Feature
(Bilde: Montasje. Evan Mason, Liang Jieming, Mike Anderson, Teknofil.no)

Ti utrolige våpen mennesker har brukt gjennom historien

Fra antikke flammekastere til halvautomatiske armbrøster.

Krigføring og kamp generelt er ikke spesielt hyggelige saker, men lite har ført til like mye teknologisk nyvinning som behovet for å ta knekken på andre mennesker. I denne artikkelen skal vi se på ti nytenkede og interessante våpen fra forhistorien. De fleste av dem stammer fra antikken, men noen kommer også fra middelalderen eller senere. I mange tilfeller bruker de teknikker og teknologi vi vanligvis ser på som svært moderne.

Halvautomatisk armbrøst

En halvautomatisk armbrøst funnet i en utravning i Kina.
En halvautomatisk armbrøst funnet i en utravning i Kina. Foto: Chinese Siege Warfare: Mechanical Artillery & Siege Weapons of Antiquity" av Liang Jieming (ISBN 981-05-5380-3)

Før man fant opp effektive skytevåpen som brukte krutt, var armbrøsten et favorittvåpen. En armbrøst kunne kanskje ikke skyte like langt som en skikkelig krigsbue, men pilene skytes til gjengjeld ut med svært stor kraft. Ganske nyttig når fienden bruker metallrustning. I tillegg er en ladd armbrøst like skyteklar som en ladd rifle. Du trenger bare å peke, og skyte. Den kanskje største ulempen en armbrøst har er at den tar ganske lang tid å lade, så når du først har skutt pilen din er du sårbar en stund.

Det kom kineserne opp med en finurlig løsning på. De skapte nemlig en halvautomatisk armbrøst som var ekstremt effektiv. Ved hjelp av en spake kunne man lade og avfyre våpenet i én bevegelse, og et magasin på toppen sikret at ammunisjonen alltid var på plass. Ved hjelp av denne armbrøsten kunne man avfyre ti piler på femten sekunder – betydelig raskere enn standardarmbrøsten, hvor en effektiv soldat fikk avfyrt to skudd på ett minutt. Men den var både mindre kraftig og vanskeligere å sikte, så den hadde sine ulemper også. Pilene kunne skytes opp til 120 meter, men var mest effektive innenfor en avstand på 80 meter.

Slik fungerer den halvautomatiske armbrøsten.

Den eldste halvautomatiske armbrøsten man har funnet dateres til år 47 etter Kristus, hvilket betyr at mennesket har hatt halvautomatiske skytevåpen i nesten to tusen år. Senere ble våpenet forbedret av oppfinneren Zhuge Liang, som levde fra år 181-234 etter Kristus. Han utviklet blant annet varianter som kunne skyte flere piler samtidig. Utrolig nok finnes det fotografier av soldater med halvautomatisk armbrøst fra det vi i dag kaller den første kinesisk-japanske krigen, som fant sted fra 1894 til 1895.

Oldtidsraketter

Koreanske hwacha – et mobilt rakettbatteri fra middelalderen.
Koreanske hwacha – et mobilt rakettbatteri fra middelalderen. Foto: Josh Berglund

Kruttet ble oppfunnet i Kina, visstnok av alkymister som forsøkte å finne en oppskrift på evig liv. Den eldste eksisterende oppskriften på krutt stammer fra år 1044. Mange tror at kineserne kun brukte kruttet til fyrverkeri, men det er bare tull. Det tok ikke veldig lang tid før man fant ut at krutt kunne brukes i krig, og kineserne brukte både kanoner, bomber og geværer for å forsvare seg mot invasjoner fra Mongolia. I tillegg brukte de raketter.

Kineserne brukte faktisk en rekke ulike, rakettbaserte våpen – det ene mer fantasifullt enn det andre. Blant annet hadde de et bærbart rakettbatteri som kunne skyte opp til 32 rakettdrevne piler samtidig. Kineserne kunne visstnok gå til kamp med «tusenvis» av slike samtidig – antakeligvis en svært god måte å redusere fiendens antall på, før nærkampen begynte. Den sprøeste varianten er imidlertid huo long chu shui, som betyr noe slikt som «flamme-drage som letter fra vannet». Dette var en stor rakett som inneholdt flere rakettdrevne piler. Raketten ble skutt opp og suste i retning fienden, før neste trinn sendte selve pilene avgårde. Neppe særlig treffsikkert, men wow.

Mythbusters testet Hwacha.

Et av middelalderens mest «moderne» rakettvåpen stammer fra kinesernes naboer i Korea, som på trettenhundretallet klarte å lure til seg kruttets hemmelighet. Det het hwacha, og var et mobilt rakettbatteri med hjul, som kunne skyte opp til 200 rakettpiler samtidig. En hwacha hadde en effektiv avstand på cirka 100 meter. Koreanerne brukte rakettbatteriene sine til å forsvare kysten mot japanske pirater, som var et konstant problem på den tiden. Moderne mobile rakettbatterier bruker omtrent samme design som hwacha, selv om pilene er byttet ut med noe som har litt mer futt.

Sodegarami

To varianter av sodegarami t.v., og sasumata t.h.
To varianter av sodegarami t.v., og sasumata t.h. Foto: Samurai Antique World

Vi holder oss i østen litt til, der vi finner artikkelens eneste våpen spesifikt laget for å ikke drepe den det ble brukt mot. Denne gangen skal vi til Japan, der man hadde et litt unikt problem. Samuraiene nøt nemlig en spesiell status i landet, og det var faktisk en lov som sa at en samurai bare kunne drepes av andre samuraier. Lovens lange arm hadde med andre ord ikke lov til å drepe dem – uansett hvor store forbrytelser de begikk. 

Så hvordan skulle man få bukt med lovløse samuraier uten å drepe dem, og helst uten å bli drept selv? Vel, her kommer soderagami, som betyr «erme-tvinner», inn i bildet. Dette våpenet ser ut som et cirka to meter langt spyd med en slags gaffel på tuppen. Gaffelen er det sentrale elementet her. Samuraiene gikk nemlig kledd i kimonoer, og ved å kjøre gaffelen inn i kimonoen og vri den rundt og rundt, kunne offiserene uskadeliggjøre dem og legge dem i bakken. Vanligvis ble samuraiene arrestert av to offiserer som begge var utstyrt med soderagami, og angrep dem fra hver sin kant. Om begge fikk godt tak var det praktisk talt umulig for samuraien å bevege seg.

Japanerne hadde også et annet våpen designet for å låse folk fast, nemlig Sasumata. Dette fungerer imidlertid på en enklere måte, og brukes mot halsen for å holde folk på avstand eller låse dem fast mot vegger. En moderne variant av dette våpenet er fortsatt i bruk på skoler og offentlige institusjoner, som forsvar mot voldelige personer. Lignende våpen har også eksistert i Europa og andre steder.

Lykteskjold

Illustrasjon av et lykteskjold.
Illustrasjon av et lykteskjold. Foto: Handbuch der Waffenkunde. Das Waffenwesen in seiner historischen Entwicklung vom Beginn des Mittelalters bis zum Ende des 18. Jahrhunderts (1890)

Dette «skjoldet» stammer fra Italia i renessanseperioden, og er rett og slett skjoldenes svar på en sveitsisk lommekniv. Det ble visstnok hovedsakelig brukt av velstående som hadde behov for å komme seg hjem etter en kveld på byen. Hvis du synes Oslo er skummel på nattestid, kan du prise deg lykkelig for at du ikke levde i en storby på 1600-tallet. Å bevege seg utendørs var en risikosport, og hvis du i tillegg var en person som tilsynelatende hadde litt penger – vel, da trengte du beskyttelse.

Lykteskjoldet er en slags kombinasjon av lykt og skjold. Det betyr at personen som bar det hadde lys, som i seg selv var en fin måte å unngå «lyssky» personer på, og skjold. Men han hadde mye mer. Lanterneskjoldet kom i mange forskjellige varianter, og man integrerte alt fra spyd og sverd til slåsshansker. Hvis noen kom for nærme ville personen med skjoldet åpne en slags spjeld for slippe lyset løs og blende motstanderen, samtidig som han brukte skjoldet både til å forsvare seg og slå fra seg.

Lykteskjold på museum i Wien.
Lykteskjold på museum i Wien. Foto: Mike Anderson

Våpenet skal ha blitt brukt i dueller, og det beskrives også utfyllende i datidens fektehåndbøker. Men det var neppe et veldig praktisk våpen, og man regner med at hovedeffekten var psykologisk. Om bæreren hadde trening med våpenet kunne han i det minste påføre motstanderen sår og skader, og på denne tiden var det lett å ende opp med potensielt dødelige infeksjoner i selv ganske harmløse kutt. Så for folk med skumle hensikter var det greiest å vente på neste offer i stedet.

Blide eller valslynge

Tegning av en avansert modell.
Tegning av en avansert modell. Foto: Dictionnaire raisonné de l'architecture française du XIe au XVe siècle (1854–1868)

Katapult er en egen klasse våpen som kaster eller skyter objekter uten bruk av krutt. De ble ofte brukt i beleiringer, og det fantes mange ulike typer katapulter. Våpentypen er svært gammel, og en tidlig vestlig referanse til katapulter stammer fra den greske historikeren Diodorus Siculus, som levde cirka 100 år før Kristus. Han skrev at grekerne hadde oppfunnet en type katapult i 399 før Kristus. Tradisjonelle katapulter ble brukt i omfattende skala så sent som i første verdenskrig, der man brukte mindre katapulter til å slynge håndgranater mot fiendens skyttergraver. Men det var i middelalderen de var mest populære.

Den kraftigste og mest imponerende middelalderkatapulten heter blide (eller valslynge) på norsk, men om du har spilt noen strategispill kjenner du den nok best under det opprinnelig franske navnet «trebuchet». Denne består i bunn og grunn av en stor svingarm festet til et rammeverk. På den ene enden av armen er det et tungt lodd, og på den andre er det et tau som holder prosjektilet i en slynge. Loddet heises opp før avfyring, og når det slippes vil svingarmens bevegelse kaste prosjektilet i retning fiendenes hoder (og murer). Mange varianter var mer avanserte, med flere bevegelige deler. Resultatet var et våpen som kunne slynge prosjektiler på flere hundre kilo avgårde i svært høye hastigheter.

Den største bliden som eksisterer i dag.

Tidenes største blide antas å være Warwolf. Den ble konstruert på ordre fra Kong Edward I, i forbindelse med beleiringen av Stirling Castle under de skotske uavhengighetskrigene på slutten av tolvhundretallet. Bliden var så massiv at man brukte 30 vogner på å flytte delene, og kastet missiler på over 135 kilo med stor presisjon. Skottene ble så redde da de så våpenet at de prøvde å overgi seg, men Edward ville se det i aksjon, så han avslo overgivelsen. Den enorme katapulten var like effektiv som han hadde håpet, og raserte store deler av slottsmuren.

Bli med til neste side, der du blant annet finner flere beleiringsvåpen, og et finurlig forsvarsvåpen

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen