. Selv om det finnes løsninger der man fører frem 4 felt til "området" og deretter fører riksvei til folket. Dette er ikke så dyrt og vil gi en kapasitets økning i de distriktene som ikke har det, for en prislapp som er drastisk mye hyggeligere. Dette er noe som har fått meg til å undre. Siden om de store selskapene som drifter har dette valget velger dem å skrinlegge fremfor å punktvis oppgradere. Dette bekjymrer meg. For det finnes en holdning der ute som er all or nothing. Kansje det er dette vi kunne gjort noe med. Siden ikke alle bor i tettbebygd strøk vil utbygging av 4 felt altid være ulønnsomt i lengden og på kortsikt. Men det vi ikke tenker på er kansje at vi burde sette litt mindre fokus på 4 felt eller penger på "BOK". Kansje bygge ut der behovet er størst for det er der man taper mest. Jeg er for likestilling og vellferdsstat men jeg er ikke for urettferdigheter og Stor Konsernenes tankegang. Jeg mener at behovet over tid vil øke men at det aldri vil bli lønnsomt. Statens televerk er tross alt borte for lenge siden.

    Svar:
    Gode betraktninger...

    Limer inn en kommentar som kom inn på den første artikkelen i Harwdware.no..:

    "...Men det ser ut til at de fleste her kommer personlige anekdoter og da har dere misforstått budskapet. Det Tore Aarønæs påpeker er at det ikke nødvendigvis er samfunnsnyttig å investere i bredbånd over 10 mbit og da bør heller ikke samfunnet betale for det.

    Er alle her villig til å betale mer i skatt eller betale mer i bredbånd for at samtlige i Norge skal få tilgang til bredbånd på 50 mbit og over? Han sier ingenting om at ikke enkeltpersoner eller kommersielle foretak kan skaffe seg det og finansiere det om det skulle være et behov. Men at det ikke er en oppgave for fellesskapet å skaffe det til veie for samtlige utposter i Norge.

    Veier, helsetjeneste og andre samfunnsgoder er noe vi nordmenn anser som nødvendige og samfunnsnyttige tjenester som de aller fleste trenger og derfor betales det av fellesskapet. Bredbånd over 50 mbit, i mange tilfeller for å kunne se film eller youtube klipp, er ikke nødvendigvis like nyttig for samfunnet."
    Besvart: 1. mars 2012 12:52
  29. Staten klarte bygge ut kobbernettet

    Spørsmål fra Tom:

    Er glad jeg bor på en plass der det er bygget ut fiber..

    Du skriver "Hvorfor tror du at NetCom og Telenor bytter ut alle sine basestasjoner for å kunne tilby mobilt bredbånd/4G....?"

    For å si det slikt har jeg tilgode og se 3g dekning her
    jeg bor...

    Og telenor med de fantastiske kobberlinjene, som de så å si fikk i gave fra staten klarer bare 3mbit her.
    Klarte vi betale for utbyggning av hele telefon nettet så klarer vi betale for fiberutbyggning.


    Svar:
    Alle hustander i Norge bortsett fra ca. 8000 (der kom det aldre noe kobbernett) har tilgang til fast bredbåndsforbindelse. Men hele 30% av husstandene har av ulike grunner valgt å ikke koble seg opp. Vi mener at det er en viktig oppgave å få disse siste 30%ene koblet på slik at alle kommer med i det digitale felleskapet. Hvis fellesskapet skal bidra på en eller annen måte, ligger det kanskje mer samfunnsnytte i å få alle på nett enn å bygge mer superbredbånd.
    Besvart: 1. mars 2012 12:57
  30. Hvordan kan Norge være så langt bak sverige?

    Spørsmål fra Trond Nilsen:

    Hvordan kan sverige ha så mye bedre nett enn norge? hvordan kan i det hele tatt vi som har tynt på gamle kobberlinjer med respekt for oss selv grave samme grøfta på nytt igjen?

    felleskapet bør ta betalinga på dette også, å få gode internetlinjer ut til byene og tettstedene er nødvendig siden ALLE kommer til å være storforbrukere av nett om litt. når man bygger infrastruktur så overdriver man. Norge ligger tragisk langt bak i veier, tog og internet. vi kan da for engangs skyld bygge ut skikkelig så vi sliper å grave alt opp på nytt og legge nåtidens greie og grave opp om litt igjen.

    Overdimensjoner som sverige gjorde og nyt godt av det senere. å bruke skattepenger på dette istedet for å finasier brogerkrig i afrika er mer fornuftig.

    Og du min venn bør skaffe deg en annen jobb, skjønner ikke at staten betalte for en uvisjonær rapport om INTERNET!



    Svar:
    -
    Besvart: 1. mars 2012 12:58
  31. 100 Mbit für alles

    Spørsmål fra sg:

    Artig at du nevner at NRK ikke tar mye båndbredde. Det er kanskje ikke så rart siden både lyd- og bildekvalitet ikke hører hjemme i dagens standarder. Dette gjelder også ViaPlay, Go og det meste eller alt av Sumo. Jeg mener normalt bruk for en husstand vil være at en familie på 4-5 skal kunne se på hver sin HD-kanal via nett.

    Du vil nok komme med tilbakespillet om at NRK leverer gode nok tjenester, men med det mener du at Operahuset kunne like greit vært en brakke. Det gjør samme nytten, bare dårligere kvalitet.

    Og siden det ser ut til at du mener at tjenester som NRK ikke er en nødvendighet, hvorfor i alle dager skal da samfundet betale penger til opera, idrett, bibliotek og lignende, og ikke utbygging av fiber?

    Svar:
    Jeg er ikke politiker - så dette spm må du nok ta med deg i et annet fora.

    Vårt poeng er å vise at alle fibermilliardene i stor grad går til 'superbrukere' som (ihht mange leserinnlegg på Hardware.no) tilsynelatende synes det er en menneskerett å se på flere parallelle tv/video-stømmer over internett - eller å drive fildeling mm- uten å 'betale det det koster'.

    Statistikken viser at 'folk flest' i dag klarer seg med bredbånd under 10 Mbit/s og at hverken de eller bedrifter heller ikke etterspør større båndbredder i bred skala... Hvorfor ikke?

    Og siden fibermillardene kommer fra kommunene - så er altså 'alle' med på en langspleis for å tilfredstille 'superbrukere' - god norsk 'fordelingspolitikk'??
    Besvart: 1. mars 2012 13:04
  32. Penger

    Spørsmål fra Trond:

    Er det slik at det planlegges å bygge fiber ut til ALLE hus i dag?

    Det er forskjell på å bygge 4 felts motorvei til ett hus og å bygge en asfaltert vei til et boligfelt.

    Du får det til å høres ut som det tas penger vekk fra ting for å bygge ut fiber, men at fiberutbygging ikke drives med overskudd av et kraftselskap som eies (for det meste) av kommunen tar vel ikke vekk budsjett fra andre ting i kommunen? Det er isåfall mindre inntekt for neste års budsjett, men på den andre side så lager dette også jobber i kommunen det er snakk om?

    I de fleste tilfeller er det vel også snakk om at folk må betale selv for å få tilknytning til fibernettene, så at mannen i gata betaler for hele gildet for at noen skal få fiber blir vel feil?

    Rapportens løsninger er at i stede for å legge til rette for videre vekst på område så bør utbygging stoppes av kommunalt tilknyttede kraftverk fordi det muligens kan ta midler fra områder som "mangfoldet" vil synes er viktigere?

    Hvis poenget her er at utbygging av fiber på plasser hvor befolkningstettheten er tynn ikke er lukrativ så burde det kanskje poengteres, og ikke gå ut på generelt grunnlag.

    Svar:
    Her tar du opp mange poeng.

    Det er neppe planer om å 'fibre Norge' - selv om noen sikkert synes det er en god ide... Med 1 mrd pr 25.000 husstadner/bedrifte - så kan du jo regne litt selv...

    Tapene for fiberaktørene er det vanskelig å komme seg fra..:

    Bak de 12 største fiberutbyggerne i Norge står det 135 kommuner og 2 fylkeskommuner. Regnskapene for de to siste årene (2009/2010) viser at fibersatsingen for disse aktørene gitt et negativt resultat før skatt på ca ¾ mrd kroner. Samlede investeringer er trolig 10-11 mrd kroner. De akkumulerte tapene for fiberaktørene passerte i 2010 ca 3 mrd kroner.

    Så... det er på mange måter kommunene selv (gjennom en passiv holdning til kraftselskapenes store overskudd) som sponser fiberutbyggingen - mao 'mannen i gata' betaler for at et mindretall skal få superbredbånd.

    Å snakke om sysselsetting synes jeg blir et feilspor - og er neppe i tråd kommunal forvaltningspolitikk.
    Besvart: 1. mars 2012 13:11
  33. Ingen trenger mer enn 50Mbit/s linje? FEIL sier jeg.

    Spørsmål fra Alexander:

    Hei Tore Aarønæs og dere andre. I deres rapport, hvor langt fram i tid tenker dere ? Kan da ikke vær alt for langt fram i tid? Steam,streaming,OnLive (HD) kommer til å kreve en god del båndbredde i årene som kommmer. Dere kan ikke bare sitte på en stol å si "HM, 25Mbit/s er nok for alle!"

    En ADSL linje holder ikke mål når det kommer til at en hel familie skal sitte på Spotify,streaming(youtube HD osv) i tillegg skal en eller flere (brødre) sitte å spille fks World of Warcraft,Counter-Strike eller noe annet på fks Playstation 3 / Xbox 360 som Call of Duty MW2/MW3 online. Disse vil da merke 'lagg' på linjen som linjen er allerede overbelastet med alt mulig annet.

    Når du skriver at "de som har lyst på det, bør betale for det." JEG betaler gledlig prisen for Fiber! Jeg er sikker på at nesten hele Norge som har litt teknisk behov er helt enig med meg. ADSL er på vei ut og dere må få fingern ut av ræva. (Beklager det store munnbruket men det er sant..)

    Du sier at P2P er meste "pirater" det er helt feil! Du har Fotball streaming på nett som er P2P(sopcast), du har lovlig torrent P2P, du har World of Warcraft som også benytter seg av P2P. Jeg kan gjerne gi deg flere eksempler på P2P.

    Så ditt utsagn om at P2P traffik er for det meste "Pirater" er FEIL.

    Sverige,Danmark satser mer og mer på fiber og ikke ADSL,ISDN. Forskjell på Sverige og oss er at staten i Sverige støtter fiber utbygging! Det gjør ikke den norske stat, få den på deres side så blir regningen langt lavere.

    Svar:
    Jeg tror ikke du ser poenget med debatten.

    Klipper inn to kommentarer fra noen som har forstått det hele..:

    "I følge artikkelen sier han ingenting om at ingen trenger 50 Mbit/s; han sier at folk flest ikke trenger det på det nåværende tidspunkt, og at det dermed er bortkastede penger å bruke felletsskapets penger til å bygge ut for en kapasitet som langt overskrider behovet."

    "Men det ser ut til at de fleste her kommer personlige anekdoter og da har dere misforstått budskapet. Det Tore Aarønæs påpeker er at det ikke nødvendigvis er samfunnsnyttig å investere i bredbånd over 10 mbit og da bør heller ikke samfunnet betale for det.

    Er alle her villig til å betale mer i skatt eller betale mer i bredbånd for at samtlige i Norge skal få tilgang til bredbånd på 50 mbit og over? Han sier ingenting om at ikke enkeltpersoner eller kommersielle foretak kan skaffe seg det og finansiere det om det skulle være et behov. Men at det ikke er en oppgave for fellesskapet å skaffe det til veie for samtlige utposter i Norge.

    Veier, helsetjeneste og andre samfunnsgoder er noe vi nordmenn anser som nødvendige og samfunnsnyttige tjenester som de aller fleste trenger og derfor betales det av fellesskapet. Bredbånd over 50 mbit, i mange tilfeller for å kunne se film eller youtube klipp, er ikke nødvendigvis like nyttig for samfunnet"
    Besvart: 1. mars 2012 13:15
  34. Gammeldagse Holdninger til Fremtiden.

    Spørsmål fra Zingo:

    Hvorfor skal vi spare på kobberet som ligger nedslitt i bakken? Er det så ille å gjøre infrastrukturen klar for fremtiden? Med den eksplosive utviklingen de senere år er det bare trangsynt å ikke godta at behovet for raskere internett ikke kommer, kan si meg enig i at hvermansen ikke trenger 100Mbit i stua, men det er andre ting som er viktig, som forsinkelse, noe som er ett stort problem over gammel slitt kobber.

    Svar:
    Jaha - og hvem skal betale for dette?

    Et meget forenklet regnestykke:

    Vi bygger ut fiber til minst halvparten av Norges befolkning - vs ca 1,1 mill aksesser - det er bygget til ca 300.000 - så da blir det 800.000 nye hjem som 'bør' få fiber. 800.000 x 40.000 pr kunde (lavere pris enn gjennomsnittet så langt) = 32 milliarder kroner.

    Kan du finne en politiker som synes dette er en god ide, og som kan fortelle hvor de 32 mrd kr skal komme fra? Øke kommuneskatten?
    Besvart: 1. mars 2012 13:20
  35. Struktur

    Spørsmål fra KJ:

    Betaler vi ikke nok i internettabonnement da til at overskuddet kan brukes til nettutvikling?

    Svar:
    Nei - de som har fiber inn til veggen uten at de selv har betalt for det gjør ikke det. Fiberutbyggerne har investert flere milliarder i utbygging, mens det akkumulerte underskuddet pr. 2010 var på ca. 750 millioner kroner. Det koster i underkant av 50.000 kroner å bygge fiber frem til et hus eller en bedrift. Å legge VDSL til samme hus/bedrift koster mellom 10 og 20% av dette. Og VDSL gir mer kapasitet enn hva gjennomsnittbrukeren bruker i dag (6 Mbit/s privat og 4 Mbit/s bedrift). Tilsvarende vil mobildekning via 4G gi et enda billigere forholdstall.
    Besvart: 1. mars 2012 13:23
  36. de fleste har 10mbit er usant.

    Spørsmål fra Jon Birger:

    Dette er fakta. Enveis kommunikasjon feiler da den ene parten kan snakke ti ord men motpart i de fleste situasjoner kan svare med et...

    de fleste har tilgang på 10mbit ned men den viktige biten her er opp. Det som stopper de fleste teknologier i dag er responstid og opp linjer. der 0,2-1,2 mbit ligger innenfor hva som er alle mans eie i dag. Det er kansje denne biten som er viktig.

    Jeg som deg er enig i at Ola Norman ikke trenger 50/50Mbit/s Men de trenger muligheten for 10/10Mbit/s Noe som ikke er tilfellet. Det er dette som er urovekkende med den gamle adsl teknologien og bør settes en fokus til. Dette er også hemmende for bedriftenes muligheter for oppgradering og bruk av teknologi da man må kreve at folk som bor ugunstig til å komme på jobben og ikke de som bor "riktig" til. Dette er noe som gjenspeiler utvikling i feil retning.

    Kansje det burde være mer fokus på mindre hastigheter og mindre bruk av penger. Men mer fokus på de mer sedvanlige stopperne til bruken av SuperBredbånd hos bedrifter...

    Svar:
    Flere gode poeng - men som vist i andre svar, så er det altså slik at TILGANGEN på superbredbånd (25/1 Mbit/s eller mer...) i Norge i dag er vesentlig større enn ETTERSPØRSELEN.

    Bare på kobbernettet kan i dag Telenor tilby 25/5 til ca 30% av landets befolkning.... Men hvorfor kjøper ikke folk dette??



    Besvart: 1. mars 2012 13:26
  37. men fremtiden

    Spørsmål fra håvard Norback:

    er det en dårlig ide for samfunnet å investere i et kraftigere bredbånd med tanke for fremtiden?

    Idag er det kanskje ikke et behov men vil vi ikke kunne se et kommende fremtidig behov hos både private og bedrifter? For nettet fører til store inntekter for samfunnet og det ville vel være latterlig å ikke begynne en utvikling litt tidligere kun for at vi ikke ser et behov idag.

    Svar:
    Ja se det er et godt spørsmål - er det en god eller dårlig ide??

    Vis meg gjerne konkrete analyser som dokumenterer dette 'fremtidige behovet' - og som de ter betalingsvilje for - enten hos utbygger eller hos forbruker/bedrift.

    Dette skrev jeg i et annet svar tidligere i dag..:

    "Korrekt observasjon - det er rimelig å anta at det er bedriftene (og det offentlige) som kan ha størst nytte av høyhastighets bredbånd.

    Men hvorfor er det slik at medianhastigheten på bedriftenes/det offentliges bredbåndsforbindelser i Norge er på 4 Mbit/s?? Mens private husstander har en medianhastighet på 6 Mbit/s. I distriktsene kan sikkert 70-80% få 25 Mbit/s i dag - hvis de vil - så hvorfor har ikke bedriftene anskaffet det? Kanskje det har noe med det faktiske behov å gjøre?

    Statens direktorat for forvaltnig og IKT (DIFI) publiserte i 2011 en rapport over viktige hindringer for en økt digitalisering i det offentlige (fremmme "Det digitale førstevalget") - i denne analysen er ikke mangel på aksesser/båndbredde nevnt som et slikt hinder. Prosjektlederen i DIFI sier til Norske Telecom at mangel på båndbredde i dag 'ikke er en issue' for økt digital offentlig tjenesteyting.

    Også Kommunenens sentralforbund KS har kartlagt båndbreddebehovene hos sine medlemmer - over 80% mente at 'båndbreddekapasiteten var tilstrekkelig' (dog lavest % på 'skole').

    Er stat og kommune helt på jordet her...?"
    Besvart: 1. mars 2012 13:29
  38. Norge som en IT nasjon

    Spørsmål fra Jostein Aas:

    Tror du at hvis det hadde blitt lakt tilrette for at alle boliger i norge hadde hatt mørk fiber til husveggen at det ikke hadde blitt blitt brukt til et godt formål? og tror du det hadde vært en bra eller dårlig ting for IT norge? Jeg selv vil tørre og påstå at norge kunne hatt mye mer store it bedrifter som satset utenlands i dag hvis vi hadde hoppet over ISDN og dsl teknologien og gått rett på den den fremtidige slik som telia en gang gjorde i vårt kjære naboland.. jeg er redd for at hvis man prøver og stoppe utviklingen i norge på fiber siden at man sitter igjen om noen år og tenker hvor dumme er vi?...

    Svar:
    svart på før
    Besvart: 1. mars 2012 13:37
  39. høyepriser?

    Spørsmål fra Jostein Aas:

    all respekt for det du sier men "I gjennomsnitt mellom 45.000 og 50.000 kroner frem til hver husstand." dette er helt feil. Jeg har selv jobbet i ISP i mange år og dette er helt på jordet det er kun store selskaper som kan komme opp med et slikt regnsestykke.. små isper har ikke rå til tenke slik så man finner bedre biligere løsninger koster da ikke mye for en WDM i 2012...

    Svar:
    Beklager, men her tar du nok feil. Vi har i flere år kartlagt regnskapene til alle norske fiberaktører (80+). Det siste tallet vi har er 47.000 kr/aksess. Computerworld i Danmark skrev nylig 46.000/aksess DKK for danske fiberaktører.

    Det er jo ingen 'store ISP'er' som bygger fiber...?

    Om man velger å bygge ut til BARE BEDRIFTER er det sikkert mulig å få ned kostnadene - de er jo som oftest sammen i clustere...

    Men bedriftene etterspør jo ikke dette i dag??? Er de norske bedriften da helt på jordet?
    Besvart: 1. mars 2012 13:42
  40. Mobilt bredbånd

    Spørsmål fra Erling:

    Jeg har i dag 2 mobile bredbånd da jeg ikke kan få adsl hos meg grunnet fullt i kabel. Flere rundt meg får heller ikke adsl. Telenor har heller ingen planer om å gjøre noe med nettet. Vil jeg da alltid være avhengig av mitt mobile bredbånd? Blir det lagt ut nye kobberkabler i dag eller legger de kun fiber.

    Svar:
    Dette spm blir neppe besvart på et nettmøte om Superbredbånd...
    Besvart: 1. mars 2012 13:43
  41. vissvass

    Spørsmål fra snik:

    hvis det koster 35000-50000 å bygge ut bredbånd til en husstand . så tenker du kansje ikke over at alle aktører har bindings tid. og de fleste er kunder i x antall år. og da er jo plutselig disse pengene tjent inn igjen.
    jeg personlig er lei av å måtte vente i 2 timer på å få bruke noe jeg har betalt for når det er f.eks en oppdatering. eller når jeg må laste ned spillet på nytt pga en hdd kræsj. 20 Gb tar ganske lang tid å laste ned på disse usle nettlinjene vi har i norge. spill og programmer blir jo bare større og større for hvert år.
    forsinkelser i sanntids spill blir bare værre jo tregere nett tilkopling man har.

    hvorfor tenker dere ikke over at det faktisk ER behov for raskere tilgang? alle maser om at tid er penger så hvorfor har vi teknologien som ikke blir benyttet?

    Svar:
    Beklager - du snakker til en økonom, og disse regnestykken har vi selvsagt fotgått en rekke ganger. Utbyggingen har for de fleste aktørene blitt DYRERE, og inntektene LAVERE enn planlagt. Snittinntekten på fiber SYNKER (det er jo konkurranse).

    Dette har vi svart mer utførlig på før..:

    "Bak de 12 største fiberutbyggerne i Norge står det 135 kommuner og 2 fylkeskommuner. Regnskapene for de to siste årene (2009/2010) viser at fibersatsingen for disse aktørene gitt et negativt resultat før skatt på ca ¾ mrd kroner. Samlede investeringer er trolig 10-11 mrd kroner. De akkumulerte tapene for fiberaktørene passerte i 2010 ca 3 mrd kroner."
    Besvart: 1. mars 2012 13:46
  42. Norge som en IT nasjon

    Spørsmål fra Jostein Aas:

    Tror du at hvis det hadde blitt lakt tilrette for at alle boliger i norge hadde hatt mørk fiber til husveggen at det ikke hadde blitt blitt brukt til et godt formål? og tror du det hadde vært en bra eller dårlig ting for IT norge? Jeg selv vil tørre og påstå at norge kunne hatt mye mer store it bedrifter som satset utenlands i dag hvis vi hadde hoppet over ISDN og dsl teknologien og gått rett på den den fremtidige slik som telia en gang gjorde i vårt kjære naboland.. jeg er redd for at hvis man prøver og stoppe utviklingen i norge på fiber siden at man sitter igjen om noen år og tenker hvor dumme er vi?...

    Svar:
    Vi har forsøkt å kartlegge fakta. Og fakta sier at det er stor overkapasitet i bredbåndsaksessene i dag. Det finnes ikke grunnlag for å hevde at manglende kapasitet er til hinder for utvikling av næringsliv og generell it-utvikling. Vi ønsker ikke å stoppe utviklingen, men la markedet drive den. Så finnes det noen områder der markedet ikke finner det lønnsomt å bygge ut, og der er det riktig med en offentlig innsats for å sikre tilgang til alle.
    Besvart: 1. mars 2012 13:52
  43. Fortjeneste?

    Spørsmål fra Geir Gundersen:

    Takk for tidligere oppklarende svar :)

    Politikere må en eller annen gang hatt tro på enten en samfunnsøkonomisk eller kapitalistisk gevinst for å subsidiere/ha tiltak for utbygging av fiber i Norge. Private investorer må vel også hatt tro på fortjeneste før de investerte penger i fiber.

    Du sier at Lyse kjøpte opp Viken. Tror du Lyse gjør dette for å være snille med folk i Oslo, eller for å tjene penger? Hva er det som gjør at en milliardnæring tror de kan tjene penger mens du slik jeg forstår det fokuserer på at de taper penger?

    PS: Jeg er en av de med raske linjer, og jeg har ingenting imot å betale det markedet krever for å dekke mitt behov. Som jeg faktisk gjør :)

    Svar:
    Takk for hyggelig respons.

    Du kan jo prøve å få et svar fra Lyse på hvorfor de har brukt langt over 1 mrd på å kjøpe opp egne partnerer/kunder? (Østfold, Viken, Skagerak, Hadeland m fl)

    For Skagerak Fibernett AS betalte Lyse nesten 3/4 mrd kr - iberegnet gjeld som lå i selskapet. Der lå det ihht Post og teletilsynets oversikter 16.300 kunder. Det blir 44.000 kr/kunde... Resultat før skatt 2009/2010 ca -80 mill. God deal?
    Besvart: 1. mars 2012 13:54
  44. Jaha

    Spørsmål fra Hans Johan:

    Jeg ser du er flink til å copy paste fra andre artikkler. Bare på kobbernettet kan i dag Telenor tilby 25/5 til ca 30% av landets befolkning.... Men hvorfor kjøper ikke folk dette?? Er kopper framtidsrettet??? _NEI_ er fiber for framtiden ja, om noen få år så kommer dere tilbake til rapporten dere har lagt fram i dag og sier "sørn, vi hadde feil.."

    Fiber er framtiden.

    Svar:
    Folk flest bryr seg ikke, og burde ikke bry seg, om hvilken teknologi det er som gir de bredbåndstilgang. Når folk ikke kjøper 25/5 basert på kopper/VDSL er det vel ingen grunn til å tro at de skulle kjøpe den samme kapasiteten eller mer bare fordi det er fiber. Og fiber koster mellom 5 og 10 ganger så mye som VDSL.
    Besvart: 1. mars 2012 13:56
  45. Fremtiden

    Spørsmål fra Martin Thoresen:

    Hallo.
    Jeg ser på meg selv som en gjennomsnittlig ungdom; jeg bruker en del tid foran PCen, der jeg spiller, hører på musikk, snakker på skype og ser på youtube videoer. Hjemme er det også gjerne et par andre PCer som gjør noe lignende. Min linje er på ~4/0.4 Mbit/s, og dette holder rett og slett ikke.

    Jeg kan ikke hoste skype-samtalene 'gutta' er i, det blir for ustabilt. Hvis jeg må patche (eller Gud forby, laste ned et spill jeg ikke har installert) så tar det OVERDREVENT lang tid - i alle fall i forhold til mine venner, som alle har fiber. Jeg må vente på at 720p youtube videoer skal loade, slik at jeg kan se dem uten å måtte stoppe opp midt i filmen, og jeg kan jo bare glemme å prøve å upploade noe som helst. Og alt dette skal gjerne skje samtidig som min trofaste spotify står på. Og igjen, dette er kun en av tre PCer i hjemmet. Samtidig har vi også en PS3.

    Jeg ligger fortsatt godt under din grense for hva som er nødvendig, og min uppload er håpløs, det er det ingen tvil om. Likevel stiller jeg meg tvilende til hvorvidt å 'bare' doble hastigheten vil løse alle mine problemer. Jeg tror at dine 10 Mbit/s er farlig nære en grense som man ikke bør havne på feil side av - idag! Og igjen, jeg ser på meg selv som ganske gjennomsnittlig - i alle fall når det gjelder nettbruken. Spillstreamingtjenester som OnLive kommer nå i økende grad, og her kreves det også en del båndbredde. Vi har også Cloud Computing, og hele konseptet med å lagre så lite som mulig lokalt, og dette krever jo selvsagt også båndbredde.

    Ja, 'problemene' mine er luksusproblemer. Vi MÅ ikke kunne se på 1080p youtube videoer, samtidig som vi patcher 'World og Warcraft'. Samtidig, vi MÅ ikke ha veier hvis fartsgrense er over 80 Km/h. Vi MÅ ikke ha biblioteker (spør folk i min aldersgruppe om når de sist gang lånte en bok på et bibliotek). Men vi vil gjerne ha det. Vi skjønner at det er en god idé, og vi ser nytten av det i fremtiden. Spesielt når det gjelder Internett vet vi ikke så veldig mye om fremtiden, men vi kan anta en økt nettbruk, så at staten tilrettelegger dette er vel ikke så dumt?

    Igjen, jeg vil påpeke at grensen din ikke er helt på jordet, jeg synes bare den er litt lav - og det er for dagens bruk.

    Svar:
    Høres ut somm om du har en del nettbehov, så da er det fritt frem til å anskaffe seg en fetere linje. 'Gjennomsnitts-Ola' har i dag 7 Mbit/s - og det er jo nok av tilbud over det...

    Og det vi sier er at "Det er i dag få ’nyttetjenester’ som krever mer enn 10 Mbit/s - både i bedriftssegmentet og i privatsegmentet".

    Noen har skjønt dette..:

    "I følge artikkelen sier han ingenting om at ingen trenger 50 Mbit/s; han sier at folk flest ikke trenger det på det nåværende tidspunkt, og at det dermed er bortkastede penger å bruke felletsskapets penger til å bygge ut for en kapasitet som langt overskrider behovet."
    Besvart: 1. mars 2012 13:59
  46. Fremtidsrettet?

    Spørsmål fra William:

    Hei,

    Jeg er enig med deg at det er rart at alle skal spleise på at noen skal få spilt de krevende dataspillene med lavest mulig delay og ping. Men
    hvordan ser du for deg at nettbruken blir om 5 år ?

    Svar:
    I stedet for å spå om fremtiden og sette mål som feks. "100Mbit til alle i 20202" kan man kanskje se hva som brukes av kapasitet i dag og fremskrive veksten. Så langt erfarer vi en trafikkvekst tilsvarende 40-60% årlig. Siden gjennomsnittbrukeren har 6 Mbit/s i dag, kanskje 12 Mbit/s i 2013 kan være et mål? Tilsvarende en årlig dobling av den til en hver tid mest brukte hastigheten?
    Besvart: 1. mars 2012 14:02
  47. Superbrukere? It Ledere?!

    Spørsmål fra Jon Birger:

    Det har seg sånn at superbrukere har i mange tilfeller fantasi nok til å bruke teknologien for det, det er verdt. Dette er leit at skal tas opp på den måten det er gjort her. Vi superbrukere har veldig ofte andre ambisjoner en fildeling og sømløs streaming. Men det er skjeldent vi taler åpent om dette. Vi kjennetegnes som regel som bleke og sky men er i realiteten kreative og ambisiøse i vår stillhet bak våres morsomme linux, Windows og MacOS løsninger mens vi godter oss over STORE internet linjer til en hyggelig pris. der vi kan farte rundt til andre og bryte inn i samtalene til sierompede it teknikkere som sier noe som ikke stemmer der vi i all hemmelighet kan motbevise ham hvis han hadde gidda og tatt turen innom denne hula vi kaller hjemmet.

    Bare en forsmak på en lang bok om jeg hadde fortsatt. Behovet for Superbredbånd er der men det er også behovet for utskifting av dagens it teknikkeres tankegang. Vi trenger folk som er kompetente nok til å bruke teknologi for det det er verdt, ikke det de tror det koster. Nemlig ikke stort om man henger litt rundt på opensource sidene der det meste av nyskapende teknologi holder på å renne over demningene.

    Tore og Morten helt seriøst, Tror dere bedrifter rundt om i norge kunne snudd behovet for SuperBredbånd fort om de hadde tatt høyde for nyskaping og jobbet døgnet rundt for bedre løsninger innad bedriftene?

    Jeg tviler dog ikke et sekund at på rekordtid hadde vi hatt et sammfunn avhengig av bedre bredbånd dersom det var slik. Det er for store holdninger om funker det fikser vi det ikke.

    Svar:
    70% av alle husstander har tilgang til kapasitet på 25 Mbit/s eller mer. Men bare 10% bruker det. Du er inne på noe viktig - hvordan få bedre uttnyttelse av bredbåndene og hvordan få flere på nett. 30% av befolkningen har av en eller annen grunn ikke koblet seg på fast bredbånd. Hvordan skal vi få disse på nett, og hvordan skal vi få flere bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske nyttetjenester inn i nettene?
    Besvart: 1. mars 2012 14:07
  48. Hva med Smart-TV?

    Spørsmål fra Mikkel:

    Er det gjort estimater/antakelser for hvorvidt Smart-TV vil kunne påvirke normale folk sitt dataforbruk?

    I Sør-Korea har nettleverandører sperret tjenester for Smart-TV fordi dette belastet nettet i for stor grad; altså folk brukte funksjonaliteten i Smart-TVer.

    Det vil trolig komme mer og mer i Norge også, nå da Smart-TVer som selges har/får integrert trådløst nettverk, samt at funksjonaliteten blir enklere å ta i bruk (Opera/Apple/Google/Samsung satser hardt på dette).

    Om TVer nå i større grad vil benyttes som mediasentre som streamer data, vil ikke 10mbit fort kunne bli en flaskehals? Skal vi først gå fra CRT-TV, til HD-ready, HD-TV og så tilbake til CRT-oppløsning fordi bredbåndsnettet ikke takler noe høyere?

    Svar:
    Vi kjenner ikke til dette, men det er neppe nødvendig med høyskolen for å anslå at dette blir et problem.

    I USA står Netflix for 60% av nedstrøms trafikken.

    Spørsmålet vårt er om 'samfunnet' skal betale for dette...? Det er jo relativt mange andre alternativ for å se på TV??
    Besvart: 1. mars 2012 14:07
  49. Hva med Smart-TV?

    Spørsmål fra Mikkel:

    Er det gjort estimater/antakelser for hvorvidt Smart-TV vil kunne påvirke normale folk sitt dataforbruk?

    I Sør-Korea har nettleverandører sperret tjenester for Smart-TV fordi dette belastet nettet i for stor grad; altså folk brukte funksjonaliteten i Smart-TVer.

    Det vil trolig komme mer og mer i Norge også, nå da Smart-TVer som selges har/får integrert trådløst nettverk, samt at funksjonaliteten blir enklere å ta i bruk (Opera/Apple/Google/Samsung satser hardt på dette).

    Om TVer nå i større grad vil benyttes som mediasentre som streamer data, vil ikke 10mbit fort kunne bli en flaskehals? Skal vi først gå fra CRT-TV, til HD-ready, HD-TV og så tilbake til CRT-oppløsning fordi bredbåndsnettet ikke takler noe høyere?

    Svar:
    dublett
    Besvart: 1. mars 2012 14:08
  50. Fremtiden

    Spørsmål fra Glenn Jacobsen:

    Hvorfor trenger vi ikke 50GB?. I fremtiden vil fler og fler ta i bruk nettbaserte lagringstjenester som dropbox og offloade mye over på internett. Netlastbare filmer vil øke i størrelse når vi tar ibruk større oppløsninger (her snakker jeg lovlig nedlastning gjennom tjenester som vil tilby dette i fremtiden).

    Jeg skjønner godt at du ønsker at vi lever i fortiden da Norge også har en latterlig definisjon på bredbånd og du skulle nok helst sett at alle brukt ISDN tenker jeg?

    Altså, det meste av filmer, musikk, spill også videre vil bli digitalisert i fremtiden og dette krever store mengder båndbredde, det samme gjelder nettbaserte lagringstjenester.

    Hadde du sagt "Ingen har behov for mer enn 500 Mbit/s så ville jeg kansje forstått deg.

    Svar:
    Ja det kommer fjernlagringstjenester - men disse jobber jo ofte i bakgrunn, og krever ikke store båndbredder.

    Om du har større behov - f eks for å underholde deg med tv/filmer/musikk - så fritt frem - da er det bare å bestille - og betale...

    Du kan sikkert spare deg de unødige kommentarene - det svekker bare ditt innlegg...
    Besvart: 1. mars 2012 14:12
  51. Et kombinert spørsmål/svar til Tore

    Spørsmål fra Glenn Jacobsen:

    "Flere gode poeng - men som vist i andre svar, så er det altså slik at TILGANGEN på superbredbånd (25/1 Mbit/s eller mer...) i Norge i dag er vesentlig større enn ETTERSPØRSELEN.

    Bare på kobbernettet kan i dag Telenor tilby 25/5 til ca 30% av landets befolkning.... Men hvorfor kjøper ikke folk dette??"

    Dette er et svar du ga til Jon Birger i spørsmål nummer 2

    Mitt svar:
    Har du kansje tenkt på at disse hastighetene er grovt overpriset?. Canal Digital gikk fra 25/5 til 70/10 og klarte til og med og redusere prisen på denne linjen iforhold til 25/5 (altså ble den rundt 50 kr billigere!).

    Men bredbåndsprisene er fortsatt altfor høye og fordi ikke mange har tatt i bruk nettbaserte tjenester eller forstår den teknologiske verdenen enda så vil ikke mange forstå behoved for høyere båndbredde, men når den yngre generasjonen vokser opp så vil behoved øke og det er derfor viktig og ha fremtidsrettet infrastruktur.

    25/5 er også utrolig lite, det sliter med de fleste 1080p youtube videor og har endel buffer. 70/10 har også mye buffer på noen tjenester og jeg skulle ønske raskere loading tider.

    Crunchyroll for eksempel streamer Anime i 1080p (lovlig) og selv med 70/10 kan jeg oppleve treg buffering (altså, jeg må ikke buffere men den loader ikke spesielt raskt).

    Svar:
    Vi har ikke sett på prisingen eksklusivt... Men vi har fri konkurranse aktørene i mellom... Jeg tror ikke at prisingen er et hinder for å øke bruken (abonnementene) på superbredbånd. Om man på død og liv vil bruke linjen til mange av de tjenestene som det er blitt snakket om i dag, så er jo det fritt frem. Ihht tilgjengelige oversikter er det mye tilgjengelig (høyhastighets)kapasitet der ute.

    ...og dessverre for fiberaktørene, så er prisene for lave til å gi sorte tall på bunnlinjen....

    Om du skulle ønske deg lavere priser, hvem skulle dekke inn dette mener du?
    Besvart: 1. mars 2012 14:19
  52. Tidligere eksempler

    Spørsmål fra Geir Gundersen:

    En gang i tiden ble kobberet lagt ned med stor utgifter som på ingen måte ble speilt i inntektene. Stat og kommune ville at alle i landet skulle ha tilgang til telefon og samfunnet tok regningen. Den utgiften må da ha blitt tjent inn igjen mange ganger nå.

    Strømlinjer ble også lagt over hele landet i det jeg tror er tilsvarende omstendigheter. Store utgifter under utbygging og inntekter over lang tid.

    Tror du ikke fiber vil ha en tilsvarende historie?

    Vet du om noen eksempler på at utbygging av infrastruktur har ført til netto tap for samfunnet over levetiden til infrastrukturen?

    Svar:
    Det ville sikkert vært interessant å sett på dette, men om det er relevant - ja det er et annet spm. Telefon, strøm, vei - statlige monopolprodukter som ble betalt av det offentlige - ukjent tilbakebetalingstid... Penger bevilget over Statsbudsjettet... Prising likeså...

    Det ville derfor vært nyttig å få på plass troverdige og grundige analyser som kan dokumentere at bygging av (bedriftsøkonomisk ulønnsom) fiberutbygging, likevel er samfunnsøkonomisk lønnsomt?

    Svaret på ditt siste spm vil du kanskje kunne få i Finansdepartementet....

    Ellers så kan du lese utredningen om høyhasighetstog.... - som viste at vi ville få en lønnsom drift hvis vi satte en strek over de 1.000 mrd som skulle brukes først...

    Besvart: 1. mars 2012 14:29
  53. Svar til Tore, med spørmål!

    Spørsmål fra Glenn Jacobsen:

    "I følge artikkelen sier han ingenting om at ingen trenger 50 Mbit/s; han sier at folk flest ikke trenger det på det nåværende tidspunkt, og at det dermed er bortkastede penger å bruke felletsskapets penger til å bygge ut for en kapasitet som langt overskrider behovet."

    Så det du sier er at utbyggingen bør skje på begrunnelse av dagens behov men ikke fremtidens?. Det virker veldig naivt. Vi bør ihvertfall bygge ut til 100/100 linje for hele Norge, hvorfor mener du at vi bør vente 10 år før vi bygger ut etter behovet vi har da?


    "Er alle her villig til å betale mer i skatt eller betale mer i bredbånd for at samtlige i Norge skal få tilgang til bredbånd på 50 mbit og over? Han sier ingenting om at ikke enkeltpersoner eller kommersielle foretak kan skaffe seg det og finansiere det om det skulle være et behov. Men at det ikke er en oppgave for fellesskapet å skaffe det til veie for samtlige utposter i Norge."

    Her ryker det av FEIL lang vei. Du mener at skatten vil øke om staten betaler for bedbrånd?.

    Du forstår vel at den Norske stat går i gigantiske overskudd hvert år, og at det i 2010 ble håvet inn 80-90 milliarder i bompenger og bare 12-13 av disse ble brukt på vei. Vel istedenfor å bruke de resterende 70 milliarder på innvandrere og trygd så kan de bruke litt av disse pengene på å støtte utbyggingen av fiber.

    Du forstår like godt som alle oss andre at vi har høye nok skatter og det sløses bort store mengder penger på unødvendige ting som foreksempel at den Norske stat bomber ned Libya?

    Eller at den Norske stat er så langt nede i buksene på USA at vi MÅ kjøpe deres kampfly som stiger i pris isteden for de svenske som nå koster 3/4 mindre.

    Altså har Norge pengene, vi har kompetansen, men hei, la oss ikke bruke penger i det hele tatt.


    Svar:
    Beklager - håpløs argumentasjon - å blande skatt, olje, kamfly, innvandrere og fiber - ja da blir det en tynn suppe.

    En bedre og trolig ganske relevant problemstilling er 'hvor langt i forkant bør vi ligge' mht nettutbygging. Hverken bransjen eller myndighete sitter med skylapper og bind foran øynene her - som vist er det pr i dag en solid overkapasitet på høyhastighetsaksesser. Når dette gapet reduseres, så vil aktørene bygge ut mer...

    Så hva er egentlig problemet?
    Besvart: 1. mars 2012 14:35
  54. Problem

    Spørsmål fra HG:

    Kanskje jeg har missforstått problemet. Siterer:
    "...det akkumulerte underskuddet pr. 2010 var på ca. 750 millioner kroner."
    Er det dette som er problemet? At fellesskapet, direkte eller indirekte belastes for denne kostnaden?

    Ser en dette opp mot andre kostnader for å dekke behovet til mindre grupper i befolkningen er det ikke mye å snakke om.

    Er det behov for hastigheten og er det nyttig? For mange er det som du sier ikke det. Men du sier også at for noen er dette behovet reellt. Er det nyttig? Det må nesten de som ha behovet svare for, og de føler helt sikker at det er et behov.

    Så jeg betaler gladelig disse småpengene til fellesskapet for at vi skal ha like gode hastigheter i hele landet, og være rustet for fremtidens behov.

    Svar:
    Småpenger??

    Forsiktige kalkyler kommer raskt opp mot 100 mrd hvis alle skulle få fiber... - er det småpenger?? Mange kommuner mener tydeligvis ikke det, de har mange ting å brukepenger på...

    Så de har dratt i brekket...

    Besvart: 1. mars 2012 14:38
  55. Kostnader og hastighet.

    Spørsmål fra Bjørn:

    Jeg tror argumentene dine om "hvorfor bedriftene ikke har anskaffet raskere linjer" (ikke direkte sitert selvfølgelig) er noe så enkelt som at det koster mye mer for en bedrift å ha raskere nettlinjer enn for private.

    Det viktigste man gjør når man forsker er vel å være kritisk, men det ser jo ut som om du omfavner det "de store aktørene" (stat, skoler, "store" bedrifter) gjør enn å kanskje høre på privatpersoner. En av grunnene til at folk kanskje ikke kjøper 25/5 linjene kan være i at laster man opp med "5" så dreper man "25" og de som er interesserte i 25 ned tror jeg også er interessert i rask opp. En annen grunn kan være kostnadene pr mnd. for disse linjene. Hvorfor er det dyrere med raskere linje? Kabelen er jo der alikevel?

    Uansett, planlegge for fremtiden er jo feil? Bare se på veinettet... (Ja, det bygges NÅ, men man visste om behovet lenge for den tid)

    Svar:
    Kanskje du har rett (om bedriftenes økonomi og betalingsvilje), men når det skal brukes milliarder -så bør man kanskje ikke 'tro'...?

    Aftenposten i dag skriver at 'det er full fres i norsk næringsliv'. Tror du virkelig at disse ikke har råd til å oppgradere? Les fø kommentarer lenger ned om at hverken staten eller kommunene ser behovet for økt båndbredde nå...

    Når man skal 'planlegge for fremtiden' - så er det kanskje lurt å sjekke av hva dette skal brukes til.... Det er jo ikke slik at 'i morgen er det for sent...'

    Nå bytter NetCom og Telenor ut ca 10.000 basestasjoner for å være kalre for 4G - de polanlegger for fremtiden... Og har også korresponderede forretningsplaner...

    Forskere bør være kritiske - hm... Vi har kanskje ikke vært så kritiske...? Når vi leser innleggene så ser det ikke ut til at det oppfattes slikt?
    Besvart: 1. mars 2012 14:46
  56. Kostnader og hastighet.

    Spørsmål fra Bjørn:

    Jeg tror argumentene dine om "hvorfor bedriftene ikke har anskaffet raskere linjer" (ikke direkte sitert selvfølgelig) er noe så enkelt som at det koster mye mer for en bedrift å ha raskere nettlinjer enn for private.

    Det viktigste man gjør når man forsker er vel å være kritisk, men det ser jo ut som om du omfavner det "de store aktørene" (stat, skoler, "store" bedrifter) gjør enn å kanskje høre på privatpersoner. En av grunnene til at folk kanskje ikke kjøper 25/5 linjene kan være i at laster man opp med "5" så dreper man "25" og de som er interesserte i 25 ned tror jeg også er interessert i rask opp. En annen grunn kan være kostnadene pr mnd. for disse linjene. Hvorfor er det dyrere med raskere linje? Kabelen er jo der alikevel?

    Uansett, planlegge for fremtiden er jo feil? Bare se på veinettet... (Ja, det bygges NÅ, men man visste om behovet lenge for den tid)

    Svar:
    dublett
    Besvart: 1. mars 2012 14:46
  57. Undersøkelsen

    Spørsmål fra Thomas:

    Hva menes med at folk kan få 25/1 linje men ikke benytter seg av det?
    - Har hatt en kjapp ringe runde rundt i kompis/veninne flokken. Området Bergen kommune. Bedt de som ikke vet kjøre en test på bredbåndet sitt (speed test). 15 av 17 har 20/1 bredbånd.

    Av de som har 20/1 bredbånd.
    Faktisk bånd bredde i Mbit
    1 får 20
    3 får mellom 15-18
    2 får ca 13-14
    1 får 11,5
    7 får mellom 7-10
    1 får 5

    Fler av oss er jo dum som betaler for dobbelt av det vi får, men lett å ta med seg samme ab. når man f.eks flytter.

    Er det kapaks data denne undersøkelsen deres er bassert på?

    Kan være det står beskrevet en plass, men jeg ser det ikke.

    Er det navnet 25/1 linje som så mange folk kan få? Eller er det snakk om faltisk båndbredde 25/1 ?

    Ble et langt spm :s



    Svar:
    Anbefaler at du leser denne..:

    Bredbåndsdekning 2011

    Utarbeidet for FAD

    Sept 2011

    http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/rapporter_planer/rapporter/2011/bredbandsdekning-2011.html?id=654358
    Besvart: 1. mars 2012 14:49
  58. Tilsvar til et annet svar

    Spørsmål fra Bendikt Martin Myklebust:

    Ditt svar Tore:
    Flere gode poeng - men som vist i andre svar, så er det altså slik at TILGANGEN på superbredbånd (25/1 Mbit/s eller mer...) i Norge i dag er vesentlig større enn ETTERSPØRSELEN.

    Bare på kobbernettet kan i dag Telenor tilby 25/5 til ca 30% av landets befolkning.... Men hvorfor kjøper ikke folk dette??

    Etterspørselen kan kansje ha noe med at det ikke er lik opp og ned hastighet? Jeg er nok over den igjennomsnitlige databruker så jeg vil da prøve å relatere meg til den igjennomsnittlige databruker og være on Topic. Et vesentlig poeng er at endel mødre / fedre / foreldre generelt, eller unge brukere ikke vet hvilken hastigheter dem egentlig sitter på. Men har din analyse tatt i forbehold nettbrukere som ringer inn til sin ISP og klager på netthastigheten ? vist ikke vil da analysen din så og si falle til grus da den ikke har tatt med variabler som kunderespons / den egentlige markeds etterspørsel av stabilitet og hastighet. Foreks, for å trekke et eksempel la oss si GET, dem er kjent for sin ustabilitet(har selv erfaring m. GET både i bergen og i Oslo hvorhav sentralene i nærområdet var nede i over 5dager, helt uakseptabelt. Jeg holder til ved dagalikroken på midtstuen). Og dette er på kobber linjene. Er vesentlige større feilmarginer ved valg av kobber enn ved valg av fiber. Men dette vet ikke den igjennomsnittlige bruker. Dem ønsker bare å yte sine mest brukte tjenester kjapt og stabilt. Vist ikke dette er tilfellet ringer såklart den ordinære kunden inn til sin ISP og klager.

    Digitale tjenester som streaming av lyd og video begynner å bli mer og mer krevende. Sumo,NRK ,Canal Digital, Viasat, GET, Telenor, Voddler, Spotify, WIMP og andre nye som begynner å poppe opp leverer høykvalitets streaming i form av full HD eller Høykvalitets bitrate ved lyd tjenester.

    Enda et argument på tjenester som begynner å bli relativt dataintensive er realtime nettapplikasjoner som er kommet for å bli men som også eksploderer. Facebook, Twitter, Pinintrest og mangen flere er i ferd med å migrere over på realtime løsninger noe som vil si: Er det dårlig responstid, dårlig opp hastighet vil løsningene feile markant.

    Jeg selv driver å utvikler realtime løsninger nå ved anmodning fra klient, og jeg kan nevne at løsninger som facebook, google(ja til og med google med realtime søket sitt), twitter og annet kontinuerlig mottar data requests fra javascript frontend løsning som igjen sender respons tilbake. Dvs er du inne ved flere forskjellige sosiale løsninger å sammetid og ikke minst det er duplikat av forholdet flere plasser i en husstand så blir dette dataintensivt. Tenk deg også vist flere i husstanden streamer musikk også. Eller det også noen som spiller på sammetid(spiller man spill, sender man også kontinuerlig(realtime) med tcp/ip requests til server).

    Mye av dette som vi over det igjennomsnitlige vet aner ikke det normale forbruker noenting om hvor mye informasjon som kontinuerlig blir sendt frem og tilbake ved underpanseret på de ulike tjenestene. Så man har da et ikke så veldig opplyst marked, som da egentlig ønsker / behov for å bruke dataintensive tjenester som igjen den siste tiden på verdensbasis eksploderer.

    Og dette er bare privat markedet.......

    Bedrifts markedet derimot der trenger man virkelig å få orden på opp / ned problematikken. Jeg selv jobber veldigmye remote og innen media bransjen. Jobbet med både store og små kunder, og største problemet i media bransjen er fil størrelser. De største medie husene betaler også dyre dommer for fiber tilgang, noen byråer er heller ikke i dekknings området. Ikke noe særlig kostnads effektivt for det norske næringsliv.

    Noen artikler plukket opp rundtom ang. DSL / kobberlinjens død:
    http://www.satellitetoday.com/via/satellitegetspersonal/The-Slow-Death-of-DSL_37524.html

    http://www.media-alliance.org/article.php?id=1675
    http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=555580

    Kan også nevne at flere forbrukere bruker mobilt bredbånd / 4g enn kobberlinja. Har vært en eksplosiv trend m. "Fenomenet" mobilt bredbånd. Selv der sitter jeg nå på 7mbit inn og ut akuratt nå.

    Svar:
    Rekker ikke å svare på dette omfattende innlegget i et vanlig nettmøte - høres ut som du må ta en prat med din leverandør, om han ikke holder det som står i avtalen?
    Besvart: 1. mars 2012 14:51
  59. Utdaterte holdninger

    Spørsmål fra Andreas:

    "Vi trenger ikke bedre veier eller biler i Norge, okse kjerrer er raskt nokk."

    Svar:
    Noen steder trengs bedre veier. Men trenger alle asfaltert vei eller fire felts motorvei helt frem til huset sitt? Og er det fellesskapets oppgave å betale for at alle evt. skal få motorvein helt frem til garasjen?

    Her er hva noen skrev i en kommentar i morges..:

    "Disse gutta skjønner mer om dette enn du noen gang vil forstå er min påstand. Forskjellen er at de er ikke på "men paaaapppa jeg trenger raskere linje for å slå kompisen min i WoW". Det er ingen som vil nekte deg å kjøpe hva du vil om du har råd til det, men skal virkelig samfunnet være med på å lage slike enormt dimensjonerte fibernett for alle som sitter på gutterommet sitt? Hvis du tjener 1mill i året og mener at du har behov for en fiberlinje, javel så legg spenna på bordet og betal for morroa da."
    Besvart: 1. mars 2012 14:53
  60. Regnskap

    Spørsmål fra Lurendreier:

    "Bak de 12 største fiberutbyggerne i Norge står det 135 kommuner og 2 fylkeskommuner. Regnskapene for de to siste årene (2009/2010) viser at fibersatsingen for disse aktørene gitt et negativt resultat før skatt på ca ¾ mrd kroner. Samlede investeringer er trolig 10-11 mrd kroner. De akkumulerte tapene for fiberaktørene passerte i 2010 ca 3 mrd kroner."

    750mil i tap, før skatt. Er dette inkludert investeringer i nettet?

    Og med tanke på at dette er før skatt, er det ikke slik at dette da også kan gi positive utslag med tanke på det skattemessige? Avskrivinger, redusert skatt etc?

    Hvordan ser regnskapet ut hvis man hadde sluttet å investere, og bare brukt eksisterende infrastruktur? Hadde selskapene da tapt penger på å drifte fibernettverkene sine?

    Svar:
    Uff - ta et kurs i bedriftsøkonomi hvis du ha lyst til å diskutere regnskap... Bruker ikke et nettmøte på å gi deg et kurs i 'regnskap for dummies'.

    Nå bare viser du at her har du tilnærmet 'null peiling'...
    Besvart: 1. mars 2012 15:27

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen